Hver tiende ekstremt for tidlig f?dte baby f?r cerebral parese (CP). Dette er barn som er f?dt tre m?neder for tidlig og veier mindre enn 1000 gram.
I dag er det vanlig ? oppdage CP n?r ungen er halvannet ?r gammel. Jo tidligere sykdommen oppdages, desto st?rre er mulighetene for ? redusere funksjonshemmingen p? sikt.
Ved ? m?le m?nsteret i ungens bevegelser, er det mulig ? sl? fast om barnet kommer til ? utvikle CP, allerede n?r det er tre m?neder gammelt. Denne forskningen foreg?r p? NTNU og p? St. Olavs hospital. Forskerne i Trondheim bygger p? en dataanalyse av dans og bevegelser utviklet ved Universitetet i Oslo.
F?rsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius p? Institutt for musikkvitenskap st?r bak oppfinnelsen. Han har i mange ?r forsket p? hvordan musikk skaper kroppsbevegelser og hvordan det er mulig ? bruke bevegelser til ? lage musikk.
– For ? kunne klare dette, m?tte jeg programmere mitt eget system, forteller Jensenius.
Lite tenkte han den gangen p? at programmet hans kunne brukes i medisinsk forskning.
Bevegelseskurver
Programmet hans analyserer bevegelser i video. I video tas det en serie med ?yeblikksbilder. Det betyr at det ikke er bevegelser i de enkelte bildene.
– Jeg er interessert i endringene over tid. Jeg ser derfor p? forskjellen mellom hvert enkelt bilde i videosekvensen, forteller Jensenius.
Han har laget et program som viser det omr?det i bildet som har endret seg. Disse bildene kalles for bevegelsesbilder.
– Jeg finner gjennomsnittet av alle radene og kolonnene i hvert enkelt bevegelsesbilde.
Disse gjennomsnittene setter han sammen til kurver som beskriver bevegelsene over tid. Den ene kurven viser hvor mye bevegelser som g?r opp og ned. Den andre beskriver bevegelsene mot venstre og mot h?yre.
Vakte oppsikt
For 11 ?r siden ble musikkprogrammet hans fanget opp av dav?rende professor i psykologi, Terje Sagvolden, som forsket p? ADHD. Han inviterte Jensenius til ? teste ut metoden sin p? rotter.
– Vi installerte kameraer i 16 rottebur og kj?rte opptakene gjennom programmene mine.Vi kunne da se at rotter med ADHD har helt andre bevegelsesm?nstre enn rotter uten ADHD, forteller Jensenius.
Medisinsk interesse
Rottefors?ket havnet p? NRK-programmet Schr?dingers katt. Dagen etter var Lars Adde fra NTNU p? tr?den. Han var interessert i ? bruke bevegelsesmetoden til ? finne ut av om for tidlig nyf?dte barn har CP.
Lars Adde er n? spesialist i barnefysioterapi og forsker p? NTNU og St. Olavs hospital. Sammen med lege Ragnhild St?en p? avdeling Nyf?dt intensiv f?lger Adde opp de d?rligste premature babyene.
– N?r et spedbarn f?r slag, ser man ikke n?dvendigvis de fysiske konsekvensene med én gang, forteller Lars Adde.
CP oppst?r n?r det skjer en skade i hjernen. Det kan blant annet skyldes hjernebl?dning, eller at barnet f?r for lite oksygen under f?dselen.
– Det gjelder ? oppdage CP s? tidlig som mulig. Selv om det ikke er mulig ? kurere barnet, kan rett stimulering og trening redusere funksjonshemmingen senere i livet, slik som ? holde en kopp eller spise selv.
Oppdager sykdommen
Vanligvis oppdages CP n?r ungen har vanskeligheter med ? krabbe eller g?. Barnet m? unders?kes mange ganger. Den endelige diagnosen tar derfor lang tid.
Ekspertene i Trondheim gjennomf?rer unders?kelsen allerede n?r babyen er tre m?neder gammel. De gj?r det ved ? betrakte m?nstrene i babyens spontane bevegelser.
Lars Adde sier at bare en h?ndfull eksperter i landet er trent til ? tolke disse bevegelsene med det blotte ?ye.
Automatisk CP-test
M?let hans er ? lage en enkel videotest som kan brukes av alle.
– Babyene legges p? en madrass og spreller i noen minutter. S? vil vi f? en automatisk score p? om babyen er i faresonen.
Med et slikt datasystem vil ogs? de andre sykehusene i landet kunne oppdage hvilke premature babyer som st?r i fare for ? f? CP.
For ? kunne skjelne mellom bevegelsene til babyer med og uten CP, har forskningsgruppen til Adde og St?en, i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med en rekke utenlandske forskere, tatt tusen videoopptak.
Mange foreldre med for tidlig f?dte barn frykter at ungen deres f?r sykdommen.
– Det er derfor minst like viktig ? bruke programmet til ? berolige foreldre med at babyen deres ikke er i faresonen.
Trenger bedre treffsikkerhet
Lars Adde sier det fortsatt er et stykke igjen til klinisk bruk.
– Vi bruker metoden til Jensenius for ? sjekke om barnet har skade i hjernen, men metoden hans er ikke god nok. Samarbeidet med musikkforskeren har likevel v?rt helt avgj?rende for at vi er kommet dit vi er i dag.
Den store svakheten er for mye st?y i bildene.
Med observasjonsmetoden, som bare et f?tall eksperter behersker, er det mulig ? gi rett diagnose med 80 til 90 prosent sikkerhet.
– M?let v?rt er ? f? den databaserte metoden til ? gi like gode svar. I dag gir metoden en treffsikkerhet p? mellom 70 og 80 prosent. Det er ikke nok.
– Vi skulle gjerne hatt et noe h?yere tall.
De siste ?rene har det skjedd en eksplosiv utvikling innen kunstig intelligens.
– Vi vil bruke kunstig intelligens for ? finne enda bedre metoder, som takler st?y i videobildene, sier Lars Adde.
Han bruker i dag ogs? en del andre metoder for ? tolke barnets bevegelser.
Internasjonale sykehus
Lars Adde har sendt ut ti kofferter med n?dvendig utstyr til sykehus spredt over hele verden. Sykehusene skal samle inn videoopptak og sende dem til NTNU. Videoopptakene brukes for ? kunne optimere metoden. Metoden er med andre ord fortsatt i utpr?vingsfasen.
M?let hans er at alle sykehus over hele verden en dag skal kunne utf?re unders?kelsen og at den skal bli s? enkel at det ikke trengs eksperter for ? gjennomf?re den.