Tenk deg at du er etterretningssjefen i det amerikanske forsvaret rett forut for invasjonen i Irak i 2003. Du har en mengde etterretningsanalyser for ? finne ut av om Saddam Hussain har masse?deleggelsesv?pen eller ei. Du har tilgang til satellittbilder og dr?ssevis med informasjon fra spioner og avhoppere. Hver av kildene er befengt med en st?rre eller mindre grad av usikkerhet. Noen bevis er mer p?litelige enn andre.
Informasjonsmengden er s? enorm at ingen har mulighet til ? skaffe seg en samlet oversikt. Du m? derfor la en datamaskin tolke all informasjonen du legger inn.
Den ene hypotesen din er at Saddam har masse?deleggelsesv?pen. Den andre hypotesen er det motsatte. Oppgaven din er ? finne den hypotesen som virker mest korrekt.
Den amerikanske etterretningssjefen bommet. Han slo feilaktig fast at Saddam hadde masse?deleggelsesv?pen.
– Dagens etterretningsanalyse baseres ofte p? informasjon med betydelig grad av uvisshet. Etterretningsanalytikere sliter hele tiden med p?liteligheten til et indisium. Kildene kan v?re up?litelige eller direkte villedende. N?r etterretningen i et land skal pr?ve ? finne ut av hva et annet land planlegger, m? det tas hensyn til hvor troverdig informasjonen er, poengterer professor Audun J?sang p? Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
Det gj?r det ikke enklere at opplysningene ofte er ufullstendige og at indisiene til dels kan ?v?re motstridende.
– Det er derfor viktig ? vurdere all informasjon, bevis, fakta og indisier p? en m?te som reflekterer denne situasjonen.
Den nye logikken
Audun J?sang har utviklet en helt ny type matematisk logikk som kan gj?re etterretningsarbeid bedre til ? h?ndtere uklare bevis og samtidig peke ut hvilke omr?der i etterretningen som b?r unders?kes n?rmere.
Den nye etterretningsanalysen er basert p? subjektiv logikk. Dette er en type logikk som eksplisitt kan h?ndtere uvisshet, noe som gj?r det mulig ? lage langt mer realistiske etterretningsmodeller enn med dagens tolkningsmetoder.
I dagens etterretningssystemer m? alle indisiene vektlegges med en viss sannsynlighet. J?sang p?peker at dette ikke er nok. Han mener det ogs? er n?dvendig ? ha med et anslag p? hvor stor visshet sannsynligheten har.
– Det at en sannsynlighet i seg selv kan v?re uviss, er uvant for de fleste.
Vissheten
Anta at etterretningsagenten ansl?r sannsynligheten for to ulike hendelser til femti prosent. Selv om sannsynligheten er den samme, kan likevel vissheten og uvissheten v?re forskjellige.
Hvis du skal kaste mynt eller krone, er sannsynligheten femti prosent for at du f?r krone. Vissheten er sv?rt stor for at sannsynlighetsanslaget er riktig. Hvis myntene ikke inneholder skjevheter eller annet lureri, er vissheten hundre prosent.
Sannsynligheten kan ogs? v?re femti prosent for at Oswald skj?t Kennedy i 1962, men denne sannsynligheten er befengt med stor uvisshet. Selv om sannsynligheten ogs? her settes til femti prosent, er uvissheten stor for at sannsynlighetsanslaget er feil.
Tallfester uvissheten
US ARMY: Professor Audun J?sang har beskrevet en flunkende ny logikk som kan bedre etterretningen verden over. US Army st?tter forskningen hans med to millioner kroner. Foto: Yngve Vogt
Det er nettopp slike ting etterretningsfolk sliter med. De m? ta hensyn til uvissheten, men det finnes ingen verkt?y for etterretningsanalyse som tar hensyn til graden av uvisshet ved de enkelte sannsynlighetene.
Med subjektiv logikk er det mulig ? tallfeste vissheten og uvissheten til alle sannsynlighetsanslagene.
– Hvis man ikke gj?r dette, feies uvissheten under teppet. Vi mennesker er fastl?ste med forutinntatte meninger og g?r i vante spor. Vi klarer ikke ? se objektivt. Hadde amerikanerne brukt den nye, matematiske logikken, hadde de sett at uvissheten om hvorvidt Saddam hadde masse?deleggelsesv?pen eller ei, var for stor, poengterer J?sang.
For ? uttrykke uvissheten i svarene, har statistikere et verkt?y som kalles konfidensintervall. Et konfidensintervall beskriver sannsynligheten for at en viss ting skal skje innenfor et visst intervall. Men det finnes ingen verkt?y som enkelt kan h?ndtere konfidensintervall som input-argumenter i komplekse modeller. Som regel brukes konfidensintervall bare til ? presentere resultatene med.
I dag m? alle input-argumentene i etterretningsmodeller angis med en viss sannsynlighet, selv om tallet er uvisst.
– Det de egentlig burde si, er at ?dette vet vi ikke?. Men slike input-argumenter er ikke tillatt
i klassiske analyseverkt?y. Med subjektiv logikk er det lov ? la input-argumentene v?re fullstendig uvisse og gj?re beregninger med disse sannsynlighetene, selv om de er befengt med uvisshet.
Matematisk repertoar
Vissheten og uvissheten til de enkelte sannsynligheter kan representeres i trekanter, der den horisontale linjen sier hvor stor sannsynligheten er og den vertikale h?yden sier hvor uviss sannsynligheten er.
For ? kunne beskrive situasjoner arbeider Audun J?sang n? med ? utvide repertoaret av matematiske operat?rer, slike som snitt og union, og hvordan disse matematiske operat?rene kan kombineres.
Ved ? poengtere uvissheten i input-argumentene, kan beslutningstakerne se graden av uvisshet i analyser for bedre ? kunne ta riktigere beslutninger. Hvis resultatet er befengt med stor uvisshet, vil man ikke ta store, viktige beslutninger, men kanskje bestille mer etterretning i stedet.
– N?r vi implementerer logikken v?r, kan vi se hvilke sider av teorien som er mangelfulle og som m? strammes opp. Hadde amerikanerne hatt dette verkt?yet, ville de kanskje funnet ut at det hadde v?rt for stor grad av uvisshet rundt hypotesen om at Saddam hadde masse?deleggelsesv?pen f?r de hadde tatt en s? stor beslutning som ? invadere Irak. Hvis man ikke tar hensyn til uvissheten bak indisiene, kunne analyseverkt?yet feilaktig konkludere med en klar sannsynlighet for at Saddam hadde masse?deleggelsesv?pen.
Hele poenget er:
– For ? vurdere alle indisiene opp imot hverandre, er det viktig ? beskrive uvissheten rundt hvert enkelt indisium. Hvis ikke risikerer man at et bevis med stor uvisshet blir sammenlignet med et bevis med stor visshet. Man m? v?re varsom med ? ta store, viktige beslutninger hvis resultatene har stor grad av uvisshet.
J?sang poengterer at teorien hans er tilstrekkelig utviklet til ? kunne tilpasses analyseverkt?y.
Etterretningen: Anvendbart
E-tjenesten p? Lutvann har vist interesse for den nye, matematiske logikken, men etterretningsagenten som hadde satt seg inn i teorien, ?nsket ikke ? uttale seg til Apollon.
Etterretningsagenten henviste Apollon til dekan Tore Pedersen, som er sjef for Senter for etterretningsstudier p? Forsvarets etterretningsh?gskole. Han gj?r Apollon oppmerksom p? at han bare vil uttale seg p? et helt generelt, akademisk grunnlag:
– Subjektiv logikk kan brukes til ? forst? komplekse problemer som har et stort innslag av subjektivitet og usikkerhet, svarer Tore Pedersen i en epost til Apollon.
US Army er interessert
Amerikansk etterretning bruker i dag et analyserammeverk som kalles ACH. US Army Research Lab, som er det amerikanske svaret p? Forsvarets forskningsinstitutt p? Kjeller, st?tter UiO-forskningen med to millioner kroner for ? unders?ke hvordan de kan implementere subjektiv logikk i etterretningsanalysen deres.
– Subjektiv logikk har, gjennom ? innlemme uvisshet, et potensial til ? revolusjonere automatiserte sannsynlighetsresonnementer og bedre etterretningsarbeidet. Metoden kan gj?re det mulig for beslutningstakeren ? forst? n?r svarene inneholder for mye uvisshet og n?r det er n?dvendig ? samle inn mer informasjon. Vi trenger fortsatt svar p? en rekke fundamentale sp?rsm?l. US Army Research Lab 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er derfor med professor J?sang gjennom prosjektet ?Advanced Belief Reasoning in Intelligens? for ? kunne sl? fast om og hvordan ideen hans lar seg realisere, poengterer Dr. Lance Kaplan i avdelingen Networked Sensing & Fusion Branch i US Army Research Laboratory.