I prosjektet Overheating studerer antropologar dei lokale konsekvensane av globaliseringa.
?Alt g?r s? fort i v?re dager?, sukka den folkekj?re trubaduren Odd B?rretzen allereie i 1995. ?Ikke bare tiden, ikke bare flyet til Amerika, biler, tog og b?ter, ikke bare musikk.? Dei eldre humra og kjende seg att, og dei yngre smilte og tykte synd i dei gamle som ikkje greidde ? f?lgje med i tida.
Men no er det ting som tyder p? at B?rretzen ikkje berre gav uttrykk for kjenslene til ein gammal mann, men for ei heilt objektiv utvikling: Alt g?r faktisk fortare enn f?r, og ikkje berre det, det akselererer. Det er utgangspunktet for forskingsprosjektet Overheating, som blir leia av professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.
? Korleis oppfattar folk i ulike lokalsamfunn dei akselererte endringane, og korleis reagerer dei? Kven kan dei legge skulda p?, og kva kan dei gjere?
Slik oppsummerer Hylland Eriksen Overheating-prosjektet.
Dei tre krisene
Som utgangspunkt for prosjektet har forskarane identifisert tre store, globale prosessar som p?verkar lokalsamfunn p? alle kontinent. Dei tre prosessane er endringar i klima og milj? som resultat av menneskeleg aktivitet, ?konomisk uvisse og korleis menneske skapar kultur og identitet midt i store endringar.
? Dei tre prosessane ligg framleis som ein undertittel i prosjektet, men vi snakkar i aukande grad om akselererte endringar, og ikkje alltid med utgangspunkt i kriseomgrepet. Endringane kan ha b?de gode og d?rlege sider, seier han.
Namnet Overheating peikar alts? ikkje f?rst og fremst p? den globale oppvarminga, sj?lv om den ogs? er ein del av prosjektet. Det dreier seg meir om friksjonen som oppst?r n?r endringar skjer fortare og fortare og lokalsamfunn over heile verda strevar med ? forst? kva endringane har ? seie for dei. For ? svare p? sp?rsm?let tek forskarane i bruk antropologiens metode: Snakke med folk om liva dei lever der dei er.
Kol og korallar
Hylland Eriksen sitt eige feltarbeid g?r f?re seg i byen Gladstone, som ligg p? austkysten av Australia. Gladstone er verdas fjerde st?rste koleksporthamn, og ligg dessutan n?r Det store barriererevet, verdas st?rste korallrev og ein del av Unescos verdsarv. Kolindustrien skapar vekst og arbeidsplassar, men prisen er eit landskap som blir endra av gruveverksemd, fisk som blir forgifta, eit urfolk som m? gje opp tradisjonelle landrettar, og eit korallrev som f?r forringa verdi som turistattraksjon og ?kosystem – for ? nemne noko. Den tilsynelatande innebygde motsetnaden mellom ?konomisk vekst og berekraft er sentral i mange av delprosjekta i Overheating.
? Kolindustrien skapar store problem, men trekker samtidig inn mykje pengar. Dei fleste i Gladstone har industrijobbar. Men der finst ogs? lokale milj?aktivistar som gjerne vil gjere noko, og som opplever at dei ikkje blir sett av den nasjonale, australske milj?r?rsla, som dei meiner er meir oppteken av ? redde verda og mindre oppteken av lokale industrisamfunn. Det som er bra for den australske ?konomien som heilskap, er dessutan ikkje n?dvendigvis bra for lokale stader, seier Hylland Eriksen.
Forskarane i Overheating utf?rer sine eigne forskingsprosjekt over heile verda, fr? landoppkj?p i Sierra Leone til oljesandomr?da i Canada og smeltande isbrear og vassmangel i Peru. I kvart lokalsamfunnet m? forskarane opps?ke akt?rar p? alle sider av konfliktane.
? Vi snakkar med beslutningstakarar, som politikarar og sentrale n?ringslivsakt?rar – i mitt tilfelle vil det seie eit stort, australsk kraftselskap som eig aluminiumsverket og kolgruva, men ogs? lokalpolitikarar og hamneforvaltinga. S? snakkar vi dessutan med ideelle organisasjonar, med representantar for middelklassen, og endeleg med representantar for dei marginaliserte, dei som ikkje har p?verknadskraft. Som forskarar m? vi vere balanserte, og ikkje berre sj? med eitt blikk – det ville vere ? gjere det lett for oss sj?lve. Vi m? kunne snakke med direkt?ren i oljeselskapet og ta han like mykje p? alvor som bonden som har f?tt jorda si ?ydelagd av oljes?l, seier Hylland Eriksen.
N?r industrien flyttar
Elisabeth Schober er postdoktor og studerer lokale konsekvensar av globaliseringa p? to ulike stader som, nettopp p? grunn av dei globale prosessane, er lenka saman. Prosjektet hennar dreier seg om utflytting av skipsbyggingsindustri fr? S?r-Korea til Filippinane.
? Verftsindustrien i S?r-Korea er ein av dei st?rste i verda, men i den seinare tida har dei f?tt sterk konkurranse fr? Kina. S?r-Korea har pr?vt ? svare p? konkurransen p? to m?tar: P? den eine sida ved ? f? ned konstnadene p? arbeidskraft i S?r-Korea ved ? seie opp arbeidarar og hyre dei inn att p? lausare kontraktar som er d?rlegare betalte. Og p? den andre sida ved ? flagge ut delar av industrien, til d?mes til Filippinane der l?nningane er mykje l?gare, fortel Schober.
I fjor var ho sju m?nader ved eit stort verft i Subic Bay p? Filippinane, ein tidlegare amerikansk marinebase som no er del av ein s?kalla Special Economic Zone. Det s?rkoreanske selskapet som driv verftet, er ein av fleire investorar i denne sona. Verftet byggjer dei gigantiske containerskipa som fraktar alle dei billege, asiatiskproduserte varene vi europearar kj?per i butikken og tek med oss heim og fyller husa v?re med.
? Prosjektet mitt starta som ein studie av kva som skjer med arbeidarane i denne situasjonen, men etter kvart vart eg interessert i fleire problemstillingar knytt til dette skipsverftet, som utviklingssp?rsm?l kontra berekraft. Filippinane har vore offer for katastrofale tyfonar som blir tolka som eit symptom p? globale klimaendringar, og p? same tid investerer Filippinane massivt i kolkraftverk. Dei har mykje sol, men solenergi blir ikkje promotert. Det er interessant ? sj? p? kvar regjeringa og investorar vel ? feste fokuset sitt, seier ho.
Er det pengane som r?r?
Schober fortel at det slett ikkje er vanskeleg ? spore dei globale prosessane i vanlege folks liv p? Filippinane. D? det s?rkoreanske selskapet etablerte skipsverftet, m?tte til d?mes eit heilt lokalsamfunn flytte fordi dei var i vegen.
? Mange av dei er fiskarar, og dei fortel at fisken forsvinn fordi vasskvaliteten i omr?det er blitt d?rlegare, truleg p? grunn av auka industriaktivitet. Det er store kolkraftverk under bygging og planlegging i dette omr?det, og dei fryktar at dei vil forverre tilstanden enno meir. I staden m? fiskarane selje arbeidskrafta si til verftet eller til st?rre fiskefart?y. Dei store fiskefart?ya fiskar ikkje i n?romr?det, men g?r inn i S?r-Kinahavet, der dei kjem opp i konfliktar med den kinesiske kystvakta. S? alle desse globale prosessane f?r konsekvensar for folks liv. Ingen treng ? forklare globale klimaendringar for desse menneska, for dei lever i frontlinja. Dei opplever konsekvensane direkte, i form av mindre fisk og fleire tyfonar.
Men kva er det som driv desse akselererte endringane? Er dei uttrykk for ei form for naturkraft, som blir driven framover av si eiga tyngd? Eller er det nokon som trekker i tr?dane, som styrer utviklinga og som tener p? det?
Det kjem an p? kven du snakkar med, meiner Schober.
? I mitt tilfelle tener lokalpolitikarar og forretningsfolk p? utviklinga. Men det er vanskeleg ? seie om det berre er pengar som driv prosessane. Filippinane har mange interne konfliktsoner. Det f?reg?r l?gintensiv krigf?ring s?r i landet, med v?pna, muslimske oppr?r. Regjeringa ?nskjer ei demokratisk utvikling, men har ikkje full kontroll i sitt eige land. Det finst ulike paramilit?re grupper, og utanlandske investorar l?rer raskt ? utnytte dei lokale forholda. I ein viss forstand har pengar sj?lvsagt mykje ? seie: Du kan kj?pe st?tta fr? ein lokal politikar for pengar. Og ein utanlandsk investor som lovar arbeidsplassar, vil alltid bli lytta til.
Ingen ? klage til
Medan skipsverftet p? Filippinane har f?rt til arbeidsplassar, er tusenvis av arbeidarar i S?r-Korea oppsagde som f?lgje av at skipsindustrien flagga ut. Her kjempar folk f?rst og fremst for ? halde p? jobbane sine. Fagforeiningane, som har vore sentrale i ? forhandle fram betre l?nsvilk?r, strevar no for ? halde p? forhandlingsmakt i m?te med industrieigarar som trugar med ? flytte arbeidsplassane til l?gkostland.
? For dei oppsagde arbeidarane i S?r-Korea er det mest sannsynlege alternativet at dei blir hyra inn att for ? utf?re same jobben til to tredelar av l?na. Om du protesterer, risikerer du ? bli svartelista som br?kmakar, og ikkje f? jobbe. Selskapa har ein tendens til ? saks?ke arbeidarar som streikar, eller dei saks?ker fagforeiningane. Etter ei stund ser ikkje folk lenger nokon veg ut, seier Schober.
Ein konsekvens av den globale kapitalflyttinga, fortel Thomas Hylland Eriksen, er at folk ikkje lenger har nokon dei kan g? til med klagem?la sine. Industrieigarane har ikkje n?dvendigvis noka lokal forankring.
? Tidlegare, n?r fabrikken forsynte seg for mykje av vatnet s? det vart mindre til b?ndene, kunne bonden g? til fabrikkdirekt?ren, som var ein lokal person, dei hadde kanskje felles kjende og born i same skule. D? m?tte direkt?ren ta klagem?let p? alvor. No m?ter du einkvan som ikkje har noko med lokalsamfunnet ? gjere i det heile, og han fortel deg berre at du m? vende deg til hovudkontoret i ein heilt annan by. Og etter eit halvt ?rs ventetid f?r du eit brev med ei standardformulering. ? flytte ting opp p? eit h?gare skalaniv? er ein m?te ? sleppe unna ansvar p?, illustrerer han.
Det same skjer i verftsindustrien p? Filippinane, stadfestar Elisabeth Schober.
? Sjefane i det s?rkoreanske selskapet som eig verftet, er sv?rt langt unna dei filippinske arbeidarane sine, ikkje berre sosialt, men geografisk. Ein ser det same mange stader: Det blir bygt gjerde for ? halde arbeidarane unna bedriftsleiinga. Dette verftet er ogs? sv?rt militarisert, folk kjem ikkje inn utan avtale. Nokre venstreorienterte grupper p? Filippinane hevdar at det som skjer, er at ein tek eit stykke av Filippinane og gjer det om til S?r-Korea.
Lynavleiing
I Gladstone i Australia ser Hylland Eriksen at folk handterer motsetninga mellom ?konomisk vekst og berekraft ved ? flytte merksemda fr? dei store, uhandterlege problema til mindre problem som er moglege ? l?yse.
? Der er knapt nokon diskusjon om globale klimaendringar, men folk er veldig opptekne av lokal forureining og kva som skjer i hamnebassenget. Driv du eit stort gruveselskap, vil du jo ikkje slutte med gruvedrift, men kanskje du pr?ver ? gjere noko med den lokale luftforureininga for ? hindre at innbyggjarane f?r astma. Slikt kallar eg lynavleiarprosjekt, fordi dei trekker folk si merksemd mot det ein gjer noko med. I mine analysar fr? Australia vil det vere eit hovudtema korleis ein ved hjelp av lokalpolitikarar og media f?r retta merksemda mot dei handterlege problema, og ikkje mot dei grunnleggjande konfliktane.
Han har ogs? notert seg korleis ulike akt?rar presenterer ulike faktaframstillingar. N?r nokon seier at dei har sett mengder av daud fisk i hamnebassenget, kan hamnestyresmaktene kontre med ? seie at dei har leigt inn eit konsulentselskap som har m?lt vasskvaliteten i bassenget og ikkje funne grunn til uro. S? kjem kanskje ein tredje akt?r inn og kritiserer rapporten til konsulentselskapet.
? Den som f?r gjennomslag for sine fakta, vil ofte vere knytt til dei sterkaste ?konomiske interessene – men ikkje alltid. Vi ser forresten det same i Noreg, til d?mes n?r det gjeld diskusjonen om dumping av gruveslam i F?rdefjorden, der ulike akt?rar legg fram ulike fakta.
Vi er alle i same b?t
Det som i siste instans kjenneteiknar globaliseringa, er at vi alle p? kvart v?rt vis kjem i kontakt med henne. Vi driv med v?re eigne sm? lynavleiarprosjekt og gjer v?rt beste for ? leve liva v?re midt i globale og kanskje ul?yselege problemkompleks. Ogs? antropologane st?r midt oppe i dei prosessane dei pr?ver ? studere.
? Eg trur det er viktig ? kome vekk ifr? det skarpe skiljet mellom oss, forskarane, og dei andre, dei vi studerer. Eg ser ideelt sett p? antropologi som ein global samtale, fordi vi i aukande grad har felles utfordringar og veit meir om kvarandre. Vi er alle i same b?t, og ingen av oss har svaret. Eitt av m?la til antropologien b?r vere ? inkludere flest mogleg i denne samtalen. Det h?yrest kanskje idylliserande ut, og det vil ikkje alltid fungere like godt. Men det nyttar ikkje ? kome med noko ovanfr?-og-ned-perspektiv. Vi pr?ver heller ? krabbe rundt med aukeglas, seier Thomas Hylland Eriksen.?