Dommernes dilemma

De skal v?re rettsstatens beskyttere. Men n?r staten styres i autorit?r retning, kan det g? fryktelig galt.

Revet: – Dommere som av ulike ?rsaker finner seg ansatt i en totalit?r stat, blir revet mellom to standpunkter: skal de opptre i tr?d med lovgivernes nye lovverk, eller v?re tro mot jussens idealer, som frihet og likhet for loven?

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 21. des. 2017

Historien viser at domstolene og dommerne?ofte svikter n?r rettsstater i krise innf?rer autorit?r lovgivning, sier Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Jussprofessoren har nettopp begynt del tre av sitt forskningsprosjekt om hvordan dommere, jurister og domstoler reagerer n?r rettsstaten blir utfordret av politisk ekstreme styresmakter. F?rste del resulterte i boka ?Judges Against Justice?, mens del to ble til den kritikerroste ?Dommernes krig? i 2015.

– Dommere som av ulike ?rsaker finner seg ansatt i en totalit?r stat, blir revet mellom to standpunkter: skal de opptre i tr?d med lovgivernes nye lovverk, eller v?re tro mot jussens idealer, som frihet og likhet for loven?

?

N?ytralitetens problem

Graver mener dommer- nes dilemma best kan forst?s ved ? studere de mest ekstreme situasjonene jurister kan havne i. Hva skjer n?r de m? v?re med p? ? forsvare overgrep fra statens side, som nazismen i forrige ?rhundre? Og hva har f?tt dommere til ? opptre som instrumenter for totalit?re regimer?

– ?n ?rsak ligger i selve dommerrollen. Den er knyttet til at loven skal anvendes og h?ndheves uavhengig av om dommeren er personlig enig eller ikke, sier Graver.

En viktig del av rettsstaten er tanken om dommeren som n?ytral h?ndhever av retten – en som ikke blander sine personlige verdier og preferanser inn i sine avgj?relser.

– I tillegg virker faktorer som troen p? autoriteter og gruppepress. Enkelte mente nok ogs? at de kunne moderere regimet og at situasjonen ville bli enda verre om de trakk seg. Men dette forklarer jo ikke hvorfor mange dommere gikk lenger enn de m?tte i ? la nazistenes undertrykkelse f? gjennomslag i retten, mener Graver.

?

Frykter for konsekvensene

??En grunn til at dommere ikke utfordrer autorit?re makthavere, er nok frykt for personlige konsekvenser?, heter det i ?Dommernes krig?.

– Det er alltid skremmende ? utfordre dem som har makt. Folk tenker kanskje ikke bare p? sin per- sonlige sikkerhet, men ogs? p? karrieremuligheter og p? ? beholde jobben, forteller Graver.

Men denne frykten kan v?re overdrevet, mener professoren.

– Det paradoksale i land som Norge og Tyskland under nazismen, er at dommerne hadde langt st?rre spillerom enn man skulle tro, og mer enn de sikkert var klar over selv. Selv nazistenes terror- apparat sk?net dommerne, ogs? dem som talte makten midt imot.

– En dommer i rettsoppgj?ret i Tyskland etter den andre verdenskrig sammenlignet dommernes oppgaver med andre samfunnsbeskyttende yrker. Er det ikke rimelig ? forvente at ogs? dommere skal trosse farer for ? beskytte sentrale verdier, slik brannmenn, politi og soldater gj?r?

– Jeg tror ikke de fleste jurister tenker slik i dag.

Vi burde likevel kanskje ta dette inn i jussutdann-ingen. Rettsstaten er verdt ? forsvare, og de som studerer for ? bli jurister, m? g? inn i den fremste rekken av dens forsvarere. Hvis rettsstaten er truet, er det deres plikt ? forsvare den, om n?dvendig ogs? med fare for sin personlige sikkerhet.

– Kan egentlig dommere og jurister, med rette, hevde at de er rettsstatens beskyttere? Er det ikke lovgiverne som m? v?re det, i kraft av at de lager lovene?

??????????????? – Domstolene er ofte den siste skanse n?r den liberale rettsstaten faller. Historien viser at n?r dommerne er den eneste av statsmaktene som st?r igjen, er det ofte for sent ? redde den. Det begynner og slutter med de holdningene som finnes i befolkningen. Historien forteller ogs? at diktatorer i v?r del av verden har bred folkelig oppslutning, i alle fall slik at de ikke har m?tt noen betydelig, folkelig motstand.

?

Nazistene og rettsstaten

Selv om nazistene var hensynsl?se og lovl?se, bevarte de rettsstaten.

– Det var overraskende ? se hvor viktig retts-apparatet var i nazistenes regime og i hvor stor grad de aksepterte dommerne som uavhengige. Dommerne handlet i prinsippet fritt, forteller Graver.

– Er ikke den liberale rettsstaten og totalit?r fascisme fra to forskjellige verdener? Hvordan kan de i det hele tatt fungere samtidig?

– Nazistene definerte sitt styre som en nasjonal- sosialistisk rettsstat. Det var ikke rettsstatstenkningen de f?rst og fremst ville til livs, men det de kalte dens liberalistiske utforming, forteller Graver.

M?ten nazistene gjorde dette p?, var at de fikk st?tte fra juridiske professorer som viste hvordan hele rettssystemet og alle dets lover kunne omtolkes ut fra f?rerprinsippet, raseprinsipper og ?den sunne tyske folkeoppfatning?. Status som rettssubjekt i den tyske retten ble forbeholdt medlemmer av den tyske folk, og retten ble gjort til et kampmiddel for ? beskytte det tyske folk og det tyske blod mot folke- og rasefiender.

– Lovbrytere begikk ikke bare et lovbrudd, men et angrep og et svik mot folket, og satte seg selv utenfor folkefellesskapet, og dermed i verste fall ogs? utenfor rettens beskyttelse. Dette omfattet ikke bare strafferetten, men ogs? den sivile retten, som familieretten, arbeidsretten og kontraktsretten.

?

Vestlige og ?stlige diktaturer

I fase tre av sitt store prosjekt om dommere og rettsstaten ser Graver p? rettssystemene i ?st-Europa under kommunismen og i den postkommunistiske fasen.

– De nazistiske og fascistiske diktaturene oppsto i land som historisk er knyttet til den vestlige rettsstatstradisjonen. Det er interessant ? se p? land som ellers er ganske like, men som har v?rt knyttet til den bysantinske og ottomanske tradi-sjonen gjennom sin historie, for ? se om det p?virk- er gjennomslag av rettsstatlige elementer under moderne diktaturer. Det er ogs? interessant ? sammenligne nazisme og fascisme, som vokste fram i land med en vestlig tradisjon, med stalinismen som vokste fram i Russland.

Samtiden er full av den typen problemstillinger som professor Graver har studert historisk.

EU-kommisjonen satte i sommer i verk en s?kalt overtredelsesprosedyre mot Polen ved ? sende et formelt varselbrev til den polske regjeringen. Kommisjonen satte sp?rsm?lstegn ved at den skulle f? makt til ? forlenge mandatene til dommere som har n?dd pensjonsalder, samt ? avsette og utnevne dommere.

EU frykter at de nye lovene vil undergrave polske domstolers uavhengighet.

– Lovene tar sikte p? ? gi det statsb?rende Lov- og rettferdighetspartiet bestemmende innflytelse over utnevningen av dommere. I tillegg til at det kan undergrave domstolenes uavhengighet, s? kan det sementere regimets maktposisjon ved at de kan manipulere valgene for ? beholde makten, uten ? bli utsatt for kontroll eller forstyrrelser fra domstolene.

To av lovene er allerede godkjent, mens Polens president Andrzej Duda la ned veto mot de to andre.

?

Ungarn i dag

Ogs? i Ungarn er prosesser i gang som kan undergrave rettsstaten, slik den tradisjon- elt er blitt tolket i vestlige demokratier.

??????????????? I 2013 fikk statsminister Viktor Orbán gjennom en grunnlovsendring som kraftig begrenset forfatningsdomstolens makt i Ungarn, til tross for store demonstrasjoner i Budapest. Orbán har tidligere kommet p? kollisjonskurs med EU i flere saker knyttet til demokratisk utvikling, blant annet innen pressefrihet og ledelsen av landets sentralbank, domstoler og datatilsyn.

– Er det noe s?regent med rettssystemene i land som tidligere l? bak ?jernteppet?, som gj?r dem s?rlig utsatt for utvanning?

– Institusjonene var vesentlig svekket gjennom kommunisttiden. De kommunistiske regimene gikk mye mer radikalt til verks overfor domstolene enn de fascistiske regimene i Vest-Europa. I tillegg hadde mange av disse landene svake rettsstats-tradisjoner f?r kommunisttiden.

I dag er det store forskjeller mellom de tidligere ?stblokklandene n?r det gjelder hvor velfungerende rettsapparat de har.

– Prosjektet mitt tar sikte p? ? se i hvor stor grad dette kan forklares med de lange, historiske linjene. Siktem?let er ? komme opp med en mer generell teori om hva det er som gj?r de rettslige institusjonene mer eller mindre robuste mot forfall og misbruk, forteller Graver.

Konsekvensene for samfunnet av svake, rettslige institusjoner kan v?re store, mener Graver.

– Det blir langt vanskeligere ? ?ve kontroll over myndighetene, som lettere f?r mulighet til ? beg? overgrep mot borgerne. Det blir mer korrupsjon og vanskeligere ? etablere tillit mellom samfunns-institusjonene og mellom dem og folk i alminnelighet, sier Graver.

?

Likheter og ulikheter

Hva er de mest relevante, historiske sammenligningene med det som skjer i Ungarn og Polen i dag? Og hva kan vi l?re av dem?

– I sin front mot liberalismen og sin appell til ?folket? som en enhet, minner de om autorit?re stater i mellomkrigstidens Europa, mener Graver.

En stor forskjell er likevel at b?de Ungarn og Polen er knyttet til overnasjonale institusjoner gjennom EU og Europar?det. Disse institusjonenes fremste oppgave er ? beskytte mot en utvikling hvor rettsstaten undergraves.

– Vi f?r n? en test p? hvor godt disse institusjon-ene kan demme opp for en utvikling i autorit?r retning. Det er ikke bare det at disse gir grunnlag for et press utenfra. Ved at menneskerettighetene og EU-retten ogs? gjelder internt, gir de et verkt?y for dommere og andre som vil st? opp mot makthaverne. Det gjenst?r ? se hvor langt de kan og vil bruke det.

?

Trusselen Trump

Men ?postkommunisme? kan ikke forklare alt. Ogs? i Vesten ser man tegn til at rettsstaten er under press.

– Donald Trump har utfordret rettsvesenet flere ganger. Under valgkampen gikk han ut mot en dommer p? grunn av hans etniske tilh?righet i en sak som involverte hans egne ?konomiske inter- esser, forteller Graver.

Professoren ser med bekymring p? utviklingen i USA, der president Trump ser ut til ? ha en annerledes forst?else av maktfordelingsprinsippet enn presidentene f?r ham.

– I sakene om innreiseforbudet gikk han hardt ut mot dommerne som stilte sp?rsm?l ved lovligheten av hans vedtak. Hans ben?dning av en tidlig- ere sheriff i Arizona som har trosset domstolene, f?yer seg inn i samme rekke.

Trump spiller p? en opinion som ser b?rere av institusjonene som elitistiske og u-amerikanske. Dette bidrar til en undergraving av dem, hevder Graver.

– I neste omgang kan dette gj?re det lettere for Trump eller andre ? g? til direkte konfrontasjon med dem, eller til ? hisse opp en opinion mot enkeltdommere som h?ndhever retten mot popul?re, men ulovlige tiltak.

USA st?r i en tradisjon med sterke, rettslige institusjoner og at rettsstatsideologien st?r sterkt, b?de hos juristene og i samfunnet for ?vrig.

– Likevel er det urovekkende at det tok lang tid for domstolene ? sl? ned p? Bush-administrasjon-ens bruk av tortur i den s?kalte ?krigen mot terror?, mener Graver.

?

Blant v?pen tier lovene

Romeren Cicero skrev i verket ?Pro Milone? i ?r 52 f?r v?r tidsregning, at ?Silent enim legēs inter arma?, lovene tier blant v?pen. Er det slik ogs? i dag?

– Det har v?rt slik, helt opp til v?r tid. I dagens menneskerettighetsregime ser vi tegn til at domstolene likevel vil f?re kontroll med makthaverne, ogs? i krigs- og unntakssituasjoner. Praksis fra h?yesterett i Israel er et foregangseksempel her, og vi s? det ogs? i avgj?relsene fra den amerikanske h?yesterett i sakene om Guantánamo.

Men selv om det er en endring i at domstolene mener at de har en rolle ogs? i slike situasjoner, peker mange p? at resultatet likevel blir at staten f?r det handlingsrommet den ?nsker. S? det er omstridt om endringene bare utgj?r en rettslig legitimering av makten, eller om de inneb?rer en reell, ?kt kontroll.

– Jeg synes likevel det er positivt at nyere praksis viser at det ikke n?dvendigvis m? v?re slik at domstolene m? vente til en kritisk situasjon er over, med ? ut?ve kontroll

Publisert 21. des. 2017 12:50 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10