Limbal stamcellesvikt kalles ?yesykdommen som gir sviktende syn og store smerter. Det finnes ikke noe klart tall p? hvor mange som har denne sykdommen i verden, men bare i India er om lag 1,5 millioner mennesker rammet, if?lge ekspertene i landet. I den rike del av verden er det imidlertid langt f?rre.
Problemet har v?rt at teknologien som kan behandle denne typen blindhet, nettopp befinner seg i den rike delen. Ny forskning kan n? legge til rette for at flere blinde med stamcellesvikt i hornhinnen kan f? synet igjen.?
?
Store smerter
Det var japanske forskere som f?rst oppdaget at laboratoriedyrkede celler fra munnslimhinnen kunne erstatte skadede celler i ?yet. I over ti ?r har det v?rt kjent at man kan dyrke stamceller p? denne m?ten. Pasientene har imidlertid v?rt avhengige av ? v?re i n?rheten av dyrkingslaboratorier og klinikker for ? kunne bli behandlet.
Det siste p? forskningsfronten er at dette vevet n? kan lagres over en lengre periode, slik at metoden ogs? kan komme mennesker i utviklingsland til gode. Og ikke minst: det kan redusere smertene som denne type blindhet kan f?re med seg.
– Dette er en type blindhet som skyldes at stamcellene i hornhinnen, ?yets vindu, ikke lenger fornyer seg selv og dermed gj?r hornhinnen uklar. Mange av pasientene har dessuten store smerter, sier ?yelege og?professor ved Institutt for oral biologi, Tor Paaske Utheim, som ogs? er innovasjonsleder ved Oslo universitetssykehus.
Kan lagres i én uke
Forskere har tidligere trodd at det kun er mulig ? lagre cellene fra munnen ved ? fryse dem ned, noe som byr p? en rekke utfordringer.
– Vi har n? funnet ut at cellene kan lagres i hele syv dager i en temperatur mellom 12 og 16 grader, noe som gj?r det mulig ? frakte vevet over hele verden. N? trenger vi ikke ? transplantere vevet umiddelbart, men kan vente en ukes tid ved behov, sier Rakibul Islam, som er doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet p? Universitetet i Oslo.
Det dyrkede vevet kan plasseres i en lukket, hermetisk container. Da vil det ikke v?re fare for at mikroorganismer kommer til under lagring og transport.
Med under ti sentre i verden som dyrker frem denne type vev for klinisk bruk, n?r vi ikke ut til hele verden. Majoriteten av dem som er rammet, lever i utviklingsland, mens utstyr og ekspertise befinner seg i den rike delen av verden, opplyser Islam.
De som kan f? nytte av behandlingen, er pasienter med stamcellesvikt i hornhinnen, som er det klare vevet i ?yets forflate, forklarer Utheim. Etseskader, infeksjoner, genetiske sykdommer og autoimmune sykdommer, hvor immunforsvaret angriper seg selv, kan f?re til slik stamcellesvikt. Hvor godt disse pasientene kan se, varierer, det kan v?re alt fra uendret syn til blindhet. At det spesielt er den fattige delen av verden som rammes, skyldes ofte ?yeinfeksjonene som finnes der.?
–?澳门皇冠体育,皇冠足球比分en oppleves spesielt meningsfull nettopp fordi den kommer flere enn de rike til gode, sier Islam.
?
Henter celler fra munnen
Stamceller er spesielle: De kan gi opphav til spesialiserte celler, som hudceller eller hjerteceller, samtidig som de kan fornye seg selv.
En grunn til at forskerne h?ster stamceller fra akkurat munnslimhinnen, er at den har fellestrekk med hinnen rundt ?yet. Da kan stamcellene fra munnen hjelpe til med ? stimulere stamcellene som er sl?tt ut i ?yet.
De aller fleste tilstandene som for?rsaker stamcellesvikt, rammer begge ?ynene. Da har vi ingen celler ? ta av fra pasientens ?yne. Et alternativ er ? hente celler fra en avd?d person eller slektning, men da m? det benyttes sterke immundrepende medisiner, som kan ha alvorlige bivirkninger. ? fjerne celler fra et frisk ?ye, er heller ikke ideelt. Ved ? bruke celler fra munnslimhinnen slipper vi ? benytte medikamenter som hemmer immunforsvaret, sier Islam, som legger til at han n? har klart ? identifisere hvilke omr?der fra munnslimhinnen som ser ut til ? v?re best egnet.
?
Kontaktlinse for blinde
Forskerne har ogs? demonstrert at det g?r an ? dyrke munnslimhinne direkte p? kontaktlinser.
– Dette vil kunne v?re med p? ? forenkle det kirurgiske inngrepet, sier Utheim.
Hornhinnen er ?yets vindu. Ved stamcellesvikt dekkes hornhinnen til med kar og bindevev som vokser inn over den.
I behandlingen av stamcellesvikt i hornhinnen m? kar og bindevev som dekker hornhinnen, fjernes f?r kontaktlinsen med de dyrkede cellene plasseres p? ?yet. Ved vellykket operasjon kan pasienten allerede etter noen uker oppleve ? se godt igjen, og smertene kan forsvinne, sier Utheim.
?
N?r vi vet at nervetettheten i hornhinnen er ca 300 ganger h?yere enn i huden, er det lett ? forklare de sterke smertene som kan oppst? ved stamcellesvikt i hornhinnen.
Ved behandling f?r pasientene reetablert det ytterste laget i hornhinnen. If?lge Utheim? blir tre av fire operasjoner med bruk av munnslimhinneceller karakterisert som vellykkede.
?
Ikke klart til ? fraktes enn?
Forskerne har akkurat funnet ut at det er mulig ? lagre vevet uten ? fryse det ned. M?let er ? gj?re denne type behandling tilgjengelig over hele verden, ogs? i utviklingsland.
– Da kan forh?pentligvis en ?yelege ta en vevsbit fra munnslimhinnen og sende denne til et senter som dyrker disse cellene. Etter omkring to uker vil laben sende vevet tilbake, slik at pasienten kan f? plassert vevet p? ?yets overflate, som er n?dvendig for ? behandle stamcelleblindheten, sier Islam.
Han er forsiktig med ? si n?r metoden vil bli tatt i bruk, men h?per det kan v?re en realitet innen fem ?r.
Vi ?nsker n? ? forbedre metoden slik at vevet kan lagres lenger. Vi vil ogs? fors?ke ? finne ut om metoden kan brukes til ? lagre andre dyrkede celletyper, for eksempel insulinproduserende celler, som kanskje kan vise seg ? bli viktig for ? behandle diabetes i fremtiden.?