Tar knekken p? myten om Arktis: Mennesker har levd i ett med naturen i tusener av ?r. Livsviktig kunnskap b?de om menneskehetens historie og klimautfordringene ligger gjemt her, mener forskere.
Oppslagsverket med over 300 000 ord fortel mykje om nordmenns sj?lvbilete. Mellom anna syner ordboka at nordmenn er spesielt opptekne av arbeid og effektivitet.
Nye apper forandrer livene til kineserne. Tettere 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom myndighetene og innbyggerne skal f? kineserne til ? trives bedre i storbyene – for ? sette fart i ?konomien.
Om noen ?r kan du selge str?m til fellesnettet, bruke el-bilen som kraftverk og la str?mleverand?ren styre vaskemaskinen din.
L?reboka har alltid vore den viktigaste kjelda til kunnskap i skulen. Nye, digitale l?remiddel gir variasjon og motivasjon i undervisninga, men er krevjande for b?de l?rar og elev.
Flyktninger skal integreres p? arbeidsmarkedet: F?r forskere n? mulighet til ? gjennomf?re systematisk utpr?ving av forskjellige tiltak, kan vi f? mer presise svar p? hva som virker.
? sette smart teknologi og ?smarte mennesker? foran folk flest, er trolig ikke s?rlig smart.
I Europa vokser f? byer s? fort som Oslo. N? skal ogs? sm?byene rundt bli voksne.
Om bare fire ?r skal hver femte bil i Oslo v?re borte fra veiene. ? dele p? biler og sykler, er en selvf?lge i den smarte byen.
Er det mulig ? l?se byens utfordringer med en optimistisk visjon? UiO-forsker skal granske realitetene i en bydel i London de neste fire ?rene.
Tanker kan n? avleses direkte fra elektroder i hjernen. Det kan hjelpe stumme og lamme til ? styre tekniske hjelpemidler med tankekraft.
Forskere ved UiO har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. H?pet er ? kunne bruke dem i fremtidens milj?vennlige busser. F?rste stopp er ladbare betalingskort.
Superavanserte beregninger viser at en bestemt type atomkjerne er mye mindre enn tidligere antatt. Den nye kunnskapen endrer synet p? en type d?ende stjerner som kalles n?ytronstjerner.
T?rr munn ?delegger tennene. N? kan spesialdesignete nanopartikler s?rge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.
Motehus fra 1920-tallet har gjenoppst?tt etter ? ha v?rt stengt – og glemt – i generasjoner. Gammel glans er gull verd for nye investorer.
Det h?res revolusjonerende ut, men har v?rt kjent i ti ?r: Dyrket vev fra munnhulen kan f? blinde til ? se. Ny forskning gj?r det n? mulig ? lagre og frakte vevet ogs? til den fattige delen av verden – der flest er rammet.
Gensjekk av tarmen din gj?r det mulig ? teste intelligensen din. UiO inviterer fremtidige studenter og andre interesserte p? intelligent tarmsjekk p? Blindern i dag. De som vil bli smartere kan f? en dose professorfeses.
Morgong?ve er ikkje noko nytt fenomen. Tradisjonen har eksistert i norske ekteskap i over 700 ?r. Men det var ikkje av kj?rleik den f?rst kom til.
Sj?isen i Arktis smeltar i rekordfart. No har forskarar funne ut korleis vi kan bremse den arktiske oppvarminga ved ? redusere sotutslepp heilt andre stader i verda.
Norsk lov beskytter den som forurenser: Oljes?l som driver med havstr?mmene og treffer den russiske nordkysten, tar ikke Norge ansvar for. ?delagte ?kosystemer kan bli resultatet.
Fjellene p? Svalbard kan l?se g?ten om hvor oljen er i Barentshavet. F?rste steg er ? beskrive hvordan havbunnen s? ut den gangen fiske?glene regjerte i havet.
Mange breer p? Svalbard oppf?rer seg sv?rt forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen ?r, trekker seg kjapt tilbake – for s? ? st? stille i femti til hundre ?r – f?r de eser ut igjen.
Klimaendringene ?ker presset p? nordomr?dene. UiO intensiverer forskningen i nord. Universitetssenteret p? Svalbard skal dobles. Barentshavforskerne f?r over to milliarder kroner.
F?rst da den kalde krigen var over, ble det mulig ? lage en felles, arktisk flora. Den nye floraen er n?dvendig for ? kunne bevare det biologiske mangfoldet i nord.
Dersom fisken trekker nordover og inn i internasjonale farvann, kan dette kaste om p? det politiske spillet om reguleringer og kvoter.
