Verdenshavene blir varmere. Raskest stiger temperaturen i nord. N?r isen trekker seg tilbake, blir mindre solvarme reflektert og mer tatt opp i havet. De ?kte temperaturene p?virker det marine livet, framfor alt produksjonen av plankton. I Barentshavet finnes verdens st?rste stammer av torsk og lodde, og her er ogs? oppvekstomr?de til verdens st?rste sildebestand.
–?Varmere hav kan gj?re at fisken endrer vandringsm?nsteret sitt. For noen bestander kan det godt tenkes at en st?rre andel enn f?r kommer inn i havomr?der der ingen stat har r?derett over ressursene i vannspeilet. Det kan by p? politiske utfordringer. Hvordan dette skal styres og reguleres, er ikke klart, sier professor Olav Schram Stokke p? Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Han viser til at de fem kyststatene rundt Polhavet – Norge, Danmark/Gr?nland, Russland, Canada og USA – har stor myndighet n?r det gjelder utnytting og forvaltning av ressursene som finnes i havet og p? havbunnen.
– Dagens internasjonale styringssystem plasserer kyststatene i f?rersetet – noe disse statene selvsagt er sv?rt forn?yd med, sier han.
Viktigst er FNs havrettstraktat, ?havenes grunnlov?, som ble vedtatt 1982 og tr?dte i kraft i 1994. Traktaten gir verdens kyststater suverene rettigheter og forvaltningsansvar over alle fornybare ressurser ut til 200 nautiske mil, det vil si 370 kilometer fra kysten.
– N?r det gjelder olje og gass, g?r kyststatenes r?derett enda lenger, helt til kontinentalsokkelen faller ned mot dyphavet, p?peker Schram Stokke.
Lovl?se tilstander?
Professoren har fulgt den politiske utviklingen i nordomr?dene tett og over mange ?r. Mindre is i Polhavet sommerstid, forventninger om olje- og gassressurser og stadige meldinger om kyststater som gj?r krav p? st?rre kontinentalsokkel, har f?tt mange til ? tro at det foreg?r et kappl?p om herrel?st land. Godt hjulpet av pressen, har det festet seg et inntrykk av rettslig vakuum og politisk strid om Arktis: ?Kampen om de enorme ressursene er i gang?, ?N? er det lovl?se tilstander i nord?.
Noen uavklarte sp?rsm?l eksisterer rett nok.
– Kyststatene i nord gjorde bare det de var forpliktet til etter Havrettstraktaten, nemlig ? dokumentere vitenskapelig hvor kontinentalsokkelen deres slutter og hvor yttergrensene derfor b?r trekkes. At det oppstod overlapp mellom landenes krav, er naturlig n?r grenser utvides og m? h?ndteres gjennom forhandlinger. FNs kontinentalsokkelkommisjon avgj?r bare om den vitenskapelige dokumentasjonen er fullgod og dermed om de ulike kravene er i tr?d med traktatens bestemmelser eller ikke, p?peker Schram Stokke.
Forestillingen om strid og kappl?p fikk ny n?ring i 2007 da en privat finansiert ekspedisjon ledet av Putins polarr?dgiver, med stor bravur og medieoppmerksomhet viste fram bilde av det russiske flagget plantet p? Nordpolen – p? 4000 meters dyp. P? denne m?ten fyrte russerne opp under spekulasjoner om rettighetsforholdene i Arktis.
De mektiges interesser
Men virkeligheten er langt mindre dramatisk, understreker professoren. Et juridisk og politisk rammeverk er utviklet over mange ti?r, tuftet nettopp p? havrettstraktaten. Og rammeverket er solid.
– S? grunnleggende og sammensatte avtaleverk som havretten blir sjelden utfordret med mindre det er et stort sprik mellom hva en stat kan oppn? innenfor rammeverket og hva staten kan oppn? ved ? bryte eller trekke seg fra det. At situasjonen i Nordomr?dene er stabil, skyldes f?rst og fremst at havretten er helt i tr?d med egeninteressene til de mektigste statene i nord, Russland og USA. Disse statene stod i f?rste rekke da utvidet kyststatsjurisdiksjon ble framforhandlet p? 1970-tallet og de har ingenting ? vinne p? ? undergrave dagens rettsorden, p?peker Schram Stokke.
Han viser til en p?g?ende forskyvning av ?konomisk makt i verden, fra det tradisjonelle Atlanterhavsomr?det og mot Stillehavsomr?det. Kan dette endre situasjonen p? sikt? Vil rettighetsfordelingen kunne komme i spill fordi andre stater blir viktigere?
– Nei, lite tyder p? det. Kina og India er sterke tilhengere av kyststatsregimet og er ikke interessert i ? undergrave havrettstraktaten. Kort sagt er de som er mektigst i dag, b?de ?konomisk og milit?rt, godt forn?yd med den havrettslige situasjonen, og det samme gjelder de ?konomisk oppadstigende statene. N?r de mektiges egeninteresser p? denne m?ten spiller p? lag med allment aksepterte internasjonale normer og prinsipper, er det ingen grunn til ? vente store endringer.
Aktivt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分
I tr?d med dette viser de fem kyststatene i nord at de er interessert i ? finne fram til l?sninger som er minnelige, og inng? kompromisser ogs? om vanskelige og f?lsomme sp?rsm?l, som hvor havgrenser skal g?. Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet er ett av flere uttrykk for dette. Et annet eksempel er Ilulissat-erkl?ringen fra 2008.
– Erkl?ringen, undertegnet i byen Ilulissat p? Gr?nland, sender et tydelig signal til verden om at de fem kyststatene er seg bevisst b?de rettighetene og ansvaret havretten gir dem i nord. Mye har de myndighet over p? egen h?nd, men p? andre omr?der, som milj? og skipsfart, er de avhengige av 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med andre stater, sier professoren, og viser til at slikt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 skjer b?de gjennom globale fora, som Den internasjonale maritime organisasjon (IMO), og gjennom regionale organisasjoner som Arktisk r?d, det eneste sirkumpolare, politiske 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sorganet p? regjeringsniv?.
– Arktisk r?d er blitt stadig viktigere og mer retningsgivende og er n? det fremste m?testedet for dr?fting av sp?rsm?l som ang?r alle de arktiske statene, p?peker han.
Langt dypere enn 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et som finner sted i Arktisk r?d, er likevel 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom Norge og Russland om forvaltningen av fisk. Dette 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et inneb?rer ? sette bindende reguleringer. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen etablerer det en gjerne kaller ?hard lov? – regler som er bindende for begge parter n?r de har akseptert dem. Noe slikt har ikke Arktisk r?d anledning til. Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen m?tes ?rlig og fastsetter tekniske reguleringer, samlet fangstniv? og kvotefordelingen mellom Norge, Russland og tredjeland. Andre viktige 澳门皇冠体育,皇冠足球比分somr?der er utstrakt kontrollvirksomhet og forskning p? felles bestander.?
– Omfanget og dybden av dette 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et skyldes den sterke gjensidige avhengigheten mellom to land som deler en betinget, fornybar ressurs. Begge vet at dersom den andre parten driver rovfiske p? sin side av grensen, hjelper det ikke om en selv holder igjen egne fiskere.
Fisk p? vandring
Men hva skjer med dette 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et n?r fisken vandrer inn i nye omr?der?
– Over tid har statene bygd opp regionale institusjoner som forvalter ulike bestander. N? ser mange for seg at deler av disse bestandene etter hvert vil bevege seg ut over de geografiske omr?dene de ulike institusjonene dekker. Dette er bakgrunnen for samtalene som i noen ?r har v?rt holdt om en mulig ny fiskeriorganisasjon med ansvar for Det sentrale Polhavet, utenfor kyststatenes 200-milsgrenser.
Professoren understreker at det ikke er klart hvordan endringer i havtemperatur og str?mninger vil komme til ? p?virke fiskens vandringsm?nster. – Fiskebestander har en komfortsone, og blir det varmere, trekker de gjerne litt nordover om andre forhold ligger til rette. Da kan det bli endringer i sammensetningen av bestander som finnes i det samme omr?det.
Men for ? unders?ke om enkelte bestander vil vokse i st?rrelse eller trekke nordover eller utover nasjonale soner, er det ikke nok bare ? se p? temperaturforhold. Forskerne m? forst? hele ?kosystemet, fra planktonproduksjonen og oppover.
– Den st?rste produktiviteten i Arktis skjer p? dette laveste niv?et i n?ringskjeden, og er helt avgj?rende for de kommersielle bestandene lenger oppe i kjeden. Varmere vann og mindre is er gunstig for planktonproduksjon, men t?ffere vind og v?tere v?r kan virke i motsatt retning: Havoverflaten blir mer urolig, lystilgangen d?rligere og konkurranseforholdet mellom ulike bestander kan endre seg. Det er derfor slett ikke sikkert at de artene som vi fisker p?, som torsk og lodde, samlet sett vil tjene p? dette.
Professoren viser til at slike naturvitenskapelige sp?rsm?l har tunge, politiske implikasjoner.
– Om deler av en viktig fiskebestand forskyver seg fra én nasjonal sone til en annen, kan dette framkalle krav om nye fordelingsn?kler. Og dersom noen bestander blir mer tilgjengelige i internasjonale farvann, blir det lettere for andre akt?rer enn kyststatene ? blande seg inn i det politiske spillet om reguleringer og kvoter. I internasjonalt farvann har en dessuten den utfordringen at grunnlaget for inspeksjoner og fiskerikontroll er mye smalere.
Hvordan m?tes slike utfordringer best? B?r i noen tilfeller helt nye institusjoner etableres, slik USA har foresl?tt for Det sentrale Polhavet? B?r grensene for eksisterende institusjoner utvides, eller nye medlemmer inviteres med? Eller b?r en heller styrke 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom regimene som finnes?
– Mange av de mest spennende forskningssp?rsm?lene om hvordan klimaendringene vil p?virke de viktige fiskeriene i nord, kan best besvares gjennom tverrfaglige prosjekter, som bringer sammen naturvitere, jurister og samfunnsforskere, avslutter professor Olav Schram Stokke ved Institutt for statsvitenskap.
