Landets st?rste samling av slanger, ?gler, frosk og fisk holder til i kjelleren i zoologibygningen p? Naturhistorisk museum p? T?yen. I det sv?re kjellerlokalet p? st?rrelse med en liten barnefotballbane, er alle dyrene, eller objektene som forskerne ynder ? kalle dem, lagret i ulike glassbeholdere fylt med sprit. Her tas hele dyret vare p?, ikke bare skinn og bein.
Spritsamlingen best?r av over 12 000 objekter, hvorav en fjerdedel er slanger, ?gler og amfibier. Her er det ikke bare snakk om sm?, s?te hoggormer fra Nordmarka. I noen av monsterglassene er det stappet inn flere meter lange og feite, tropiske slanger. Den st?rste slangen, Boiga nigriceps, er 2,6 meter lang og ble funnet av Immanuel (Imm) Vigeland, nev?en til Vigelandsparkens far, da han var i Malaysia.
De eldste objektene er nesten to hundre ?r gamle.
Mange av slangene ble samlet inn av den norske oppdageren Knut Dahl fra Hakadal under hans flere ?r lange tokt i Afrika og Australia p? slutten av attenhundretallet. Det var den tid zoologer dro p? store ekspedisjoner og samlet inn alt de kom over.
– P? mange m?ter er samlingene v?re et tidsbilde fra den gangen man samlet inn dyr p? denne m?ten. Samlingene er i dag et viktig arkivmateriale for forskere, forteller forsker ?ge Brabrand, dagens leder av spritsamlingen.
Drept uten synlige spor
Dyrene i spritsamlingen ser overraskende nok uskadete ut.
– Et av problemene var ? ta livet av dyrene uten at de fikk synlige skader. Man kunne ikke bare stappe dem inn i glassbeholdere med sprit. Det er dog grenser for dyreplageri, selv i vitenskapelige kretser. Da Knut Dahl samlet inn dyr i Australia, ansatte han en innf?dt som han var meget forn?yd med, beretter universitetslektor Petter B?ckman p? Naturhistorisk museum.
I boken ?Blant dyr og villm?nd? skrev Knut Dahl utf?rlig – og sitatet sier noe om tids?nden den gangen: ?Pine Creek, en sv?r neger av Mollak-Mollak, som misjon?rene hadde git dette kuri?se navn, fordi han en gang hadde v?ret i Pine Creek, var vor haandlanger og sat utenfor d?ren i skyg gen og dr?pte de dyr, som kj?ptes. Sv?re firfisler hadde han is?r sin force i at ta livet av, og han ekspederte dem ved simpelthen at stikke deres hode i sit sv?re gap og bite nakken over paa dem.?
Slangesjefene
Laurits Esmark var den f?rste bestyreren av samlingen, fra 1854 til 1884. Han var der i nesten 30 ?r og ?kte samlingen fra 300 til 16 000 objekter. Han jobbet utrettelig og samlet inn flere hundre dyr fra tre kontinenter.
Per Pethon var ansvarlig for spritsamlingen fra 1970-tallet, f?r han gikk av med pensjon rett etter ?rtusenskiftet. Han var en av landets fremste eksperter p? hoggormer og blir fortsatt kontaktet av media.
– Det ble ikke samlet inn mye i min tid. Den viktigste oppgaven min var ? vedlikeholde spritsamlingen og holde den ajour, forteller Per Pethon.
Samlingen fikk likevel et betydelig tilskudd av eksotiske dyr. P? syttitallet donerte zoolog Martin T. Anfinnsen fra Stavanger den sv?re slangesamlingen sin fra ?st-Afrika. Samlingen bestod av 360 slanger fordelt p? 25 arter. Blant verstingene hans er femti eksemplarer av den aggressive og sterkt giftige slangen hvesehoggorm (puffader p? engelsk), en kamuflasjeglad, feit slange som ikke lar seg skremme vekk. Og som museets ekspert p? afrikanske planter, Charlotte Sletten Bjor?, uttalte til Apollon for noen ?r siden: ?Hvis den biter, m? lemmer amputeres, ellers r?tner de?.? Arnfinsen donerte ogs? ett vaskeekte eksemplar av
Svart mamba, den nest giftigste slangen i verden, og atten eksemplarer av den giftige, treklatrende boomslangen.
P? sekstitallet hadde Anfinnsen tre opphold i Tanzania p? til sammen seks ?r. Lokalt ble han kjent som ?bwama nyoka?, slangemannen. I mange ?r var det ham politiet ringte til n?r det ble funnet slanger i hus og kjellere i Rogaland.
Per Pethon fikk i sin tid ogs? inn en rekke boakvelerslanger.
– De var blindpassasjerer fra bananb?tene og ble funnet hos Gartnerhallen i Oslo. Det hendte ogs? at vi fikk slanger fra reptilsamlinger. Det var ikke lett ? f?re dem, s? da havnet de hos oss, beretter Per Pethon.
Reptilsamlingen er blitt sv?rt viktig for dagens forskere.
– Mange av artene er utryddingstruet i dag, s? det er ingen som kan samle dem inn lenger. Hvis noen forskere er interessert i en gruppe reptiler, kan de unders?ke dem i v?re samlinger, presiserer Ann-Helen R?nning i spritgruppen p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Redder slangene
Sammen med Dawn Williams s?rger Ann-Helen R?nning for at spritpreparatene holder seg s? lenge som mulig i uendret tilstand. N?r objektet er godt nok bevart i sprit, er det mulig ? trekke ut DNA. Det er verre ? trekke ut DNA fra de objektene som er lagret i formalin. Uheldigvis er ikke alle lokkene p? glassene like tette etter hundre ?r. Da kan spriten fordampe og preparatene, som samlingsteknikerne ynder ? kalle dyrene, t?rke ut.
– For ? ta best mulig vare p? objektene, b?r forholdet v?re to tredeler preparat til en tredel sprit. Konsentrasjonen av sprit b?r v?re mellom 70 og 80 prosent. Hvis konsentrasjonen er for lav, r?tner objektene. Hvis konsentrasjonen er for h?y, kan objektene bli ubrukelige, forteller Ann-Helen R?nning.
Noen ganger er spritprosenten s? lav at den ikke hadde sl?tt ut p? utrykningspolitiets alkotest.
– Vi har faktisk funnet objekter der det ikke er mer sprit igjen, bare vann. Det er ikke lett ? se. Den eneste m?ten ? sjekke dette p?, er ? ?pne glassene og m?le spritkonsentrasjonen, sl?r Dawn Williams fast.
F?r i tiden stod hele samlingen p? museumsloftet.? Der var det store temperatursvingninger. N?r temperaturen svinger, kan det bli vakuum eller overtrykk i glasset. Da sprekker lokket.
Den store b?ygen har v?rt ? finne en metode som kan forsegle de gamle glass-sylindrene i minst hundre ?r. N? har spritgruppen funnet den optimale l?sningen.
– Vi har pr?vd silikoner, det samme stoffet som du bruker n?r du legger fliser p? badet, men det fungerte ikke bra nok. Vi har ogs? pr?vd kitt og tj?re, men da lekker lokket allerede etter noen f? ?r.
I dagens samfunn er det ?nskelig at alt skal g? s? fort som mulig. Slik modernitet fungerer ikke alltid p? et museum. Slangevokterne har n? gjenopplivet en gammel metode som krever mye tid. L?sningen er ? blande bivoks med n?letreharpiks.
– Vi m? ha den perfekte blandingen, én del harpiks til tre deler bivoks, og den m? varmes opp til 120 grader. Da er den passe hard og passe myk og akkurat passe elastisk. Vi pensler p? et jevnt og tynt lag mellom glasset og lokket, legger p? et oppvarmet lokk og kj?ler ned preparatet. Dette er en t?lmodighetsjobb. Vi tar den tiden vi trenger og gj?r det ordentlig. Da har vi reddet slangene i nye hundre ?r, forteller Ann-Helen R?nning.
De fleste naturhistoriske museer i verden har v?tsamlinger. De sliter alle med de samme problemene.
– Vi h?per vi n? har l?st problemet én gang for alle, legger Dawn Williams til.
Samling for fremtiden
Selv om den norske samlingen h?res formidabel ut, er den i internasjonal sammenheng ganske liten. Verdens st?rste og mest kjente slangesamlinger er i Natural History Museum i London, Smithsonian National Museum og Natural History i Washington og Australian Museum i Sydney.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分ssjef Fridtjof Mehlum p?peker at den norske spritsamlingen, i likhet med de andre samlingene p? museet, er sv?rt viktig for den fremtidige forskningen, b?de i Norge og i andre deler av verden.
– Samlingene i naturhistoriske museer utgj?r viktige arkiver for dokumentasjon av naturmangfoldet. Her finnes det materiale som er flere hundre ?r gammelt og som dokumenterer den geografiske forekomsten av arter opp gjennom tidene, forteller Fridtjof Mehlum, og legger til at samlingen ogs? har arter som er forsvunnet helt eller fra omr?der som ikke lenger er tilgjengelige.
Samlingene gj?r det ogs? mulig ? overv?ke endringer i det biologiske mangfoldet over tid og rom. Selv om det koster ? ha en slik samling, er det verdt prisen:
– Samfunnet f?r tilbake kunnskap om naturforvaltning og hvordan klimaendringer p?virker arten og utbredelsen, sier ?ge Brabrand.
Fridtjof Mehlum legger til:
– Samlingene utgj?r en ?Sareptas krukke? for kunnskap om naturmangfoldet. Samlingene i Oslo er ogs? knyttet sammen med andre gjennom internasjonale databasesystemer, slik at de utfyller hverandre og kan studeres samlet, p?peker Fridtjof Mehlum.
I spritsamlingen finnes det dessuten 120 typeeksemplarer. Et type-eksemplar er originaleksemplaret av en art.
– Hvis du vil v?re sikker p? hvilken art du har med ? gj?re, m? du til typesamlingen og sammenligne den med disse, p?peker ?ge Brabrand.
Slimete
Selv om de fleste objektene i den norske spritsamlingen er gamle, er det fortsatt ikke uvanlig ? lagre dyr i sprit.
Da Petter B?ckman var med p? ? fange slim?l for Universitetet i Tokyo, halte han opp 350 slim?l fra Dr?baksundet og la dem p? sprit – ti og ti om gangen.
– Det var en m?kkajobb. Jeg vasket slim i dagevis. Det var slim p? hendene mine, slim p? redskapene mine og det luktet slim. Jeg tenkte p? slim og dr?mte om slim. Alt smakte slim. Hele poenget mitt med denne historien er at lagring p? sprit fortsatt er noe som gj?res i dag, men at det kan v?re en ganske grisete jobb, forteller Petter B?ckman, og legger til at samlingene i Oslo i fremtiden ogs? kan ha anvendelser som ingen overskuer i dag.
Uante muligheter
– N?r du har tidsserier med dyr over flere hundre ?r, er det mulig ? se p? evolusjonenes langsomme steg, p?peker Petter B?ckman.
Ingen visste p? Nansens tid at den torsken han lagret i sprit p? Fram-toktet i Nordishavet p? slutten av attenhundretallet, over hundre ?r senere kunne brukes til ? bestemme hvordan fiskeindustrien gjennom hundre ?r har endret seleksjonen i torskebestanden.
Takket v?re torsken til Nansen kunne forskere p? Universitetets senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese (CEES) for noen ?r siden sl? fast at torskens gener har endret seg.
– Ved hjelp av nye genetiske metoder, er det n? mulig ? trekke ut DNA fra gamle museumspreparater. Her er spritsamlingene spesielt velegnet. Vi har n? helt nye muligheter til ? studere evolusjon, slektskapsforhold, biosystematikk, biogeografi, ?kologi og effektene av klimaendringer, poengterer Fridtjof Mehlum.