.jpg)
?Er det ikke mulig ? skaffe et stort nok antall norske arbeidere, kan vi bruke krigsfanger p? hele strekningen over h?yfjellet.?
Slik formulerer overingeni?r p? Nordlandsbanen, Bjarne Vik seg i brev til Wehrmacht og Kodeis 11. januar 1942.
Overingeni?ren vet hvilke sn?stormer som kan rase p? Saltfjellet vinterstid. Han vet ogs? at krigsfanger aldri kan regne med samme arbeids- eller leveforhold som vanlige arbeidere. Fornedrelse, sykdom, mishandling og sult var det som ventet dem. Mange ville komme til ? d?. Likevel godkjenner han og NSBs ledelse at sovjetiske krigsfanger settes inn for ? f? bygd ferdig den 140 kilometer lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske.
– Dette er starten p? historien om Norges Statsbaner og krigsfangene, forteller Bj?rn Westlie.
Taus
I dr?yt tre ?r under krigen ble flere tusen sovjetiske krigsfanger brukt i byggingen av Nordlandsbanen. Fangene m?tte yte slavearbeid under umenneskelige forhold.
– Dette har NSB valgt ? v?re taus om – en taushet som i liten grad er blitt utfordret, sier Westlie, som n? skriver en doktoravhandling om nettopp denne delen av okkupasjonshistorien.?
For tre ?r siden kom Bj?rn Westlie ut med boka Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne p? Nordlandsbanen. Under det p?g?ende arbeidet med doktoravhandlingen har forfatteren funnet nytt materiale. Det omfatter blant annet nye dokumenter om hvordan rettsapparatet i Norge forholdt seg til det ? bygge jernbane under krigen.
– Dette kan v?re ett av flere bidrag til ? forklare hvorfor utnyttelsen av krigsfangene mangler i NSBs historiefortelling – og ogs? i den store, norske fortellingen om andre verdenskrig, sier han. ?
Trengte arbeidskraft
NSB var Norges st?rste statseide selskap under krigen, med 20?000 ansatte.
– Det er enest?ende i europeisk sammenheng at et statseid selskap deltar i byggingen av jernbane med krigsfanger, p?peker Westlie.
Han viser til at Adolf Hitler, i likhet med andre ledende nazister, var voldsomt opptatt av jernbane. Norge var tilbakeliggende p? dette omr?det. Hitlers plan var ? bygge jernbane gjennom hele landet, helt nord til Kirkenes, Die Polarbahn – som s? skulle kobles til jernbanen i Sovjetunionen. Da hadde han et samlet jernbanenett i hele sitt store rike.
?verstkommanderende i Norge,? Nicolaus von Falkenhorst,?krevde 145 000 krigsfanger for ? kunne gjennomf?re planene. I f?rste omgang var m?let Narvik, slik at jernmalm fra Kiruna kunne fraktes s?rover p? land og ikke langs kysten som var utsatt for alliert bombing. Malmen skulle trygt fram til de store st?lverkene i Ruhr i Tyskland.
– Det ikke vanskelig ? forst? at NSB ville utnytte tyskernes voldsomme iver etter ? bygge – slik ogs? andre bedrifter gjorde. Mangelen p? arbeidskraft hadde lenge hindret jernbaneutbyggingen i Norge. Alvoret og det virkelige problemet oppsto da utbyggingen ogs? innebar ? utnytte krigsfanger. Da ble NSB en inkludert del av det brutale tyske slavearbeidersystemet, framholder Westlie.
En avsporing
Bjarne Vik 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med tyskerne – b?de som overingeni?r p? Nordlandsbanen og som distriktssjef i Trondheim, og ogs? etter at han overtok som generaldirekt?r i NSB i 1944.
– Han gikk inn for, eller i beste fall aksepterte, at det ble brukt krigsfanger p? Nordlandsbanen og p? NSBs verksted i Trondheim. Etter krigen ble han arrestert og tiltalt, og etterforskning ble satt i gang. Da kom det fram at Vik ikke var medlem av Nasjonal Samling. Utnyttelsen av krigsfangene var ikke et tema under granskingen, p?peker Westlie.
Han mener at saken mot Vik var en avsporing, juridisk og politisk.
– Selv om Vik ikke ble d?mt for noe, ble han fjernet fra NSB og stemplet som landssviker og nazist. Merkelig, siden han bare ledet NSB i ett av de fem ?rene krigen varte.
Under den f?rste delen av det store landssvikoppgj?ret etter krigen var Sven Arntzen riksadvokat.
Westlie mener at b?de riksadvokaten, politiet og NSB ?nsket ? legge alt ansvar for 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med tyskerne over p? bare én mann, nemlig Bjarne Vik.
– Alt som m?tte v?re problematisk i forholdet mellom NSB og okkupantene, ble knyttet til ham alene, selv om hele ledelsen 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med tyskerne.
Saken mot Vik ble henlagt, mot at han aldri fikk vende tilbake til NSB.
Sivilt, ikke milit?rt
Under det ?konomiske landssvikoppgj?ret etter krigen stod to sp?rsm?l sentralt: Det ene var om norske firmaer p? en utilb?rlig m?te hadde bydd sine tjenester fram for tyskerne. Det andre var om 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et kunne betraktes som sivilt eller milit?rt. Ble det definert som milit?rt, kunne det v?re snakk om landssvik ved ? ha hjulpet fienden.
Det var s?rlig det siste sp?rsm?let som var aktuelt for NSBs del. Hvordan ble 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med okkupantene i byggingen av jernbane vurdert?
Svaret p? dette sp?rsm?let skulle f? store konsekvenser, p?peker Westlie.
Mens den patriotiske grunnfortellingen om krigen fikk sin form rett etter krigens slutt, ble viktige rettslige prinsipper besluttet.
– Norske interesser og behov ble st?ende helt sentralt n?r det ?konomiske landssvikoppgj?ret skulle forberedes, konstaterer Westlie.
I juni 1945 avgjorde riksadvokat Sven Arntzen at bygging av jernbane og veier juridisk sett var sivilt arbeid – og ikke skulle defineres som milit?rt. Samarbeidet med tyskerne p? Nordlandsbanen, mente han, var mer til nytte for Norge enn for okkupantene.
Vordende statsadvokater
– Rettsoppgj?ret var gigantisk, og mangelen p? statsadvokater som skulle prosedere i de mange ?konomiske landssviksakene, var stor. Arntzen ga dr. jur. Johs. Anden?s p? Universitetet i Oslo oppdraget med ? undervise ferskingene i lovverk og straffeprosessregler.
I juni 1945 holdt Riksadvokatembetet og det nye Erstatningsdirektoratet et kurs for dem. Beskjeden fra Anden?s til de vordende statsadvokatene var klar: Veiene og jernbanestrekningene som ble bygd under krigen, var ?av en tysk interesse?. Men, understreket han, det var ogs? av norsk interesse, det skapte verdier.
– Den avgj?rende beskjeden fra Anden?s til de nye statsadvokatene var at veiene jernbanestrekningene som ble bygd under krigen, n? etter krigen var s? viktig for Norge at de m?tte ta hensyn til dette rettslig.
At krigsfanger bidro til byggingen, var ikke et tema.
Anden?s og Arntzen var helt p? linje: Anleggsarbeid p? jernbane og veier var ikke krigsviktig – og det til tross for at tyskerne selv presiserte at arbeidet var milit?rt.
Noen uker etter Johs. Anden?s’ foredrag til de kommende statsadvokatene, var det NSBs generaldirekt?r Kristian L?kens tur til ? fortelle om sitt syn p? anleggsarbeidet. I et radioforedrag i juni 1945 g?r L?ken enda lenger i sin argumentasjon for det spesielle ved jernbane- og veibygging:
?De entrepren?rer og arbeidere som mer eller mindre frivillig har deltatt i jernbane- og veiutbyggingsarbeider under krigen m? derfor etter min mening stilles i en helt annen klasse enn de som b?d seg fram til byggingen av flyplasser, festningsanlegg og barakker.?
– NSBs eget anleggsarbeid ble ikke nevnt av L?ken. Den prinsipielle forskjellen p? det ? bygge en flyplass og et jernbaneanlegg ble ikke presisert. Ikke da og heller aldri senere, fastsl?r Westlie.
– Tjente norske interesser
I september 1946 forsterket riksadvokat Sven Arntzen beslutningen om ? betrakte jernbane- og veibygging som sivilt arbeid. ?Det har tjent norske behov?, hevdet han i et foredrag i Den Norske Dommerforening:
?Overtagelse av entrepriser p? bygging av jernbane og veier, som foruten ? fremme tyske milit?re interesser ogs? har tjent sivile norske behov, vil i alminnelighet ikke kunne karakteriseres som utilb?rlig.?
Westlie minner om at det var Sven Arntzen som besluttet at Bjarne Vik ikke skulle f? vende tilbake til NSB.
– Det paradoksale var at Vik hadde st?tt bak jernbanebygging under hele krigen – som Arntzen mente hadde ‘tjent sivile behov’.
Br?t Haagkonvensjonen
Historikeren peker p? at bruken av krigsfanger ikke ble trukket fram i de viktige delene av rettsoppgj?ret etter krigen.
– NSB, og heller ikke Statens Vegvesen eller Norsk Hydro ble rettslig pr?vd eller etterforsket for utnyttelse av krigsfanger til anleggsarbeid.
I Haagkonvensjonen g?r det fram at krigsfanger ikke kan utnyttes til ? arbeide for milit?re prosjekter.
– Hvis NSBs anleggsarbeid under krigen hadde blitt sett p? som milit?rt allerede sommeren 1945, kunne NSBs rolle ha blitt vurdert p? en annen m?te, mener Westlie.
– Da kunne Haag-artiklene ha blitt brukt i en eventuell rettssak. For konvensjonen ble benyttet under rettsoppgj?ret, men bare ikke den delen som handlet om krigsfanger. Forholdene for krigsfangene under byggearbeidet p? Nordlandsbanen br?t etter alt ? d?mme med Haagkonvensjonen, p?peker han.
Inntrykket som isteden festet seg, var at NSB hadde klart seg gjennom krigen p? uklanderlig vis.
– P? den m?ten ble NSB fratatt ansvaret for at sovjetiske krigsfanger ble satt til ? bygge Nordlandsbanen, mener Westlie.
– Nei, milit?rt!
Men oppfatningen om at anleggsarbeidet er sivilt arbeid, skulle ikke bli st?ende. Arntzens beslutning blir satt til side da Andreas Aulie overtok som riksadvokat i november 1946.
Beskjeden fra ham er klar: Anleggsarbeidet er milit?rt. Umiddelbart sender Aulie sin beslutning ut i et meddelelsesblad fra Riksadvokaten til alle dommere i Norge. Les!
– Men da er det for seint. Skaden er allerede skjedd. P?standen om at jernbaneutbyggingen var et sivilt prosjekt, hadde allerede gjort sitt til ? nedtone brutaliteten i det milit?re prosjektet som Nordlandsbanen i realiteten var, framholder Westlie.
Det fikk ingen tilbakevirkende kraft. Det ble ingen rettssak mot NSB.
I 1947 kommer H?yesterett p? banen. Aulies innstilling blir bekreftet. En dom i H?yesterett sl?r fast at byggingen av Nordlandsbanen var milit?r: Nordlandsbanen er ?en jernbane av den st?rste strategiske betydning for fienden under krigen? og at det ?er utvilsomt?.
– En slik karakteristikk av arbeidet p? Nordlandsbanen, og dermed ogs? av NSB selv, har aldri kommet med i historiefortellingen om NSB, p?peker Westlie.
Han viser til at H?yesteretts tydelige melding om hvor viktig Nordlandsbanen var for tyskernes krig, heller ikke har f?tt noen f?lger, verken politisk eller historiefaglig.
– H?yesteretts dom er heller ikke blitt referert til, sl?r Westlie fast.
Johs. Anden?s, som noen uker etter kurset for de nye statsadvokatene ble utnevnt til professor ved Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo, skiftet imidlertid aldri syn p? saken.
– Det er vanskelig ? forst? at Anden?s, som er den store gudfaren i norsk rett, i sin memoarbok fra 1987, Et liv blant paragrafer, fastholder at byggingen av jernbane og veier under krigen var sivilt arbeid, sier historikeren.
Taushet
Han mener at NSB har gjort sitt ytterste for ? fortie 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med nazistene, ogs? at statsbedriften var med p? ? frakte norske j?der fra hele landet til skipet Donau og tilintetgj?relsen.
– Det manglende rettsoppgj?ret sparte landets st?rste statlige bedrift for negativ, offentlig oppmerksomhet etter krigen. Det kan v?re med p? ? forklare hvorfor de sovjetiske krigsfangenes innsats og lidelser lenge ikke hadde noen plass i den norske historien om krigen.
At de fysiske sporene etter fangeleirer og byggearbeid gradvis er forsvunnet eller bevisst ?delagt, har bidratt til at historien om krigsfangene som bygde Nordlandsbanen, ikke er blitt fortalt.
– Den store tausheten om NSBs forhold til krigsfangene startet med NSBs egen taushet. Men tausheten kan ikke vare evig.