Da undervisningen ved Det medisinske fakultet startet opp, var det n?dvendig ? f? p? plass en instrumentsamling for studenter og l?rere. Uten de riktige kirurgiske instrumentene og apparatene – ingen undervisning av landets kommende leger og kirurger.
Universitetet begynte ganske raskt ? f?re protokoll over instrumentene som ble brukt i undervisningen – den s?kalte ?Fortegnelse over Det Kongl. Norske Frederiks Universitet. Samling af chirurgiske Instrumenter. Begynt 1828?.
Silke, skinn og fl?yel
– Mange forskjellige apparater og instrumenter ble kj?pt inn fra norske og utenlandske instrumentmakere, mest fra Frankrike og Tyskland, forteller Ragnhild Dannevig ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie p? Universitetet i Oslo. Hun leder arbeidet med ? bygge opp samlingen av medisinske instrumenter.??
For hundre ?r siden ble samlingen pakket ned, og har siden v?rt p? vandring mellom ulike bestyrere, bygg og institusjoner. Samlingen kan ha best?tt av s? mange som 3500 gjenstander p? det meste. I dag er det rundt 600 gjenstander igjen p? universitetet.
Pessar av tinn: Siste halvdel av 1800-tallet var pessarets gullalder - pessaren kunne nemlig rette ut feilstillinger i livmoren.?
Nitid arbeid
Hver enkelt gjenstand blir registret, m?lt, fotografert og dokumentert. Og for at de gamle instrumentene ikke skal forvitre, blir de pakket i syrefritt silkepapir og lagt i syrefrie spesialkasser i m?rke rom i museets magasin.
Men det kanskje st?rste og mest utfordrende arbeidet er likevel ? finne ut hva gjenstandene er og hva de ble brukt til.
– Opplysningene fra katalognedtegnelsene forteller oss riktignok hva gjenstandene het og n?r de ble registrert, men ikke hva de ble brukt til, av hvem og p? hvilken m?te. Hva er for eksempel en paracentesen?l, en Urethrotomer, eller et redskap til portecaustique?
All informasjonen samles i museets database. – Databasen vil etter hvert omfatte et stort og rikt kildemateriale for forskere i framtiden. Men ogs? andre kan f? glede av samlingen: All informasjon om gjenstandene som legges inn, b?de?i form av bilder, lyd og tekst,?vil bli s?kbar for?alle universitetets ansatte og studenter, opplyser Dannevig.
Instrumentsamlingen var opprinnelig en brukssamling og ikke en klassisk museumssamling ment for framvisning. – I dag har samlingen stor museal verdi. Den viser oss hvordan utviklingen har g?tt i retning av stadig mer spesialiserte instrumenter, fra den eldre medisinens ?relating, koppsetting og trepanasjon til avanserte, kirurgiske instrumenter mot slutten av 1800-tallet.?