Bedre og tryggere mat og nye og mer effektive medisiner og 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 er noen av de mange gevinstene forskningsdekan Svein St?len p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO ser for seg n?r det nye nasjonale senteret for digitalt liv er i gang neste ?r. Senteret vil bli en del av den nye bioteknologisatsingen i Norge.
En av de store ideene med senteret er, ikke bare ? forske p? tvers av institusjonene, men ogs? ? bryte de metodiske barrierene i vitenskapen. Biologer og medisinere skal n? forske tett sammen med b?de matematikere, informatikere og statistikere i grenselandet mellom alt fra genetikk og bioteknologi til matematiske beregninger og h?ndtering av store datamengder.
Senteret skal gi en dypere forst?else av livsprosesser, ?kosystemer og hvordan smitte og epidemier sprer seg, og v?re med p? ? utvikle nye og mer effektive medisiner tilpasset den enkelte pasient.
Etter det Apollon erfarer vil 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det i begynnelsen av oktober offentliggj?re at det nye forskningssenteret skal drives i fellesskap av universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim.
– N?r oljen tar slutt, kan bioteknologien bli det nye ?konomiske lokomotivet i Norge. Vi ?nsker der- for ? jobbe tett mot industrien. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det spytter inn 250 millioner kroner, men vi forventer ? mangedoble verdien ved at n?ringslivet blir styrket og f?r fortrinn innenfor b?de ern?ringsvitenskap, akvakultur og helse, forteller Svein St?len, som har f?tt den tiltenkte rollen som styreleder i det nye senteret.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分sdekan Hilde Nebb p? Det medisinske fakultet sier det nye senteret kan bli en av spyd-spissene innen livsvitenskapssatsingen ved UiO.
– DNA er livets programvare. Takket v?re genteknologien og syntetisk biologi, er det n? mulig ? manipulere DNA, akkurat som det er mulig ? redigere programvaren i datamaskinen, forteller Hilde Nebb.
200 000 ganger raskere
Da genomet til mennesket ble kartlagt for ti ?r siden, tok arbeidet ti ?r og kostet like mye som et romfartsprogram. Tusenvis av forskere m?tte tr? til. Selv om genomet var hentet fra ett individ, ble det referansegenom for hele menneskeheten.
I dag er de beste sekvenseringsmaskinene blitt s? gode at en enkelt maskin kan fullsekvensere
18 000 genomer p? ett ?r. Det er et snitt p? femti om dagen. Eller for ? si det p? en annen m?te: Tid-en det tar ? kartlegge ett genom, er i dag nesten 200 000 ganger raskere enn for bare ti ?r siden.
Persontilpasset medisin
Kartleggingen av gen- omer krever enorme mengder lagringsplass p? datamaskinen. De stadig bedre sekvenserings- mulighetene kan gi forskerne helt nye svar innen b?de medisin og den biologiske forst?elsen av livet.
– Takket v?re tilgangen til smarte computere og store mengder data, har vi n? muligheten til ? se helt nye sammenhenger som den menneskelige hjerne ikke hadde klart alene. Dette ?pner muligheten for ? dele opp diagnoser i mange undergrupper og skreddersy behandlingen med persontilpasset medisin. Vi vil n? bli i stand til ? vite hva som for?rsaker sykdommer og hvilke sykdommer du kan f?. Da kan du f? forebyggende medisin, poengterer professor Dag Undlien p? Avdeling for medisinsk genetikk ved Institutt for klinisk medisin.
Mange medisiner er ikke effektive nok, spesielt for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske lidelser og immunsykdommer.
– For ? finne den genetiske forklaringen p? sykdommer, trengs det statistiske tolkninger av store mengder DNA og pasientinformasjon. Genforsk-ningen vil gj?re det mulig ? finne den optimale mengden medisiner til den enkelte pasient og gj?re det lettere ? vurdere om den enkelte pasient skal behandles eller ei.
Forskerne vil ogs? kunne analysere hvordan man kan oppdage, beskytte seg mot, behandle og h?ndtere infeksjonssykdommer og pandemier.
Og de vil ikke minst forske p? og forst? kompleksiteten i livet. Da m? de lage matematiske modeller av b?de celler og DNA-molekylet, samt atommodeller av sm? deler av DNA for ? kunne se hvordan DNA reparerer seg selv.
– Det beste med det nye forskningssenteret er at beregningstunge fag blir trukket inn i biologien. Jeg har derfor et stort h?p om at senteret skal dyrke frem talenter og velskolerte folk, som b?de kan informatikk, matematikk, statistikk og biologi, og som kan l?se moderne biologiske og medisinske problemer der store data blir helt dominerende, forteller Dag Undlien.
Fra torsk til pest
Professor Kjetill S. Jakobsen ved Senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese (CEES), som har v?rt en av hovedmennene bak sekvenseringen av torskens genom, har store forh?pninger til det nye nasjonale senteret for digitalt liv.
– Med DNA-sekvensering kan vi unders?ke tusenvis av individer og stille oss sp?rsm?lene hvorfor torsken har den atferden den har, hvorfor torskestammer har ulik atferd og hvorfor Barentshavskreien sv?mmer s?rover til Lofoten for ? gyte, mens den lokale kysttorsken holder seg langs kysten, forteller Jakobsen.
I det nye DNA-laboratoriet til 18 millioner kroner, som Jakobsen ?pnet sammen med professor Nils Christian Stenseth i v?r, er det n? mulig ? analysere forhistoriske DNA-rester. Laboratoriet, som er det st?rste i sitt slag i Europa, genererer enorme mengder data.
– Med DNA-analyser av pestbakterier og smittedyr kan vi f? nye svar p? hvor pesten kom fra, hvor- dan mutasjoner f?rer til farlige bakterier, hva som skulle til for ? f? utbrudd og hvorfor pesten bare smitter i visse perioder. Og n?r det nasjonale senteret for digitalt liv er p? plass, kan vi bruke matematiske modeller til b?de ? sammenligne DNA-endringene i pestbakteriene fra 1200-tallet og frem til i dag, og hvordan torske-DNA-et har endret seg fra slutten av attenhundretallet, lenge f?r det industrielle fisket begynte, og frem til i dag, forteller Jakobsen.
Som om dette ikke er nok, har biologene n? for f?rste gang ogs? muligheten til ? unders?ke om den gamle antakelsen at DNA-et er likt i alle cellene v?re, stemmer eller ei.
– Det er velkjent at DNA endrer seg i kreftceller, men det kan tenkes at det er mikroforskjeller i DNA i friske celler. Metodene vi har hatt til n?, har v?rt for un?yaktige. N? har vi omsider muligheten til ? se om det er individuelle forskjeller i cellene v?re, poengterer Jakobsen.