– Vi tror det er s?nn: For ? tenke m? vi skrive. Skriving er et verkt?y for ? utvikle tanken, utvikle resonnementer. En m?te ? l?re p?. Derfor har vi s? stor oppmerksomhet nettopp p? skriving her p? skolen, forteller Tina Gausnes. Hun er l?rer i fransk, norsk og religion, og en av dem som har jobbet mest iherdig med ? etablere et m?tepunkt der elever kan komme og snakke om tekstene de jobber med.
Lukker gapet
Ett ?r har g?tt siden Porsgrunn videreg?ende skole ?pnet Skrivesenteret, det aller f?rste i sitt slag i Norge.
– Vi vet at det eksisterer et gap mellom skriveferdighetene elever g?r ut av videreg?ende skole med, og ferdighetene som kreves av studenter p? universitetet. Unders?kelser bekrefter dette. M?let v?rt her p? skolen er ? fors?ke ? lukke gapet. Skrivesenteret er ett av flere grep for ? f? dette til, p?peker Gausnes.
"Tekst er noe du jobber lenge med. Kanskje blir den aldri helt ferdig. Derfor holder vi p? ? diskutere den sammen, og litt etter litt tror vi den blir bedre."
Ny kultur
Historien om skrivesenteret i Telemark begynner med en reise til USA.
– Vi var tre l?rere og noen elever som for halvannet ?r siden bes?kte Minnetonka High School i Minnesota – en skole vi har hatt et utvekslingsprogram med i noen ?r. Denne skolen har et eget Writing Centre. Vi ble umiddelbart begeistret, og bestemte oss: Et s?nt senter skal vi f? ogs? p? v?r skole.
De norske gjestene la raskt merke til at elevene p? den amerikanske skolen hadde en annen kultur for ? hjelpe hverandre med skriving enn elevene hjemme i Porsgrunn.
– Der var ungdommene ?penbart ikke redde for ? vise fram tekster de holdt p? med, og kanskje strevde med – til en p? samme alder som en selv, forteller Gausnes.
– Innstillingen var tydelig: Tekst er noe du jobber lenge med. Kanskje blir den aldri helt ferdig. Derfor holder vi p? ? diskutere den sammen, og litt etter litt tror vi den blir bedre.
Det er et hav mellom Minnesota og Telemark. Ville det v?re mulig ? etablere den samme innstillingen, den sammen kulturen p? en norsk skole?
– Det var vi sv?rt spente p?, innr?mmer kollega Stian Tiller, som underviser i historie, norsk og samfunnsfag.
– Men etter ett ?r kan vi trygt sl? fast: Det har vi greid. Skrivesenteret brukes – og stadig mer og mer.
Tror p? samtalen
F?r ildsjelene satte i gang, bes?kte de Universitetet i Oslo og Akademisk skrivesenter.
– Vi har f?tt fantastisk drahjelp derfra. Mye har vi har tatt med oss fra Blindern, noe har vi tilpasset. For eksempel f?r elevene v?re kortere veiledning enn studentene p? universitetet, men oppfordres heller til ? komme flere ganger.
Elevene f?r hjelp til ? skrive alle typer tekster – uansett fag. Veiledning gis i ?kter p? ett kvarter av en av de tre faste skrivel?rerne. Eller av en av de unge skriveveilederne – elever som har f?tt oppl?ring i det ? veilede andre i skriveprosessen. I ?r teller de sju, neste ?r tolv.
Veilederne er samtalepartnere, de stiller ?pne sp?rsm?l og lar eleven reflektere over egen tekst.
"F?r var det bare norskl?reren som var skrivel?rer; n? er vi det alle sammen."
– Vi tror p? samtalen. Vi tror det er nyttig ? snakke om teksten og dermed bli mer bevisst p? styrker og svakheter, og hvordan den kan utvikles for ? bli bedre. Dessuten tror vi det er godt for elevene v?re ? vite at de ikke beh?ver ? v?re helt alene om den jobben, mener Gausnes.
Hannah Romfog var skriveveileder i forrige skole?r. N? er hun student i Bergen.
– Jeg var nerv?s p? forh?nd: Ville elevene virkelig komme og la en annen elev diskutere teksten de strevde med, og kanskje hadde brukt mye tid p?? Det er en s?rbar situasjon. For meg var det derfor viktig ? g? varsomt fram, sier Romfog.
Den unge studenten mener at erfaringen hun fikk gjennom ? hjelpe andre, er gull verdt:
– Jeg forst?r bedre enn noen gang at skriving er en prosess med ulike faser – hver med sine spesifikke utfordringer, sier hun.
Popul?rt tilbud
Tilbakemeldingene fra elevene er positive. Mange sier de ble overrasket over hvor nyttig det var ? snakke med andre om egen tekst. P? skolen g?r jungeltelegrafen: Du burde ogs? g? til skrivesenteret!
Men senterets tre skrivel?rere gj?r mer enn ? veilede muntlig. De utarbeider kortfattete steg –for – steg-oppskrifter til hjelp for elevene: Hvordan skrive et godt avsnitt? Hvordan skape sammenheng i teksten? Hva skal til for ? f? en god dr?fting?
– Vi lager ogs? modelltekster og maler for skriving i ulike faglige sjangre, og andre typer ressursark som elevene kan komme og hente. Og vi tilbyr oss ? komme til klassene og holde skrivekurs, forteller Gausnes.
Skriving i alle fag
澳门皇冠体育,皇冠足球比分ektor Inger Hedvig Matveyev understreker at skrivesenteret gir trygghet og st?tte ogs? til l?rerne p? skolen.
– L?replanen styrer elevene mer og mer mot skriving, til og med i realfagene. Det kan nok oppleves som litt skremmende for realfagsl?rerne, de har jo aldri v?rt skrivel?rere f?r, minner Matveyev om.
– Vi er midt inne i en stor kulturendring, supplerer Gausnes.
– F?r var det bare norskl?reren som var skrivel?rer; n? er vi det alle sammen.
De viser til at skriving styrker l?ringen i fagene. Men det tar tid ? bli en god skriver.
– Der en har drevet systematisk skriveoppl?ring lenge, kommer de gode resultatene, fortsetter Matveyev.
– Derfor f?r elevene v?re allerede p? f?rste trinn ?ve seg p? ? skrive akademiske tekster. Fra neste ?r innf?rer vi skriving i alle fag, p? alle trinn, ogs? yrkesfag, forteller hun.
Stian Tiller p?peker at de studieforberedende utdanningsprogrammene lett blir ganske generelle.
– Men n? jobber vi med ? gj?re elevene v?re til spesialister – spesialister p? ? skrive faglige, akademiske tekster. Da tror vi de st?r bedre rustet enn noen gang for det som venter dem p? universitet og h?yskole.
Forskerspirer f?r fart p? fagskrivingen
Hun var kreftforsker. N? hjelper hun dem som kan bli framtidens forskere til ? skrive godt.
Regulering av cellesyklus, DNA-skade, kreftceller, genterapi. I mange ?r drev Tonje Tveg?rd grunnleggende forskning p? Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.
For noen ?r siden hoppet hun av forskerkarrieren, tok pedagogikk og ble l?rer p? Porsgrunn videreg?ende skole – der hun selv var elev for nesten 20 ?r siden.
– Jeg er storforn?yd. Jeg vet hva faget mitt kan brukes til. Elevene er nysgjerrige p? bakgrunnen min, og jeg kan fortelle dem at ? v?re forsker er en kjempekul jobb.
Skrive som en biolog
Det kreves av elever i videreg?ende skole at de skal l?re seg noen prinsipper som gjelder all skriving, uansett fag.
– Men de skal ogs? l?re ? skrive p? det enkelte fags premisser. Her har vi en jobb ? gj?re i faget mitt, sier Tveg?rd. Da hun kom til skolen, gikk hun gjennom eksamensbesvarelsene i biologi. Det var tydelig at elevene strevde.
– Mange elever hadde nok mye fagkunnskap. Men de slet med ? f? kunnskapen fram i tekstene de skrev. De greide i liten grad ? trekke fagterminologien inn i eksamensbesvarelsene sine – eller i fagartikkelen eller dr?ftingsoppgaven de jobbet med.
Skolens biologil?rere bestemte seg: Dette m? vi gj?re noe med. I biologifaget har elevene mange fors?k og omfattende dr?ftingsoppgaver.
– Elevene skal skrive ordentlige forskningsrapporter. Da m? de bygge opp en struktur og dr?fte resultatene, og ellers det som h?rer med til den vitenskapelige skrivingen. Det de strever s?rlig med, er dr?ftingen. Hva viser resultatene jeg har f?tt? St?tter de hypotesen min? Elevene trenger masse trening, erkjenner Tveg?rd.
– Det f?r de n?.