S? mange som én av fire rammes av psykisk sykdom i l?pet av livet. Verdens helseorganisasjon ansl?r at rundt 450 millioner mennesker i dag lider av slike plager. Dette gj?r mentale lidelser til en av de st?rste truslene mot den globale folkehelsen.
– Vi ser at mange psykiatriske lidelser har en felles genetisk struktur, forteller professor og senterleder Ole A. Andreassen ved Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (Norment) p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Sammen med et internasjonalt team av forskere i det s?kalte Psychiatric Genomics Consortium, har Andreassen identifisert mer enn 100 genetiske varianter som ?ker risikoen for mer enn én mental lidelse.
– ?tte ulike psykiske lidelser – bipolar lidelse, Tourettes syndrom, tvangslidelse, schizofreni, ADHD, depressiv lidelse, autisme og anoreksi – kan alle knyttes til 109 spesifikke genvarianter, sier Andreassen til forskningsmagasinet Apollon.
?
Fant ikke schizofreni-genet
Siden forskere begynte ? kartlegge genene v?re p? midten av 80-tallet, har jakten p? ?schizofreni-genet? og ?bipolar-genet? blitt stadig trappet opp. Men slik vi kan peke p? enkeltgener som for?rsaker for eksempel Huntingtons sykdom – tidligere kjent som setesdalsrykkja eller sanktveitsdans – har ingen klart ? identifisere et spesifikt gen som ligger bak de alvorlige psykiske sykdommene.
– Dersom en spesifikk endring – en mutasjon – i et gitt gen leder til en bestemt sykdom, sier forskerne at genet er et sykdomsgen. Det betyr at vi kan forklare sykdommen med akkurat dette genet.
Sammen med Harvard University og flere andre universiteter, har forskerne n? p?vist at psykiatrisk lidelse bedre forklares som et samspill mellom mange ulike gener, og at mange av de samme genene er involvert i ulike lidelser.
Dette kommer fram i artikkelen ?Genomic Relationships, Novel Loci and Pleiotropic Mechanisms across Eight Psyciatric Disorders? som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell.
Disse genene er hver for seg harml?se. Ja, ikke bare det, de kan v?re assosiert med positive egenskaper som kreativitet eller intelligens. Det er n?r genvariantene opptrer sammen, i bestemte kombinasjoner, at de kan f?re til blant annet schizofreni, bipolar lidelse og Tourettes.
– For eksempel ser vi at det ved schizofreni er et samspill mellom over 200 ulike genvarianter, forteller Andreassen.
??????????? ?
Starter i mors mage
澳门皇冠体育,皇冠足球比分en som n? gj?res p? genfeltet, var helt utopisk for bare noen f? ?r siden. Da kostet en enkelt gentest mange titalls tusen kroner. I dag kan vi kj?pe v?r egen gentest p? internett.
I tillegg har regnekraften til datamaskiner ?kt voldsomt siden menneskets genom ble kartlagt i ?r 2000. Dette gj?r at sammenhenger som vi kanskje bare kunne mistenke at eksisterte, n? kan kartlegges og beskrives p? en helt ny m?te.
Studien som n? foreligger, baserer seg p? gentester fra nesten en halv million mennesker.
– Dette er helt ny teknologi som gj?r at vi kan genteste mange hundre tusen pasienter for en lav pris, forteller Andreassen.
Et av resultatene er at forskerne kan spore ?risikogenene? helt tilbake til livets begynnelse.
– Studien v?r viste at gener som er koblet til flere lidelser, kommer til uttrykk allerede fra andre trimester i svangerskapet. Det tyder p? at ?psykiatrigener? p?virker hjernens utvikling allerede fra fosterlivet, og at vi derfor fra en tidlig fase i livet har en s?rbarhet for utvikling av psykiske lidelser
?
Som en bilk? p? E6
Det er alts? ikke skadelige gener, eller mutasjoner, som for?rsaker psykiske lidelser. Det er en samling av mange vanlige genvarianter, men de gj?r deg s?rbar for psykisk lidelse.
Dette gj?r psykiske lidelser langt mer kompliserte ? forst? enn mange andre sykdommer.
Andreassen fremsetter en metafor som kan v?re gjenkjennelig for mange.
– Hvis du kj?rer p? E6 og det danner seg en k?, er det som regel ikke fordi det er et stort hull i veien et sted lenger framme i kj?rebanen. Det holder at det er noen f? prosent flere biler p? veien enn det var da trafikken fl?t godt.
Slik er det ogs? med psykiske lidelser, viser den nye forskningen.
– Det er ikke snakk om én enkelt endring eller ?feil? i hjernen, men den uheldige kombinasjonen som gj?r at vi er utsatt for psykiske lidelser slik at funksjonen kan stoppe opp, som i en bilk?.
Andreassen og forskerkollegene h?per n? at oppdagelsen vil bidra til ? forbedre diagnostiseringen og behandlingen av psykiske lidelser.
– I dag kan vi ikke bruke genetisk informasjon til ? stille diagnoser for enkeltpersoner eller si noe om man blir syk i fremtiden. Men vi jobber med ? bruke genetisk informasjon til ? skreddersy behandlingen, forteller forskeren.
M?let er ? finne en best mulig behandling for den enkelte med f?rrest mulig bivirkninger.
– Det virker som om den praktiske nytten av de genetiske oppdagelsene vil komme f?rst innen behandling.