Ytringsfriheten er blitt kalt offentlighetens hellige ?nd. Uten den, ingen felles samtale om v?rt samfunn. Uten den, ikke noe folkestyre og demokrati. Ytringsfrihetens viktigste funksjon er ? legge til rette for fri meningsutveksling for flest mulig.
I denne utgaven av Apollon har vi sett hvordan ytringsfriheten utviklet seg, ble praktisert og utfordret fra den f?rst kom inn i det norske lovverket i 1814. I denne avsluttende artikkelen ser vi p? hvordan det i dag st?r til med den gamle diamanten i frihetens diadem.
– Ytringsfriheten er mer presset i dag enn den har v?rt p? sv?rt mange ?r. B?de i Norge og internasjonalt.
Det mener professor Helge R?nning ved Institutt for medier og kommunikasjon p? UiO. Professoren kaller 1989 for et ??r null? for ytringsdebatten. Det var da Ayatollah Khomeini d?mte Salman Rushdie til d?den for boka ?Sataniske vers?. Her hjemme fikk fatwaen blodige konsekvenser ved attentatfors?ket mot forlagssjef William Nygaard i Aschehoug.
– F?rst kom fatwaen, s? kom demonstrasjonene. Store menneskegrupper ville begrense andres ytringsfrihet for at de ikke selv skulle bli krenket, sier R?nning, som s? det samme i den s?kalte karikaturstriden.
– Grupper som ikke selv blir rammet av ytringer om for eksempel islam, krever innskrenkninger i ytringsfriheten p? vegne av andre. Det er en uhellig allianse mellom korrekte, radikale som hevder respekt for andres kultur, og totalit?re krefter. Det beste blir det godes verste fiende, sier R?nning.
Utst?tingsmekanismer
De siste ?rene har én uttrykksform tilsynelatende utgjort ytringsfrihetens ytre barriere: karikaturtegningen. I midten av juni lanserte prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge boka ?Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere?, som markerte slutten p? andre runde av prosjektet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord og ledet av Institutt for samfunnsforskning, med bidrag fra forskere ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Fafo og advokat Jon Wessel-Aas.
Den nye boka presenterer funn som viser hvordan ytringsfrihet blir debattert offentlig etter publiseringen av karikaturtegninger.
– 40 prosent av befolkningen mener at pressen b?r v?re varsomme med ? trykke tegninger som kan oppfattes som krenkende av religi?se minoritetsgrupper, forteller prosjektleder Arnfinn H. Midtb?en ved ISF.
Forskerne finner ogs? at de som opplever at deres syn skiller seg fra flertallets, er mer varsomme med ? ytre seg om stridstemaer i offentligheten.
– Generelt har det omkostninger ? ytre seg offentlig om kontroversielle temaer. Man kan bli hyllet av dem som deler meningene, men som i varierende grad t?r ? ytre dem selv. Men man kan ogs? bli hetset av sine meningsmotstandere, p?peker Midtb?en.
Sosiologene snakker om utst?tingsmekanismer.
– Folk som tilh?rer visse grupper, eller som st?r for bestemte synspunkter, opplever trusler, hets og sjikane slik at de trekker seg tilbake fra offentligheten eller unnlater ? uttale seg om saker som betyr noe for dem, sier Midtb?en.
En annen mekanisme som f?r folk til ? legge b?nd p? seg, er selvsensuren.
– Selvsensur treffer langt bredere. Dens kilde er behovet for ? bli sett og anerkjent, og f?le aksept og tilh?righet. Det er vanskelig ? utfordre det ?alle? i gruppa man tilh?rer, er enige om. Men ofte er jo en viss form for selvsensur bra – tenk p? en situasjon der alle sa det de mente absolutt hele tiden, sier Midtb?en.
Selvsensur kan likevel hindre at en del synspunkter n?r offentligheten.
– Det er ikke bare de ekstreme ytringene eller holdninger i ytterkantene av det politiske spekteret som truer ytringsfriheten. Fellesskapene vi alle inng?r i, kan ogs? bidra til ? holde bestemte stemmer og synspunkter nede – dersom rommet for intern uenighet blir for trangt.
Svekket informasjonsfrihet. I hovedrapporten fra ytringsfrihetsprosjektet skriver advokat Jon Wessel-Aas om utviklingen av ytringsfriheten de seneste ?ra under tittelen ?Ett skritt fram – og to tilbake?. Wessel-Aas skiller mellom publisistisk frihet og informasjonsfrihet. Publisistisk frihet inneb?rer at pressen kan publisere informasjon uten at den er kontrollert av staten p? forh?nd, og at man heller ikke etter publisering skal oppleve vilk?rlige eller un?dvendige, rettslige sanksjoner.
– Her har utviklingen i hovedsak g?tt i retning av videre publisistisk frihet. For 20 ?r siden ble hensynet til ytringsfriheten i langt mindre grad integrert i domstolenes begrunnelser, noe som ofte resulterte i at pressefriheten m?tte vike for enkeltpersoners mer h?ndgripelige interesser, sier Wessel-Aas.
Men rundt ?rtusenskiftet ble Norge d?mt tre ganger i EMD (Europeiske menneskerettsdomstolen) for krenkelser av ytringsfriheten. Siden den gang har hensynet til ytrings- og pressefrihet blitt en viktigere del av norske domstolers juridiske argumentasjon.
Informasjonsfriheten i samfunnet er noe annet. Som det heter i rapporten: ?Det hjelper nemlig lite med vid publisistisk frihet, dersom man ikke har noe substansielt ? meddele.?
– Informasjonsfriheten er retten til ? motta informasjon. En viktig side av dette er at pressen skal kunne kommunisere i fortrolighet med sine kilder – herunder ? kunne love sine kilder anonymitet der det er p?krevet for at viktig informasjon skal tilflyte pressen og allmennheten. Det er i denne friheten, ikke i den publisistiske, at Wessel-Aas har sett en begrensning de siste ?rene.
– At kilder kan stole p? at kommunikasjonen med pressen er fortrolig, og at utenforst?ende ikke kan tvinge fram informasjon om kilden, er essensielt for at pressen skal kunne motta informasjon om kritikkverdige og ulovlige forhold blant annet i statens egne organer.
H?yesterett har flere ganger vist at kildevernet er n?r absolutt n?r det dreier seg om kritisk journalistikk. Senest s? vi dette h?sten 2015 da H?yesterett nektet Politiets sikkerhetstjeneste ? se gjennom filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens upubliserte filmmateriale for ? identifisere en kilde.
– H?yesterett la vekt p? den langsiktige, negative effekten for kildevernet ved ? tillate PST tilgang til informasjonen, fremfor det mer umiddelbare behovet PST kunne ha i sin etterforskning. Retten viste til nedkj?lingseffekten det kunne ha p? fremtidige kilder, dersom man opplevde at det ikke var trygt ? gi pressen informasjon.
– Dette fungerer i de situasjonene der pressen alene besitter informasjonen om kilden og dennes identitet, og hvor politiet eller andre m? involvere domstolene for ? pr?ve ? f? ut informasjonen. Problemet oppst?r n?r fortroligheten som kildevernet hviler p?, angripes bakveien, ved at politiet eller andre i hemmelighet f?r innsyn i kommunikasjonen mellom pressen og kilder gjennom avlytting av kommunikasjonskanalene. Den teknologiske utviklingen og den parallelle utviklingen av statsmyndighetenes adgang til ? bedrive overv?king av v?r elektroniske kommunikasjon, har v?rt dramatisk de seneste 15–20 ?ra. Dels dreier det seg om en utvikling der vi siden ?rtusenskiftet har forlatt kravet om skjellig grunn til mistanke om en beg?tt forbrytelse for i det hele tatt ? kunne bruke s?kalte skjulte tvangsmidler – herunder kommunikasjonskontroll – mot enkeltpersoner.
– Siden 2004 har PST med hjemmel i politiloven hatt adgang til ? bruke slike metoder rent forebyggende, f?r noen straffbar handling er p?begynt dersom det er ?grunn? til ? unders?ke om noen ?forbereder? en framtidig, straffbar handling. En slik handling kan v?re ? r?pe noe til for eksempel en journalist, som b?r holdes hemmelig av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Problemet er at hensynet til ?nasjonal sikkerhet ? opp gjennom historien har v?rt misbrukt til ogs? ? fors?ke ? hemmeligholde informasjon om statens egne lovbrudd.
– Om en varsler ?nsker ? g? til pressen, kanskje etter f?rst ? ha fors?kt ? varsle internt, slik at han har ?flagget? at han kan v?re en som vil g? videre og varsle pressen, vil han med dagens lovgivning m?tte se bort fra bruk av elektronisk kommunikasjon. Risikoen for at han blir overv?ket, er ?penbar, sier Wessel-Aas.
?No platform?. I ?r har vi sett flere eksempler p? at kontroversielle personer blir nektet taletid ved universiteter i USA og England, s?kalt ?no platforming ?. Da samfunnsdebattanten Charles Murray i starten av mars skulle tale ved Middlebury College i Vermont, ble han jaget av sinte demonstranter. I boka ?The Bell Curve? unders?kte Murray sammenhenger mellom ulike befolkningsgrupper og intelligens. Murrays kritikere mener konklusjonene hans er rasistiske.
– Det er et paradoks at universitetene er blitt steder der man angriper ytringsfriheten. Dette viser at den akademiske frihet er truet, ogs? i land vi kan sammenligne oss med, sier professor R?nning.
R?nning mener man allerede ser p?virkningen i Skandinavia.
– Se bare p? hva som skjer ved bokmessen i G?teborg, sier R?nning med henvisning til debatten i nabolandet om hvorvidt den h?yrevridde avisa Nye Tider skal f? lov til ? ha en stand ved bokmessen. Nye Tiders tilstedev?relse utl?ste et protestopprop som ble signert av over 220 svenske forfattere som gikk inn for ? boikotte bokmessen.
I Norge var det demonstrasjoner i v?r da Eldorado bokhandel i Oslo ga plass til den h?yreorienterte ?sterrikeren Martin Sellner.
– Jeg mener at han har uspiselige meninger. Men dersom man nekter noen ? ytre seg, faller grunnlaget for det demokratiske samfunn sammen. Ufyselige utsagn skal m?tes i ?pen debatt, ikke med boikott og innskrenkninger i ytringsfriheten, sier R?nning.
Verst i det offentlige. Bekymringen for mediers tilgang til vesentlig informasjon gjelder ogs? arbeidslivet. I fjor la Norsk Redakt?rforening fram en unders?kelse som viste at s? mange som halvparten av de offentlig ansatte i en gitt gruppe, sa at de vegrer seg for ? delta i en offentlig debatt p? grunn av lojalitetskravet fra arbeidsgiver.
Ansatte er utsatt for et krysspress: de har lojalitetsforpliktelser overfor arbeidsgiveren, men ogs? sin egen profesjonsetikk som strekker seg ut over organisasjonens. Som offentlig ansatt vil man i tillegg v?re del av et system som st?r ansvarlig overfor folkevalgte politikere, og derved ogs? folket.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分ssjef Sissel C. Trygstad ved Fafo viser i sin artikkel ?Ytringsfrihetens k?r i arbeidslivet? at offentlig ansatte vurderer ulike sider ved sin ytringsfrihet som d?rligere enn hva ansatte i privat sektor gj?r. Selv om den ansatte har forpliktelser overfor virksomheten, sl?r Grunnloven fast at han ogs? kan ytre seg om forhold p? arbeidsplassen og om faglige sp?rsm?l, samt delta i den offentlige debatt.
– Unders?kelsen viser at toppledelsen i beskjeden grad verdsetter at arbeidstakere deltar i den offentlige debatt. Det er ogs? en relativt stor andel arbeidstakere som har skrevet under p? arbeidsavtaler som begrenser hva de kan uttale seg om offentlig, forteller Trygstad.
Dette gjelder ogs? forhold som ikke er regulert av den lovp?lagte taushetsplikten.
– Det som var overraskende, var blant annet at offentlig ansatte i st?rre grad enn privat ansatte hadde underskrevet p? denne type avtaler, sier Trygstad.
Den evige debatten? Forsker Terje Colbj?rnsen ved Universitetet i Oslo viser at sp?rsm?let om ytringsfrihet er mer tilstedev?rende i dag enn for 25 ?r siden. Men det er ikke en jevn tilstedev?relse.
– Mitt overflatiske inntrykk var at ytringsfrihetsdebatten var n?rmest konstant. Men det bildet m?tte jeg justere. Mediedebatten kommer i kraftige utbrudd knyttet til konkrete hendelser, f?r den p?fallende raskt g?r tilbake til normalen. Debatten varer kun mellom én og tre uker i sin mest opphetede form, forteller Colbj?rnsen.
Forskeren har studert hvor ofte begreper som ytringsfrihet opptr?dte i norske papiraviser mellom 1993 og 2015, og hvilke argumenter og posisjoner som var fremtredende.
– I karikaturstridene st?r en forst?else av ytringsfrihet uten restriksjoner i motsats til mer dialogorienterte posisjoner, der ytringsfriheten ikke har forrang over andre form?l og verdier. Mest fremtredende er allikevel mellomposisjoner der man s?ker ? balansere ulike hensyn.
I motsetning til det vi ser ved amerikanske universiteter for tiden, mener Colbj?rnsen at den norske debatten ikke er direkte preget av debattanter som er krenket p? egne eller andres vegne.
– I norsk debatt framst?r posisjonen som ?krenket? som noe det er n?dvendig ? ta avstand fra. Krenkethet er dermed mer indirekte en mark?r i ytringsfrihetsdebatten, en str?mann, om du vil, sier Colbj?rnsen, som understreker at hans forskning studerer redigerte papirmedier.
– Jeg vil ikke dermed p?st? at f?lelsesbasert argumentasjon og krenkethet ikke er til stede i andre deler av offentligheten, det v?re seg i sosiale medier eller offentlige demonstrasjoner, der det eksisterer andre m?lestokker for hva man kan og b?r t?le av ytringer.