Norge og Sverige skiller seg fra andre land i Europa ved at barna er ekstremt avanserte, utforsker Internett fra tidlig alder og f?r mye frihet. Men det er ogs? en del negative utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Norske barn ligger blant annet p? topp i digital mobbing.
Det viser omfattende unders?kelser fra 33 land i Europa, hvor 150 forskere har deltatt.
Forskerne har intervjuet mer enn 25 000 barn i alderen ni til 16 ?r, samt én av deres foreldre. En tverrfaglig gruppe forskere har 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et for ? kunne gi barn, foreldre, skoleverk og myndigheter riktige retningslinjer for og bedre forst?else av barns bruk av Internett – og i mange tilfeller – rette opp i feilantakelser og gi foreldrene mer innsikt i barnas liv p? nett.?
I en klasse for seg
En stor del av prosjektet ?EU Kids Online?, som n? g?r mot slutten, unders?ker likheter og forskjeller mellom de europeiske landene. Norden og Nederland skiller seg klart ut: Barna her er sv?rt erfarne nettverksbrukere.
Foreldre i disse landene har en m?te ? forholde seg til barna p?, som gj?r at de f?r lov til ? utforske og utvikle seg mer p? nett.
– Selvstendig utvikling henger sammen med hvordan vi oppdrar barn generelt. Det f?rer til at barna ogs? klarer ? utnytte mulighetene p? nettet bedre. Kontrasten er stor for eksempel til Storbritannia, der foreldrene er sv?rt restriktive. Britiske barn bruker nettet innenfor snevre og kontrollerte rammer, og barna scorer d?rligere p? digital kreativitet; de klarer ikke ? utnytte de positive mulighetene nettet byr p?, forteller f?rsteamanuensis i medievitenskap Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.
?EU Kids Online? er verdens st?rste forskningsprosjekt p? barn og medier. Staksrud har v?rt med fra starten av prosjektet i 2006 og er med i ledelsen.
– Er det utelukkende positivt at norske barn f?r s? mye frihet til ? utforske nettet?
– Jo mer barna gj?r og opplever p? Internett, jo st?rre risiko er det. Men det er ogs? stor sannsynlighet for at barna l?rer seg ? mestre den. Risiko er ikke det samme som skade. Vi vet ogs? at det hjelper hvis foreldrene er flinke til ? involvere seg og snakke med barna, slik at de f?r utnyttet mulighetene bedre. ?
Mobberen mobbes
Det som imidlertid bekymrer Staksrud, er at Norge ligger h?yt p? statistikken over digital mobbing, til tross for nasjonale tiltak og antimobbe-kampanjer.
Vi tenker ofte at det er den sterke som mobber, men dette er ikke alltid tilfellet, mener Staksrud.
– Da vi jobbet med analysen av digital mobbing, fant vi at den som mobber, sv?rt ofte blir mobbet p? nett selv. Vi ser ogs? at det er en sterk og urovekkende sammenheng mellom dem som mobber og andre type problemer og s?rbarhet. For eksempel er det en sammenheng mellom det ? mobbe og det ? opps?ke pro-selvmordssider p? nett.
Medieviteren r?der behandlingsinstitusjoner, l?rere og alle som jobber med barn og unge, til ogs? ? ta vare p? mobberen. Mobberen trenger ogs? hjelp.
Linda Beckman, forsker i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Karlstad, har skrevet doktorgrad om barn og mobbing, og er enig i at de som mobber og blir mobbet, s?kalte bully-victims, er spesielt s?rbare.?
– Barn som b?de mobber og blir mobbet, finnes b?de p? nettet og i det virkelige liv. Det er riktig at denne gruppen ofte ikke har det bra. De kan ofte bli innadvendte, utagerende eller utvikle kognitive vansker.
Beckmans forskning viser ogs? at psykosomatiske problemer, alts? kroppslige plager som man ikke finner fysiske ?rsaker til, var mer utbredt hos bully-victims enn hos andre.
S?ker skadelig innhold
Norske barn ligger ogs? p? topp i Europa n?r det gjelder skadelig brukergenerert innhold. Det gjelder s?rlig nettsider som forherliger og oppfordrer til selvmord, anoreksi, selvskading og hat.
– Vi har lagt ned mye arbeid i ? forst? hvorfor barn opps?ker slike sider, men har forel?pig ikke kommet frem til et ordentlig svar. Er barna nysgjerrige, tenker de faktisk ? ta livet sitt eller skade seg selv? God Internettilgang og mindre restriksjoner fra foreldrene sammenliknet med andre land, er noe av ?rsaken. Men det forklarer ikke alt. Hvorfor er vi s? forskjellige fra Danmark og Sverige, for eksempel? undrer Staksrud.
En fersk unders?kelse, ?Net Children Go Mobile?, fra ni forskjellige land, viser at stadig flere s?ker seg til skadelige sider. Og m?nsteret er klart: Jenter bes?ker flest sider som promoterer anoreksi og selvskading, mens gutter blir mest eksponert for sider som inneholder hat eller selvmord.?
– Burde foreldre involvere seg mer?
– Ja, men p? riktig m?te. Vi vet at den kontinuerlige dialogen mellom foreldre og barn hjelper og er med p? ? bygge digital motstandskraft og evner til ? h?ndtere det de m?ter p? nettet. De voksne m? ikke bare sp?rre barna: Hvordan har du hatt det p? skolen i dag, men ogs?: Hvordan har du hatt det p? Internett i dag? mener Staksrud.
Beckman mener ogs? foreldre burde engasjere seg.
– Men iblant tror jeg vi voksne glemmer at det ikke handler om to separate liv for barna. Det er ikke nettet versus det virkelige. Det er det samme livet. Forbyr vi barna mobiltelefoner eller tilgang til Internett, kan det ogs? hindre dem i ? ha kontakt med venner.
Beckman mener ogs? det er forskjell p? risiko og skade.
– Barn er nysgjerrige p? det som er tabu. Vi kan ikke, og skal ikke, beskytte barn mot alle farer i livet, men vi kan l?re barna ? h?ndtere risikosituasjoner, slik at de vet hva de skal gj?re dersom de blir utsatt for noe, akkurat slik vi l?rer dem i det vanlige livet. Det er viktig at barn t?r ? fortelle om det som skjer p? nettet, for det handler mye om skyld og skam. Mange barn tar p? seg skylden dersom de blir utsatt for noe f?lt, ogs? i det virkelige liv.
Staksrud understreker at de fleste barn ikke opplever f?le ting p? nett. Men for ? utvikle digital motstandskraft, er det viktig at barna f?r erfaring i ? h?ndtere risikosituasjoner; at de ber om hjelp, snakker med noen eller at de er aktive selv – blokkerer folk eller endrer personverninnstillingen p? pc-en eller mobilen for eksempel.
– P? dette feltet ser vi at Norge gj?r det d?rlig. Vi vet ogs? at foreldrenes interesse for barns internettliv daler etter hvert som barna blir eldre. N?r de kanskje trenger det mest, som i ten?rene, bryr gjerne foreldrene seg mer om livet utenfor barnas digitale arena, sier Staksrud.
Lettere ? v?re seg selv p? nett
I unders?kelsen kom det ogs? frem at 27 prosent av alle norske barn mellom 11 og 16 ?r synes det er lettere ? prate om private ting p? Internett enn utenfor.
Over halvparten mener i tillegg det er lettere ? v?re seg selv p? Internett enn utenfor.
– Det er veldig interessant, for det sier noe om hvor viktig Internett er i barns liv. Om foreldrene virkelig skal forst? hvem barna er, m? de ogs? forst? hvem de er p? Internett. Det er der barna f?ler de kan v?re seg selv, det er der de ofte er med venner og f?r tilbakemeldinger, og ingen kan se at de r?dmer eller har f?tt en kvise. De kan ?ve seg sosialt p? Internett, og blir gjerne forf?rt av tilbakemeldingene. Selvpresentasjonen og den redigerte versjonen av seg selv st?r sentralt, og bevisstheten rundt n?r og hva en skal legge ut. Det er en veldig sterk iscenesettelseseffekt. Men det er ogs? dette som gj?r at barna kan bli mer s?rbare for mobbing og trakassering fra andre, presiserer Staksrud.
Skylapper
Tradisjonelt har det v?rt store utfordringer ved ? forske p? barn og medier. Ofte er forskningen utf?rt p? et lite utvalg, eller forskerne har spurt foreldrene om hva barna gj?r, f?ler og tenker.
– Barn har sitt eget liv som foreldrene ikke vet om. I s?rlig grad gjelder dette medie- og Internettbruk. S? metodisk sett blir det nyttel?st ? sp?rre foreldrene. Vi ser at det er store sprik mellom hva foreldrene og barna svarer. I 2010 s? vi for eksempel at 60 prosent av norske foreldrene til barn som blir mobbet p? nettet, opplyste at barna deres ikke ble mobbet.
Styrken til dette prosjektet er at det ogs? unders?ker barns Internettbruk i store, representative unders?kelser, mener Staksrud.?
– ? f? p?litelig statistikk som kan fortelle oss noe om ?rsaker, virkning og sammenhenger, er viktig for ? kunne utvikle kunnskap og bidra til konkrete r?d og retningslinjer for hvordan barnas bruk av Internett kan bli s? trygg som mulig. Vi opplever mye usikkerhet og et enormt informasjonsbehov fra foreldre, skole og offentlige etater.
– I tillegg er det akt?rer som bruker p?stander om barn og Internettbruk som en brekkstang for ? f? til ulike reguleringer og lover som de gjerne ?nsker av andre grunner, men som ikke n?dvendigvis hjelper barn. Derfor er b?de forskningen og formidlingen p? dette omr?det s? viktig.