Det er under arbeidet med h?ndboka ?Juss i strandsonen? at to unge jurister forst?r at noe ikke stemmer. ?ret er 2012 og Nikolai K. Winge og Fredrik Holth ved Universitet for milj?- og biovitenskap p? ?s har f?tt i oppdrag ? skrive en veileder til hjelp for kommunene n?r de skal h?ndtere juridiske problemstillinger i forvaltningen av strandsonen.??
Et halvt ?r og mange timers arbeid senere er den nye h?ndboken, som etter hvert teller 90 sider, ferdig. Juristene sender den til sin oppdragsgiver, Milj?verndepartementet.
– Departementet leser det vi har skrevet og sier seg stort sett enig i v?re lovtolkninger – men med ett viktig unntak, forteller Nikolai Winge, som i dag er f?rsteamanuensis i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo.
Strengt regulert i 64 ?r
Fire ?r tidligere, i 2008, hadde Stortinget vedtatt ny plan- og bygningslov til erstatning for den gamle fra 1985. Plan- og bygningsloven er viktig i v?r sammenheng – for det er den som regulerer strandsonen.
Bak arbeidet med den nye loven ligger en alvorlig erkjennelse: Strandsonen i Norge blir stadig mindre ?pen for dem som ikke eier. ?Attraktive arealer i strandsonen i Oslofjorden, som er tilgjengelig for allmennheten, er redusert med 75-80 prosent de siste 30 ?rene?, heter det i et rundskriv fra regjeringen i 1999, som samtidig sl?r fast at byggepresset langs S?rlandskysten er om lag like sterkt.
Varselklokkene har ringt lenge. Allerede i 1954 kom den f?rste midlertidige loven om byggeforbud i strandsonen.
N?r vi leser forarbeidene til loven, er det tydelig at lovkomiteen som jobbet med denne loven for mer enn 60 ?r siden, opplevde at tiden var knapp:
?Opplysninger som Komitéen sitter inne med, viser at utviklingen d.v.s. ? stenge almenheten ute fra strandstrekningene har fortsatt som f?r, ja kanskje til og med ?ket som f?lge av det foreliggende forslag til lov. Hvis det ikke snarest mulig blir gitt midlertidig lov p? omr?det er det etter Komiteens mening grunn til ? frykte for at en regulering av forholdene mange steder vil komme for sent til ? bli virkelig effektiv.?
M? ha en plan
Behovet for ? gj?re noe med et voksende og irreversibelt problem, har hjems?kt v?re politikere siden. For 64 ?r kom alts? det f?rste forbudet, som siden er blitt fulgt opp i alle nye lover p? omr?det. Med dette har Stortinget igjen og igjen villet markere at 100-metersbeltet langs sj?en er av nasjonal interesse og skal holdes fritt for bebyggelse.
Virkeligheten forteller noe annet. Hvert eneste ?r popper det opp hundrevis av nye hus, hytter, anneks, terrasser, brygger og gjerder nettopp her. Det er flere grunner til det, men kanskje aller viktigst: Byggeforbudet trumfes av et sterkere kort – kommunale planer.
En vedtatt plan for et omr?de som ?pner for utbygging, setter til side forbudet mot ? bygge. Slik var det allerede i loven fra 1954: ?Strekning som inng?r i stadfestet byplan etter bygningsloven, er ikke gjenstand for forbud etter denne lov.?
Hopper vi fram til 1985 og den forrige plan- og bygningsloven, lyder det p? samme m?te: ?Bestemmelsen i f?rste ledd gjelder ikke i tettbygd str?k eller i omr?der som omfattes av reguleringsplan eller strandplan.?
– Lovgiver har tatt et klart og bevisst valg: Vi skal ha byggeforbud, men hvis kommunen finner det form?lstjenlig ? ha en reguleringsplan som ?pner for utbygging i strandsonen, s? skal det veie mer enn forbudet, p?peker Nikolai Winge. En sikkerhetsventil, legger han til, er imidlertid at andre myndigheter kan framme innsigelse til et planforslag som er i strid med loven eller med politiske f?ringer.
Loven strammer inn
Plan- og bygningsloven som gjelder i dag, ble alts? vedtatt av Stortinget for snart ti ?r siden. I lovens f?rste kapittel, under overskriften ‘Fellesbestemmelser’, finner vi paragrafen 1-8: Forbud mot tiltak mv. langs sj? og vassdrag.
Kort fortalt: Fremdeles er all byggeaktivitet i strandsonen i utgangspunktet forbudt. Og fremdeles gjelder visse unntak fra bestemmelsen, som at kommunene kan tillate bygging i tr?d med vedtatte planer. Men loven strammer inn. N? holder det ikke lenger bare ? ha en reguleringsplan.
– Den nye loven krever mer. Den krever at kommunen tegner inn en byggegrense mot sj?en i planene sine, presiserer Winge.
– P? hvilken m?te representerer dette en innstramning?
– N?r kommunene tegner inn en byggegrense, tar de konkret stilling til hvor utbygging skal tillates og hvor byggeforbudet skal gjelde. Da vil det v?re naturlig ? tegne en linje som f?lger husene og hyttene som allerede er satt opp i 100-metersbeltet langs sj?en. Det blir ingen rett linje, men en linje som bukter seg bortover eller markeres rundt eksisterende bygg. ? g? over denne nye grensen, er det ikke snakk om. Og dermed skrumper arealene til ? bygge p? inn. Akkurat slik Stortinget ville.
Diskuterer lenge
S? langt, s? vel. P? disse punktene tolker de to juristene og Milj?verndepartementet – som den gang hadde ansvar for plan- og bygningsloven – loven p? samme m?te.
Hvor er det s? uenigheten oppst?r? Jo, i synet p? gamle planer:
Skal innstramningen bare gjelde reguleringsplaner som er vedtatt etter 2008, eller ogs? de som eksisterte f?r den nye plan- og bygningsloven kom? Planer som er vedtatt i henhold til 1985-loven, 1965-loven eller kanskje enda tidligere. Skal disse gamle planene fremdeles gi grunnlag for utbygging – selv om de mangler inntegnet byggegrense?
– I ?Juss i strandsonen? skriver min kollega Fredrik Holth og jeg v?rt synspunkt p? dette. P? dette tidspunktet var vi ikke klar over hvordan Milj?verndepartementet forst?r loven. Det skj?nte vi f?rst da svaret fra departementet kom: Tolkningen dere har gjort, kan ikke st? p? trykk. Den er feil.
Hva er det de to jusforskerne mener loven sier – og som departementet er uenig i?
Jo, dette: Innstramningen skal gjelde alle planer. Eldre planer uten byggegrense gir ikke unntak fra byggeforbudet. Disse planene gir alts? ikke uten videre rett til ? bygge i strandsonen, slik de gjorde f?r.
Departementet sier nei, s?nn er det ikke. Innstramningen gjelder bare framover i tid, for nye planer og planendringer. Omr?der som omfattes av eldre planer uten byggegrense mot sj?en, er unntatt fra byggeforbudet.
Det ble starten p? en langvarig diskusjon. ?
Hvor stort er problemet?
– Da kollegaen min og jeg diskuterte lovforst?elsen med departementet i 2012, kjente verken vi eller noen andre til omfanget av eldre planer i strandsonen. Departementet hadde ikke gjort noen unders?kelser av hvilke konsekvenser lovtolkningen deres ville ha. Er det et begrenset problem? Eller er det stort – fordi de fleste gjeldende reguleringsplaner er vedtatt i en tid da byggeforbudet ikke stod like sterkt som i dag?
Nikolai Winge presiserer at det ikke er slik at hver gang det kommer en ny plan- og bygningslov, m? alle eldre planer oppheves og nye lages.
– Nei. Det ville v?rt sv?rt tungvint. Reguleringsplaner som er vedtatt i tr?d med 1985-loven eller tidligere lover, skal gjelde videre. Overgangsbestemmelsene i den nye plan- og bygningsloven bekrefter dette.
– Det vi kranglet om var derimot dette: Skal en innstramning i en ny lov gjelde for eldre planer? ?
Gamle planer – stor frihet
I 2013 er det regjeringsskifte. Plan- og bygningsloven overtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med Jan Tore Sanner i spissen.
– Da utfordrer vi den nye kommunalministeren p? det samme sp?rsm?let. Vil han tolke loven p? samme m?te som det tidligere Milj?verndepartementet gjorde? Ja. Raskt blir det klart at Sanner opprettholder tolkningen til den forrige regjeringen.
Et kjernepunkt i diskusjonen mellom de to juristene og departementet er dette: Er kravet til ? ha inntegnet byggegrense kun et teoretisk, akademisk sp?rsm?l – eller har det ogs? praktisk betydning?
– Vi mente det siste. N?r kommunene skal tegne inn en byggegrense i reguleringsplanene sine, kan det komme klager fra naboer og interesseorganisasjoner. Og det kan komme innsigelser fra ber?rte myndigheter. Om en kommune trekker byggegrensen for n?r sj?en, risikerer den at fylkesmannen setter foten ned.
– N?r departementet gir uttrykk for at eldre planer gjelder foran byggeforbudet, har ikke kommunene noe incitament til ? endre planene. Da kan alt bare fortsette som f?r. De gamle planene gir kommunene st?rre frihet til ? tillate bygging n?r sj?en.
– Og en viktig ting til: ?pner en reguleringsplan opp for utbygging, har du som grunneier i utgangspunktet en rett til ? bygge om du s?ker.
– Da har du krav p? tillatelse i henhold til planen. Hvis planen ikke er gjeldende, trenger du derimot en dispensasjon.
P? hodet
– Da snus hele rettssituasjonen p? hodet. Vi forlater politikken og er plutselig midt inne i jussen. Og loven – ja, den setter strenge kriterier for n?r en dispensasjon kan gis. Blant annet m? det foreligge en klar overvekt av fordeler. If?lge forarbeidene er dette en ?rettslig skranke? eller ?et vilk?r? som domstolene kan overpr?ve. Men hvis det er slik departementet hevder, at eldre reguleringsplaner gir grunnlag for byggetillatelse, er det bare ? s?ke, og du har krav p? ? f? tillatelse.
Resultatet er, argumenterer Winge og Holth overfor departementet, at Stortingets innstramning i loven ikke f?r den virkningen som den var ment ? f?.
– For dersom eldre planer skulle g? foran byggeforbudet, vil lovgivers innstramning ikke f? s?rlig effekt. Hva var da hensikten med ? vedta en ny og strengere lov? sp?r Winge.
– Forbudt
Enn? har diskusjonen mellom departement og jurister ikke v?rt ute i offentligheten. I 2014 endrer dette seg. Nikolai Winge og Fredrik Holth skriver artikkelen: ?Byggeforbudet langs sj?, og forholdet til eldre planer?. Den vitenskapelig bed?mte artikkelen publiseres i Kart og plan, det fremste tidsskriftet n?r det gjelder plan- og bygningsrettslige problemstillinger.
– Her gj?r vi rede for v?rt syn p? saken. Vi bruker det som er gyldige rettskilder, nemlig lovens forarbeider og naturligvis forst?else av lovteksten.
Er det mulig ? lese ut en lovgiverhensikt her, at innstramningen i muligheten til ? bygge i strandsonen bare skulle gjelde nye planer? Er lovgivers ?nske at eldre reguleringsplaner skal g? foran byggeforbudet i paragraf 1-8?
– At det er tale om en innskjerping av byggeforbudet, bekreftes i forarbeidene. Loven delvis videref?rer og delvis strammer inn dagens unntaksregler, p?peker Winge. I forarbeidene st?r det: ?I planer som bare angir arealbruk til byggeform?l, vil byggeforbud i 100-metersbeltet fortsatt gjelde inntil annen byggegrense er fastsatt.?
Artikkelen avslutter de to jusforskerne slik: ?V?r konklusjon er etter dette at behandling av s?knad om tiltak i 100-metersbeltet etter 1. juli 2009, med henvisning til planer uten byggegrenser, skjer i strid med §?1-8 tredje ledd, og er f?lgelig forbudt.?
– Men ? publisere en artikkel er ikke nok. Sp?rsm?let m?tte settes p? spissen i en konkret sak. Da f?rst kunne vi f? en rettslig pr?ving av lovforst?elsen til departementet. Implisitt i artikkelen oppfordrer vi derfor noen til ? ta dette inn til Sivilombudsmannen eller domstolene.
Trosser Sivilombudsmannen
Juristene m? ikke vente lenge. ?ret etter klager en nabo p? byggingen av et lysthus i strandsonen i Lier i Buskerud.
Kommunen og fylkeskommunen tolker loven p? samme m?te som departementet. Innstramningen gjelder bare for nye planer. Dermed blir det gr?nt lys til lysthuset. Da g?r klagen til Sivilombudsmannen.
– Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger forst?r loven p? samme m?te som oss. Eldre planer uten byggegrense kan ikke g? foran byggeforbudet i strandsonen.
– Da spisser det seg til. Jan Tore Sanner er uenig og vil ikke gi seg. Statsr?den gj?r et valg som vi sjelden ser maken til i norsk forvaltningsrett. Han velger ? trosse Sivilombudsmannens uttalelse. I brev til alle fylkesmenn gir han beskjed om at Sivilombudsmannens uttalelser ikke skal f?lges, og ber fylkesmennene formidle dette videre til alle landets kommuner.
??At departementet velger ? holde fast p? en uriktig lovforst?else, til tross for Sivilombudsmannens klare konklusjon, vitner om manglende evne til ? rette opp egen feil?, skriver Holth og Winge i en ny artikkel i tidsskriftet Kart og plan.
Hva er praksis ute i kommunene n?? H?yst uensartet. Noen kommuner retter seg etter Sivilombudsmannens syn, noen kommuner etter Sanners syn. Den ulike praksisen skyldes at departementet ikke kan instruere kommunene. Det s?rger det kommunale selvstyret for. Men departementet kan instruere fylkesmennene og si, at hvis vedtak blir p?klaget, s? skal dere forst? loven slik.
Usikkerheten om hva som er gjeldende rett, er n? s? stor at Sanner i det samme brevet til fylkesmennene varsler at departementet ?nsker ? endre loven i tr?d med egen forst?else.?
Men han sier ogs?: vi g?r ikke tilbake p? det vi har gjort, vi st?r fast ved v?r forst?else: Eldre planer gir byggerett i 100-metersbeltet.
(Foto: Scanpix)
Varsler Stortinget
Snart kommer en ny sak p? Sivilombudsmannens bord: En hytteeier s?ker dispensasjon til ? bygge en dobbeltgarasje. Klagerne f?r medhold. Men heller ikke i denne saken retter Sanner seg etter ombudsmannens uttalelse.
Da varsler Sivilombudsmannen Stortinget. I to saker p? kort tid har Kommunalministeren ikke fulgt mine uttalelser, p?peker han.
Sivilombudsmannen er utnevnt av Stortinget for ? kontrollere forvaltningens avgj?relser og sikre borgernes rettigheter.
– Ombudsmannen spiller en s?rlig viktig rolle nettopp innen plan- og bygningsrett, understreker Winge. Om forvaltningen ?pner for bygging i strandsonen i strid med loven, er Sivilombudsmannen trolig siste instans for dem som klager i disse sakene. For ytterst f? privatpersoner vil ta den ?konomiske risikoen med ? bringe en sak inn for domstolene. Det kan koste dem flere ?rsl?nner.
Saken ender hos Kontroll- og konstitusjonskomiteen p? Stortinget, der Sivilombudsmannen, Sanner og Winge kalles inn til utsp?rring. Komiteen behandler sp?rsm?let om det er akseptabelt at departementet ikke f?lger Sivilombudsmannens standpunkt. Det er flertallet i komiteen kritisk til. Komiteen uttaler seg ikke om lovtolkningen.
Tallenes tale
Men under h?ringen p? Stortinget i mai 2016 kommer det fram mer. For n? – endelig – har departementet gjort en jobb med ? kartlegge hvor mange eldre planer som finnes.
Kommunalministeren legger selv faktaene p? bordet:
?Det er i f?lge KOSTRA-tall gitt 7000 byggetillatelser for nye bygg i 100-metersbeltet langs sj?en i perioden 2009–2013 med plan, i tillegg kommer mange mindre tilbygg og p?bygg og s? videre. Det er gjort unders?kelser i noen ?stlandskommuner som viser at de aller fleste reguleringsplaner ikke har inntegnet byggegrense mot sj?en. I Hvaler kommune har for eksempel bare 5 av 51 reguleringsplaner i strandsonen slik byggegrense. Dersom dette er situasjonen for hele landet, snakker vi alts? om flere tusen byggesaker som m?tte gjennomg?s p? nytt.?
– Her blir alle v?re argumenter servert p? s?lvfat. N? er det ingen tvil: Sp?rsm?let om innstramningen ogs? skal gjelde eldre planer, kan ikke reduseres til et sp?rsm?l kun av akademisk interesse. Nei, det har stor praktisk betydning. Flere tusen byggetillatelser kan v?re gitt p? feilaktig grunnlag.
– Nesten alle reguleringsplaner i Hvaler ble vedtatt f?r den nye og strengere loven kom – reguleringsplaner som det gis byggetillatelse p? grunnlag av – hele tiden. N? vet vi at dette gjelder andre kommuner ogs?. Ministeren viser jo selv til at det skal v?re gitt minst 7000 tillatelser p? grunnlag av planer, hvorav de fleste er uten byggegrense – bare i ?rene 2009–2013.
– Sanner villeder
Under h?ringen hevder Sanner at det ville f? store konsekvenser for enkeltmennesker dersom departementet skulle rette seg etter Sivilombudsmannens forst?else av loven. Da m? flere tusen byggesaker i tilfelle behandles p? nytt. Det blir derfor en tung vei ? g?, om vi skulle h?re p? Sivilombudsmannen, argumenterer han. Et enormt arbeid m? gj?res, tusenvis av hytter m? rives. Men har Sanner rett i at flere tusen byggesaker m? behandles p? nytt? Nei, mener Winge.
– Sanner bruker antallet byggetillatelser som argument for at departementets lovforst?else er den korrekte. Her spiller han med meget h?ye kort. For dersom departementet ikke gis rett i lovtolkningen sin, har de i klartekst innr?mmet konsekvensene av ? ha tolket loven feil: en massiv og ulovlig nedbygging av strandsonen med departementets velsignelse.
?Sanner villeder Stortinget? hevder Holth og Winge i en kronikk i Aftenposten rett etter h?ringen.
– Forvaltningen plikter ikke ? omgj?re vedtakene sine selv om de er truffet p? grunnlag av feil lovtolkning. Ministeren tar derfor feil n?r han sier at sivilombudsmannens lovforst?else betyr at flere tusen byggesaker m? behandles p? nytt, fastsl?r juristene.
?Med Sanners villedende uttalelser vikler departementet seg ytterligere fast i det edderkoppspinnet de selv har skapt?, skriver de to jusforskerne videre i sin kronikk.
Vil endre loven
I februar 2017 skal det endelige slaget st?. Da behandler Milj?- og energikomiteen p? Stortinget forslaget til lovendring. I forkant kalles Holth og Winge inn til et lukket m?te for ? redegj?re for sitt syn p? saken.
– Vi sier at vi er kritiske til hvordan departementet tolker loven. Men vi sier ogs? at vi ikke er kritiske til at det foresl?s lovendring. Det er departementet fullt ut berettiget til. For oss er det viktig at Stortinget forst?r konsekvensene av de lovendringene de n? skal vurdere. Derfor advarer vi: Lovendringen Sanner foresl?r vil undergrave plan- og bygningslovens intensjon om at byggeforbud er hovedregelen, mens byggetillatelse er unntaket. ?
Hva gj?r Stortinget?
Flertallet, det vil si representantene fra alle partier bortsett fra H?yre og Fremskrittspartiet, st?tter juristenes og Sivilombudsmannens syn. Flertallet mener at hensikten med den nye loven er ? hindre ytterligere byggeaktivitet i 100-metersbeltet. Flertallet g?r imot departementets foresl?tte endring.
Da kryper departementet til korset. Nytt brev g?r ut til alle fylkesmenn i mars 2017: ?Departementet endrer p? denne bakgrunn tolkingen og vil legge Sivilombudsmannens standpunkt til grunn?.
Er siste ord sagt?
Det rettslige sp?rsm?let om byggeforbudet og forholdet til eldre planer har n? f?tt sin endelige avklaring. Men hva med alle tillatelsene som er gitt p? grunnlag av eldre planer? M? disse sakene vurderes p? nytt? Skal hytter, naust og brygger som er satt opp de siste ?rene, n? rives?
I april 2017 sender Kommunaldepartementet sp?rsm?let til Lovavdelingen i Justisdepartementet. Svaret derfra er at planmyndighetene som hovedregel ikke har plikt til ? ta de aktuelle tillatelsene opp til ny vurdering. I april 2017 sender Kommunaldepartementet brev til fylkesmennene og informerer om Lovavdelingens konklusjon.
– Er det slutt n?? Er siste ord sagt?
– Nei. P? mange m?ter er det f?rst n? det begynner, sier Winge. ?
Jusforskeren mener vi umulig kan sl? oss til ro med at minst 7000 ulovlige tillatelser til ? bygge langs sj?en, ikke tas opp til ny vurdering.
– ?n ting er at planmyndighetene ikke har noen plikt til ? vurdere dette av eget initiativ. Men hva om noen angriper en byggetillatelse med p?stand om at vedtaket m? kjennes ugyldig? Lovavdelingen tok forbehold om at dette kan skje, men valgte ikke ? g? inn p? de rettslige sp?rsm?lene det reiser.
Winge mener det er for enkelt ? behandle alle de ulovlige tillatelsene som en homogen gruppe vedtak.
– En privatperson som har f?tt tillatelse til ? bygge hytte i strandsonen, f?r neppe krav om ? rive en oppf?rt hytte. Her m? hensynet til en uskyldig borgers innrettelse veie tyngst.
– Men hva med de tilfellene der tillatelse er gitt, men hvor bygningen ikke er oppf?rt? Hva med kommunenes egne bygg, reist i strid med loven?
Winge mener at det er for enkelt ? si at det ikke er noen plikt til ? omgj?re vedtakene. – Sp?rsm?let b?r v?re om kommunene har plikt til ? vurdere de enkelte sakene p? nytt. ?
– Urovekkende
Juristen viser til at det i flere kystkommuner i indre og ytre Oslofjord har v?rt nesten fritt fram ? bygge i 100-metersbeltet langs sj?en.
– ?rsaken er departementets feilaktige lovtolkning, sier han.
Sp?rsm?let n?, mener Winge, er om departementet har gjort nok for ? oppklare misforst?elsen om at gamle planer gir rett til ? bygge.
– Hva vet egentlig kommunene? Skjer det fremdeles at byggetillatelser gis p? grunnlag av gamle planer?
Winge forteller at han og kollega Holth stadig f?r telefoner fra kommuner og fylkesmenn rundt om i landet som lurer p? hvordan byggeforbudet skal forst?s. Mange er usikre. Han etterlyser at departementet n? kommer p? banen.
– Kommunaldepartementet er ?verste planmyndighet. Da m? departementet ta ansvar for at kommunene h?ndhever plan- og bygningsloven riktig, understreker juristen.
– P? Kommunaldepartementets nettsider st?r fremdeles den gamle lovtolkningen. Det er i seg selv urovekkende.
En tikkende bombe
Winge tror Kommunaldepartementet pr?ver ? tie saken i hjel.
– Statsr?den var veldig p? banen da han mente han hadde rett. Etterp? var det merkelig stille, konstaterer han.
– Det departementet n? b?r frykte aller mest, er at noen bestemmer seg for ? pr?ve en av de minst 7000 ulovlige byggetillatelsene rettslig. Det kan v?re en privatperson, en nabo som har f?tt en hytte rett framfor seg og ikke lenger har noen vei ? g? ned til badeplassen.
– Hva om naboen f?r vite at tillatelsen er gitt p? ulovlig grunnlag? Kan det tenkes at hun er villig til ? g? til sak med krav om omgj?ring? ?
Plan- og bygningsloven sl?r fast at det skal tas s?rlig hensyn til naturmilj? og friluftsliv i strandsonen. Hva om en interesseorganisasjon, som Turistforeningen, Naturvernforbundet eller Sabima, g?r til s?ksm?l med krav om omgj?ring?
– Da kan det bli snakk om masses?ksm?l. Dette er en tikkende bombe.
– Vil d?mme oss hardt
Praksisen med ? bygge n?r sj?en i strid med den nye plan- og bygningsloven, fikk p?g? i ?tte ?r, fra 2009 til 2016. Tusenvis av tillatelser ble alts? gitt p? uriktig grunnlag.
– Dette er irreversible inngrep som begrenser tilgangen til et av v?re aller viktigste omr?der for rekreasjon og naturopplevelser.?N?r kommende generasjoner sp?r hva som gikk galt i 100-metersbeltet langs sj?en, blir ulovlighetene i disse ?tte ?rene en viktig del av historien, understreker Nikolai Winge.
--
Hvordan gikk det forresten med veilederen ?Juss i strandsonen??
Den endte i en skuff hos departementet og er siden aldri blitt publisert.
?
Departementet svarer
Apollon kontaktet departementet i januar med sp?rsm?l om ? f? snakke med dav?rende kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner. Det hadde statsr?den ikke anledning til. Isteden ble Apollon bedt om ? sende sp?rsm?lene p? epost til departementet:
1)?Hvorfor opprettholdt du lovforst?elsen fra den r?d-gr?nne regjeringen til tross for at sivilombudsmannen og det juridiske fagmilj?et var klare p? at departementet tolket loven feil? Det var jo f?rst under din regjering av motforestillingene kom p? banen.
2)?Er det greit ? sl? seg til ro med at det som hovedregel ikke er noen plikt til ? vurdere om tillatelse skal omgj?res? Skal dette gjelde alle tillatelser, eller bare der bygget allerede er oppf?rt?
3)?P? grunnlag av den feilaktige lovforst?elsen er det gitt minst 7000 ugyldige byggetillatelser. Har departementet gjort nok for ? rette opp feilen som ble beg?tt?
Slik svarer Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Jarle Jensen, i epost til Apollon:
Til 1) Departementet opprettholdt sin tidligere lovtolking ogs? etter Sivilombudsmannens uttalelse. Grunnen til det var at denne tolkingen hadde v?rt lagt til grunn helt siden loven tr?dte i kraft 1. juli 2009, og at tolkingen ville gi en fornuftig l?sning i praksis. Departementet ville derfor foresl? en lovendring som presiserte denne tolkingen, og det ble ansett som uryddig ? endre tolkingen i mellomtiden. Departementet sendte brev 15. april 2015 til fylkesmennene om dette.
Til 2) og 3) N?r Stortinget ikke vedtok forslaget til lovendring, fant departementet det riktig ? endre tolkingen og legge Sivilombudsmannens standpunkt til grunn framover. Dette framg?r av brev 8. mars 2017 til fylkesmennene.
Forholdet til tidligere gitte tillatelser ble tatt opp med lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og lovavdelingen ga uttalelse i brev 11. april 2017. Departementet sendte brev til fylkesmennene om dette 25. april 2017, der det ble lagt til grunn at tidligere gitte tillatelser ikke skulle tas opp til ny behandling.