Forskerne p? Naturhistorisk museum ved UiO er blant de f?rste i verden ?som begynte ? analysere spermier for ? l?re mer om evolusjon og atferd ?hos fugler.
– For ? forst? utroskap hos arter, er det ikke nok ? tolke DNA. Vi m? ogs? se p? spermienes form og atferd. Spermieforskning har ?pnet en helt ?ny verd-en for oss, forteller professor Jan T. Lifjeld.
Han er atferds?kolog og ble i sin tid l?rt opp ved Rettsmedisinsk institutt til ? bruke DNA-profiler for ? avgj?re hvem som er faren.
Et av sp?rsm?lene han n? stiller seg, er om det er hunnen som velger hannen eller om det er egget som velger spermien.
Stadig nye rekorder. Lifjeld har funnet en klar sammenheng mellom utroskap og hvordan spermiene ser ut.
– Spermiene utsettes for en knallhard konkurr-anse. Variasjonen i formen og st?rrelsen til spermiene er mindre hos utro arter enn hos de artene der hunnen bare parer seg med én hann.
I dag sv?mmer de raskeste spermiene mot egget med en hastighet p? nesten 0,2 millimeter i sekundet. Takket v?re konkurransen blir spermiene enten lengre eller raskere. For ? vinne m? de stadig sl? VM-rekorden.
– Vi lurer p? hvorfor evolusjonen noen ganger frembringer lengre spermier og andre ganger spermier med h?yere hastigheter. Lange spermier sv?mmer ikke fortere, men de inneholder mer energi, og de lever trolig lenger.
Variasjonen i spermienes lengde er st?rst hos dompap og fossekall.
– Disse fuglene er de mest trofaste fugleartene vi kjenner. Da trenger ikke hannene konkurransedyktige spermier s? lenge de er i stand til ? befrukte eggene.
Hos dompapen varierer spermielengden med nesten ti prosent. Spermievariasjonen hos l?vsangere er bare 2,5 prosent, mens gransangeren, som er notorisk utro, bare har en spermievariasjon p? én prosent.
Enorm spermiebank
Med Lifjeld i spissen har forskergruppen hans allerede samlet inn 9000 spermiepr?ver fra fugler. De lagres i formalin i museets spermiebank.
Forskerne tar ogs? videomikroskopibilder av levende spermier, allerede ett minutt etter at fuglen er melket for s?d.
– Da kan vi se p? hastigheten til spermiene og hvordan de beveger seg, forklarer Lars Erik Johannessen p? Seksjon for konserverings- og forskningsteknikk ved NHM.
Spermiene er sv?rt ulike fra art til art. Hos spurvefugler ser de ut som en tynn korketrekker. De spinner rundt sin lengdeakse og borer seg frem igjennom v?sken. Hos andre fugler ser spermiene mer ut som rumpetroll. De bukter seg frem ved ? sl? med halen. Noen spermier har tykt hode. Andre ganger er hodet sylinderformet.
Forskerne har spesielt samlet inn spermier fra spurvefugler og har i dag spermiepr?ver fra 400 arter. Spurvefugler utgj?r over halvparten av verdens fuglearter.
– Vi er den f?rste fugleavdelingen ved et museum som bygger opp en spermiesamling. Vi f?r ogs? tilsendt spermier fra ornitologer i utlandet. Denne samlingen skal bli min arv til museet, ?nsker Lifjeld.
L?ser mysterier
Professoren har allerede brukt spermiepr?vene til ? knuse en hypotese om at tropiske fugler er mer monogame enn fugler fra tempererte str?k.
– Det betyr at utroskap ikke har noe med temperaturforholdene ? gj?re.
Ornitologene lurer ogs? p? hvorfor noen arter er monogame, mens andre er promisku?se.
– N?kkelen er ? forklare hvilke genetiske fordeler hunnene har av ? pare seg med en eller flere hanner. Vi ser et m?nster der behovet for et allsidig immunforsvar driver opp frekvensen p? utroskap. Det ser ut til at de artene som er mer utsatt for parasitter og sykdommer, ogs? er mer promisku?se.
Tilpasset hunnens anatomi
Spermiene utvikler seg i takt med endringene i hunnens kj?nnskanal.
– St?rrelsen p? spermiene m? tilpasse seg st?rrelsen p? hunnens spermielager. Hunnen er n?kkelen. Vi m? derfor forst? hunnens fysiologi og anatomi for ? forst? variasjonen til spermier.
Melissah Mary Rowe i gruppen Evolusjon?r kj?nnsforskning p? NHM har f?tt sju millioner kroner av 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det for ? forske p? bakterier i fuglenes s?dv?ske.
– Spermier m? v?re beskyttet mot bakterier, og hunnen m? v?re beskyttet mot fremmedlegemer i kj?nnskanalen sin. Sp?rsm?let er hva som ligger av farer i paringen og hvilket immunsystem hunnen har for ? kunne forsvare seg mot eventuelle sykdomsorganismer. Spermiene m? ogs? kunne forsvare seg mot bakterieangrep. Denne forskningen er relevant for ? kunne forst? veneriske sykdommer.
– Hva kan vi ellers l?re av spermieforskning p? fugler?
– Kunnskap om spermier er viktig for ? forst? den store variasjonen i reproduksjonsstrategier. Kj?nnet formering er ogs? viktig for ? forst? livet p? jorda og biologisk mangfold. Mange er opptatt av ? skille mellom dyr og mennesker, men vi m? se p? oss mennesker som et evolusjon?rt produkt. Dette perspektivet forsvinner lett om vi bare forsker p? mennesker. Vi leter etter de generelle m?nstrene i spermienes biologi. Denne forskningen har derfor ogs? betydning for ? forst? oss mennesker, p?peker Lifjeld.
?
?
?
?
?