I dag vert det n?rast venta at brura skal f? eit smykke eller ei anna verdifull g?ve morgonen etter det store bryllaupet – som eit ekstra uttrykk for kj?rleik fr? ektemannen. Tradisjonen kan sporast heilt tilbake til mellomalderen i det norske samfunnet, men hadde den gongen ein heilt annan funksjon.
Eg veit ikkje n?yaktig kvar skikkane kom fr?, men dei har eksistert allereie f?r den kristne kyrkja fekk fullt gjennomslag for sine ekteskapsreglar rundt 1270, og dei heldt seg noks? uendra fram til 1800-talet. Eg vart fascinert av skikkane og ?nskte ? finne ut kvifor dei varte i s? lang tid, seier Herleik Baklid, som disputerte ved Institutt for kulturstudium og orientalske spr?k p? Universitetet i Oslo sist haust.
Ved ? g? igjennom ulike kjeldetypar, alt fr? sagaer, mellomalderdokument med rettsleg innhald til kapitelb?ker, skifteprotokollar, rettsprotokollar og sp?rjelister, har Baklid verkeleg teke eit djupdykk i den eldgamle tradisjonen.
F?r i tida blei ekteskapet sett p? som ein ?konomisk aff?re. Det er eit viktig bakteppe for ? forst? tradisjonane. G?vene, anten det var snakk om festar-, benke- eller morgong?ver, skulle vere med p? ? sikre brura ?konomisk dersom ho blei enkje.
Tre typar g?ver
Morgong?ve har dei fleste h?yrt om. Men festar- og benkeg?ver er meir ukjende. Alle tre g?vene var alts? eit tilskot til brura sin ?konomi viss mannen fall fr?. Det var som oftast pengar det dreia seg om, men hestar, salar og skinnfellar var ogs? popul?rt. Blant kongelege og i h?gare klassar kunne jordeigedommar eller len bli gitt bort. Di h?gare summen var, desto meir stas var det for brura sine foreldre.?
Festarg?va vart gitt ved trulovinga, eller festarm?let, som det heitte den gongen. Det kunne vere alt fr? smykke og s?lvskeier til jordeigedom. Festarg?va skulle styrkje og stadfeste lovnaden om ekteskapet. Dette skjedde som oftast med vitne til stades, fortel Baklid.
P? sj?lve bryllaupsdagen fekk brura benkeg?ve. Dette var ei g?ve som skulle l?yse brura fr? benken. Det symboliserte at brura skulle reise fr? foreldreheimen for ? stifte sin eigen familie. G?va skulle ogs? fortelje kva brudgommen var villig til ? betale for si komande kone, og kunne vere alt fr? eigedommar til smykke.?
?
Skikkane levde lengst i Telemark
Fr? Kviteseid i Telemark i ?ra 1790–1792 finst det ei rettssak om benkeg?va som enkja Inger Johnsdatter fekk av sin avlidne ektemann Halvor ?yulfsen p? bryllaupsdagen.
Det hadde kome til usemje om g?va mellom Inger og arvingane. I retten blei ?gjester fr? bryllaupet avh?yrde som vitne. Saka var oppe p? fleire tingm?te og enda med at enkja vart tilkjend benkeg?va til slutt. Slike rettssaker var ikkje uvanlege p? den tida, fortel Baklid.
Benkeg?veskikken var s?rleg godt dokumentert fr? Telemarksomr?det.
Det kan verke som om skikkane levde lengst i ?vre Telemark og i Setesdal. Det trur eg heng saman med jordeigarstrukturen. I desse omr?da var b?ndene i stor grad sj?lveigarar. Jordeigedom var knytt til status; det var eit uttrykk for sosial tilknyting. Skikkane viste at ein var sj?lveigande bonde, og dei blei difor viktige ? halde p?.
Morgong?va
Den eldste og lengst bevarte skikken, er likevel morgong?va.
Ho vart gitt morgonen etter vigselen. Dersom mannen d?ydde, blei g?vene til enkja tekne ut av buet f?r resten av eiga vart fordelt i familien, fortel Baklid, som no er f?rsteamanuensis ved H?gskolen i Telemark.
Morgong?vene blir omtala allereie i Romartida og mellom germanarane, og skikken lever framleis i dag, men med eit litt anna f?rem?l.
Eg kan ikkje seie sikkert om v?r tids morgong?ve etter bryllaupet er ei revitalisering. I dag gir ein morgong?ve som eit uttrykk for kj?rleik og kjensler, medan det fr? mellomalderen hadde ein ?konomisk funksjon.
Baklid vedg?r likevel ? ha funne nokre brev som vitnar om at morgong?va ogs? d? blei gitt av kj?rleik:
Adelsmannen Martin Georg von Rochlenge skreiv i sitt morgong?vebrev fr? 1680-?ra: Da til ydermer declaration af dend Kierlighed, som ieg till hende b?r, haver Jeg af frj Villie velberaad hu villet vnde oc bebreve […] till een kierligst Morgengave.
Fjerna rettskravet
I 1854 kom det likevel ei lov som gjorde at enkja ikkje lenger hadde rett til ? ta ut morgong?ve, benkeg?ve eller festarg?ve ved arveskiftet etter ektemannen. Grunnane til dette var fleire. Ei av ?rsakene var at g?vene ofte skapte rettstvistar.
Ein annan grunn var at det romantiske ekteskapet, tufta p? gjensidige kjensler og romantikk, blomstra opp p? 1800-talet. Dei ?konomiske skikkane kom d? i strid med det romantiske ekteskapsidealet. Kvinna hadde ikkje lenger krav p? g?ver.
Fr? ?konomi til humor
F?r benkeg?va vart heilt vekke, fekk skikken ei tid eit meir humoristisk preg over seg, og fungerte som eit underhaldningsinnslag i bryllaupsmarkeringa.
P? 1800-talet var dette vanleg, at brudgommen skulle forhandle fram ein verdi av brura p? ein morosam m?te, for ? more gjestene. Brura kunne bli kj?pt for all den mosen som fanst p? fjellet, eller all stein som var p? elvebotnen. Kanskje ikkje dagens humor, men p? den tida hadde dette stor underhaldningsverdi.
G?veskikkane var i utgangspunktet kopla til ekteskap med s?reige, der alts? brura og brudgommen eigde kvart sitt.
D? formuesfellesskap vart vanleg mellom ektepar fr? slutten av 1600-talet, heldt likevel g?veskikken fram. Det kan hengje saman med at dette var eit ekstra tilskot til kvinna viss ho vart enkje, sj?lv om ho ville f? halvparten av buet ved arveskiftet etter mannen. Det kan ogs? ha vore eit element for ? markere sosial tilknyting, og vise at ein h?yrde til h?gare sosiale lag i samfunnet. Men den ?konomiske funksjonen er nok hovudgrunnen til at skikkane heldt seg s? lenge.?