Hvordan f? til den ettertraktede radikale tverrfagligheten, den som g?r p? tvers av de store fagtradisjonene naturvitenskap og teknologi, og samfunnsvitenskapene og humaniora? ?n m?te kan rett og slett v?re ? integrere to disipliner én og samme person. Tanja Winther, f?rsteamanuensis p? Senter for utvikling og milj? (SUM), er en slik ?integrert person?.
Da str?mmen kom
Hvordan gikk det til? Kort fortalt: P? begynnelsen av nittitallet utdannet Tanja Winther seg til elkraftingeni?r ved NTH i Trondheim. Hun hadde bestandig v?rt opptatt av hvordan ny teknologi, og da s?rlig str?m, p?virker folk.
– Da jeg skulle skrive diplomoppgave, fant jeg et norsk prosjekt i Zanzibar. Dit ville jeg. Landsbygda var i ferd med ? f? elektrisk str?m, og Norad hadde regien. Biveilederen min var historiker og ga meg et lynkurs i kvalitativ metode. Det ble et veldig spennende feltarbeid, minnes Winther.
Hun ble ferdig med utdanningen, jobbet noen ?r som ingeni?r, men glemte aldri Uroa, den lille landsbyen ?st i Zanzibar.
– Jeg m?tte tilbake, finne ut hvordan det hadde g?tt. Jeg fikk stipend fra Norges forskningsr?d for ? dra p? feltarbeid, men fikk straks et problem: Utdanningen min passet ikke inn p? universitetet. Riktignok hadde jeg tatt mellomfaget i antropologi p? si, men det var ikke nok. Det var da jeg fant SUM. Alt ble lagt til rette. S? ble det feltarbeid i Zanzibar og doktorgradsavhandling i sosialantropologi.
Hva fant hun s? ut? Hva slags endringer hadde str?mmen gjort i l?pet av de ti ?rene som var g?tt?
– Noen utviklingstrekk var ?penbart sv?rt positive sett fra et kvinneperspektiv. Jentene ble sendt p? skolen istedenfor ? b?re vann. N? hentet elektriske pumper rent vann opp fra grunnen. Men andre ting var mer problematiske, p?peker Winther.
– Som regel er det mannen som eier huset, og det er han som var str?mkunde. ? f? innlagt str?m, koster fem m?neders inntekt som fisker. Men i tillegg m? jo str?mmen betales. Det jeg s?, var at mennene i landsbyen bandt opp mye av sine ressurser i dette, mens kvinnene enda mer enn f?r m?tte s?rge for mat og andre basisbehov til familien, og i mindre grad kunne opparbeide seg eiendom, som varer. Det satte dem i en s?rbar, ?konomisk stilling i et land der fire av ti ekteskap g?r i oppl?sning.
Attraktiv teknologi
Sammen med samfunnsgeograf Kristin Ulsrud og andre samfunnsforskere og ingeni?rer har Winther den senere tiden studert solcelledrevne kraftstasjoner i Vest-Bengal i India. – Da str?mmen kom, m?tte hver familie ta stilling til hvilke tre steder i huset det skulle v?re uttak til lys. Vi registrerte at det i 30 prosent av husene ikke var lagt inn str?m p? kj?kkenet der kvinnene lager mat hver eneste kveld. Slike erfaringer fra India ble viktige da teamet var med p? ? sette i gang et energisenter i en landsby i Kenya. Kapasiteten er liten, men holder likevel til 120 lanterner. Folk leverer lampene sine om morgenen, f?r dem ladet opp i l?pet av dagen. Vi har studert hvem i familien som benytter lanternene til hvilke form?l.
Erfaringene fra solenergiprosjektet i Kenya kan f? ringvirkninger.
– Vi ville skape et eksempel som kan bygges videre p? av myndigheter, firmaer og lokale organisasjoner, sier forskeren og understreker at hun har hatt god bruk for sin ingeni?rutdanning.
– Jeg kommuniserer godt med lokale kraftingeni?rer og f?r verdifull innsikt i forholdet mellom kraftverk og befolkning. Teknologien er sv?rt ?nsket og attraktiv, og det betyr derfor mye hvem som f?r lov til ? kontrollere tilgangen. Og da kan det skje mye spennende ogs? sosialt. Det vi ogs? forst?r mer og mer, er hvor viktig det er ? unders?ke hva som finnes av vaner og praksiser fra f?r i kulturen vi kommer til, fordi det har s? mye ? si for hvordan den nye teknologien tas i bruk.