Mange eldre er plaget av t?rr munn. T?rr munn er dessuten bivirkningen til mange medisiner og et stort problem for pasienter med Sj?grens syndrom og for dem som er blitt str?lebehandlet i omr?det rundt hals og nakke. Uheldigvis kan t?rr munn v?re et mekka for bakterier. Det er uheldig for b?de tannkj?tt og tenner.
– Dagens preparater mot t?rr munn fungerer ikke. Selv om enkelte pasienter sier de f?ler seg bedre, viser m?linger at munnskyll og spray bare har kortvarig effekt, forteller professor Marianne Hiorth p? Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Marianne Hiorth er n? i gang med ? utvikle en helt ny medisin mot t?rr munn. Hun har funnet ut hvordan det er mulig ? lage nanopartikler som kan s?rge for at slimhinnene i munnen forblir passe fuktige hele tiden.
?rsm? mengder vann
Akkurat som spytt skal nanopartiklene legge seg som en film inne i munnen, for s?, sakte, men sikkert, ? slippe ut vann i ?rsm? mengder.
– Det er plass til flere tusen vannmolekyler i en nanopartikkel, forteller Marianne Hiorth.
N?r nanopartiklene har festet seg i slimhinnen, skal vannmolekylene slippes ut.
– Selv om nanopartiklene er sm?, mindre enn en titusendels millimeter, er det ikke mye fuktighet som skal til. Ingen har mer enn noen milliliter spytt i munnen.
Det store poenget er at vannet skal sive s? langsomt ut at det blir jevn fuktighet i munnen over mange timer.
Gurgler usynlig medisin
De spesielle nanopartiklene skal tas som munnskyllev?ske.
– Poenget med nanopartiklene er at de skal feste seg til slimhinnen inne i munnen n?r du gurgler. Det h?res veldig enkelt ut, men hvis medisinen ikke fester seg, svelger vi den ned. Vi m? derfor lage noe som blir v?rende i munnen, forteller Marianne Hiorth, som har f?tt st?tte p? seks millioner kroner gjennom ?Unge forskertalenter? fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det. Forskerst?tten har gjort det mulig for henne b?de ? ansette postdoktorer og taue inn ekspertise fra en rekke ulike fagomr?der som kjemi, fysikk, biologi og odontologi.
Hun vurderte en stund ? l?se problemet ved at pasientene kunne legge inn en tablett under overleppen.
– For dem som ikke er en del av snusgenerasjonen, kan slike tabletter oppfattes som skjemmende. Derimot vil ingen merke at du har sm? nanopartikler i munnen. Slike partikler trenger seg dessuten inn p? vanskelig tilgjengelige steder.
Ladete partikler
Den f?rste utfordringen er ? f? nanopartiklene til ? feste seg p? slimhinnene. Selv
om dette kanskje h?res enkelt ut, har det ikke v?rt lett ? f? det til i praksis. Nanopartiklene m? ha motsatt elektrisk ladning av slimhinnene.
– Slimhinnene er negativt ladet. Det er derfor en fordel at nanopartiklene er positivt ladet.
En av forskerne hennes, Malgorzata Iwona Adamczak, har nylig v?rt p? K?benhavns Universitet og testet hvor godt nanopartiklene festes p? innsiden av grisekinn.
Professor ?rjan G. Martinsen, koordinator for Bioimpedansgruppen p? Fysisk institutt ved
UiO, skal hjelpe Marianne Hiorth med ? m?le den elektriske motstanden i slimhinnene. Motstanden m?les i ohm og kalles impedans.
– Bioimpedans egner seg veldig godt til ? m?le endringen i fuktighetsinnholdet i slimhinner. Vi har allerede en patentbeskyttet metode for ? m?le fuktighet i hud, som vi vil bygge videre p?, poengterer ?rjan G. Martinsen.
En av de mange utfordringene er at nanopartiklene ikke m? klumpe seg sammen og falle til bunns i munnskyllev?sken etter bare noen f? uker. For ? unng? dette har farmas?ytene, gjennom flere m?neder, testet minst 50 ulike l?sninger.
Fremtidens fluorbehandling
Marianne Hiorth ?nsker ogs? at nanopartiklene kan erstatte dagens fluorbehandling. Da m? vannmolekylene byttes ut med fluor.
– Med bare en ?rliten ?kning av fluor i munnen f?r vi en nedgang i antall hull. Vi tester n? hvordan nanopartiklene kan feste seg til emaljen og slippe ut fluor i ?rsm? doser. Da kan fluoren trenge inn i vanskelig tilgjengelige omr?der. Jo saktere fluoren slipper ut av partiklene, desto bedre vil tennene kunne beskyttes over en lengre periode.
Hun har allerede funnet de partiklene som har god evne til ? feste seg til tennene – og unders?ker n? om det er mulig ? kapsle inn fluor i disse partiklene.
Marianne Hiorths store dr?m er ? kombinere de to medikamentene i ett jafs:
– Da kan vi f? et produkt med dobbel virkning. Fluor som skal kunne gjenopprette emaljen p? tennene, og v?ske som kan forhindre t?rre slimhinner og s?rge for at tennene beskyttes bedre. Kroppen tar seg av s?ppelet. Det ytterste laget p? slimhinnene best?r av slim- og mukusceller.
For ? sikre seg at nanopartiklene ikke skader slimhinnene, har forskerne dyrket frem kunstige mukusceller for ? kunne unders?ke hvordan de blir p?virket av nanopartiklene.
– Mange blir skremt av begrepet nanopartikler. Det store sp?rsm?let er om partiklene kan hope seg opp i kroppen og bli giftige. Heldigvis er det slik at kroppen helst ikke vil ta slike ting opp. N?r nanopartiklene har lekket innholdet sitt, skal de svelges og brytes ned av kroppen. Og hvis man skulle f? dem i blodet, vil makrofagene i immunsystemet kunne ta seg av dem.
Nanopartiklene er blant annet laget av s?kalte biopolymerer. Dette er langkjedete strukturer, bygd opp av sukkerenheter. De skal v?re nedbrytbare og giftfrie.
Hvis du synes biopolymerer h?res avskrekkende ut, kan du la deg berolige med at biopolymerene inneholder chitosan, som finnes i skallet p? reker, og pektin, som finnes i skallet p? epler og appelsiner og som dessuten brukes i syltet?y.
Biopolymerene deres er allerede godkjent som sikre, men hvis de kryssbindes med andre stoffer, slik som fluor, kan de f? nye egenskaper. Det trengs ikke like mye uttesting s? lenge nanopartiklene bare inneholder vann.
Innovasjonsselskapet ved UiO, Inven2, f?lger med p? forskningen til Marianne Hiorth fra sidelinjen.
– T?rre slimhinner i munnen er et stort problem. Mange kommersielle akt?rer pr?ver ? finne en behandling for dette. Vi synes prosjektet til Hiorth er meget spennende. For ? lykkes m? Hiorth f? nanopartiklene sine til ? sitte lenge nok i munnen, og de m? avgi tilstrekkelig med fuktighet til ? l?se problemet, poengterer innovasjonsr?dgiver Jan Solberg i Inven2.