Trolig er de i verdenstoppen p? teknologien og kompetansen som trengs. Etter ? ha utviklet produkter og tjenester til petroleumsn?ringen i flere ti?r, har norske bedrifter noen fortrinn andre kan misunne dem n?r kampen st?r om kontraktene i den nye offshore-n?ringen.
T?ffe klimam?l skal n?s, og ettersp?rselen etter energi fra fornybare kilder ?ker over hele verden. Havvind er i vinden.
?"Den n?re koblingen mellom olje og havvind sees jo gjerne p? som en fordel. Men koblingen er ogs? problematisk."
Leverand?rindustrien er Norges nest st?rste n?ring m?lt i omsetning. Over tusen bedrifter leverer utstyr og tjenester til petroleumssektoren.
– Joda, vi er flinke til ? sette opp ting ute i havet. Men ? ta spranget fra et norsk hjemmemarked for olje og gass til et internasjonalt marked for havvind, har vist seg ? v?re lettere sagt enn gjort, p?peker postdoktor H?kon Normann ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Universitetet i Oslo.
Normann har, sammen med kollega Jens Hanson (TIK) og forskere p? NTNU og Sintef, studert norske bedrifter som har hele eller deler av virksomheten sin knyttet til vindkraft til havs. Bedriftene har svart p? en omfattende sp?rreunders?kelse, og forskerne har intervjuet ledere og sentrale ansatte i bedriftene.
– Av de 97 bedriftene vi har unders?kt, sier bare 13 at de har vindkraft til havs som sin kjernevirksomhet. Flertallet av bedriftene har mindre enn 5 prosent av omsetningen sin fra havvind. De fleste bedriftene er sm? med under 50 fulltidsansatte. Bare 14 har flere enn 500 ansatte, oppsummerer Normann.
Flertallet har olje og gass som sitt hovedaktivitetsomr?de.
– N?r bedriftene utforsker og investerer i den alternative industrien, kan det v?re med begrensede ressurser. Det gj?r bransjen s?rbar for svingninger og p?virker hvor langsiktig og strategisk den enkelte bedriften v?ger ? tenke, p?peker Hanson.
Vinden som snudde
Interessen for vindkraft til havs har svingt opp og ned – i takt med ettersp?rselen etter olje og gass. Er det lav pris p? olje, setter b?de bedrifter og politikere st?rre pris p? vind.
Dette ble tydelig demonstrert da oljeprisen sank som en stein i 2008. Politikerne hadde vedtatt det f?rste klimaforliket, og signalet til folk og bedrifter var klart nok: Norge skal bli verdensledende p? offshore vind.
I de tre ?rene som fulgte, startet mer enn femti norske bedrifter opp med aktiviteter knyttet til havvind. Men s? steg oljeprisen igjen og nye funn ble gjort p? norsk sokkel i 2011, som det enorme Johan Sverdrup-feltet. Politikerne snakket ikke lenger like h?yt om vindm?ller i vannet.
– Isteden fikk vi en kjempeboom p? leverand?rsiden i olje og gass, og mye av det momentet som var bygd opp rundt havvind i Norge, forvitret. Den n?re koblingen mellom olje og havvind sees jo gjerne p? som en fordel. Men koblingen er ogs? problematisk, understreker Normann.
Savner et hjemmemarked
Norske havomr?der kan by p? de kanskje beste vindforholdene i Europa. Likevel finnes det ingen havvindparker langs v?r kyst.
– Til ? begynne med var det mye snakk om ? bygge opp et norsk marked for havvind. Bedrifter og akt?rer fors?kte ? f? myndighetene p? banen, men lyktes ikke. Isteden fikk de beskjed om ? orientere seg mot de internasjonale markedene, forteller Normann.
For mange bedrifter var denne meldingen d?rlig nytt.
– I en unders?kelse vi gjorde i 2015, svarte tre av fire leverand?rbedrifter at frav?ret av et norsk marked virker som en barriere mot ? lykkes p? det raskt voksende internasjonale markedet. Fortsatt savner mange bedrifter ogs? pilotprosjekter og demonstrasjonsparker – der de kan teste, bruke og vise fram teknologien sin p? en m?te som gj?r det mulig ? konkurrere internasjonalt.
St?tte til markedsf?ring
For mange leverand?rbedrifter er det ikke s? store forskjeller p? produktene og l?sningene de selger til havvind – og til olje og gass. Da er det annerledes med salget og markedsf?ringen. Bedriftslederne som forskerne snakket med, opplevde forskjellene fra det ene markedet til det andre som betydelige.
– Bedriftene er jevnt over forn?yd med st?tten de f?r til teknologiutvikling, men mange etterlyser st?tte til ? sikre seg kontrakter.
–? ? bygge opp spesialiserte salgsteam internt, og kanskje opprette lokale salgskontor i de internasjonale havvindmarkedene, er dyrt. De fleste leverand?rbedriftene er relativt sm? og har ikke nok ressurser til ? gjennomf?re dette p? egenh?nd, p?peker Hanson.
Diffuse signaler
De to forskerne understreker at den sterke internasjonale veksten i havvind i stor grad er resultat av en villet politikk.
Men ikke bare konkrete virkemidler og incentivordninger er viktig.
– Den enkelte bedrift handler ut fra sin umiddelbare situasjon: Vi har ingen kontrakter innen olje og gass de neste ti m?nedene, la oss pr?ve oss p? noe annet. Hva alternativet skal bli, er kanskje ikke gitt. Bedriften trenger ? vite hvordan de langsiktige mulighetene ser ut – i ulike n?ringer, f?r de tar en beslutning.
Da er signalene fra politisk hold viktige.
– Myndighetene har gitt klare og langsiktige m?l for hvordan det skal legges til rette for aktivitet innen olje og gass. N?r en olje- og energiminister sier at oljen?ringen skal hjelpes gjennom en vanskelig periode, s? sendes viktige signaler til leverand?rindustrien, mener Hanson.
Like mye politisk vind i seilene for vindm?ller i havet er det derimot ikke.
– De langsiktige m?lene for norsk havvind begrenser seg til et ?nske om ? bygge opp en leverand?rindustri. Det er et diffust m?l og gir ikke bedriftene tilstrekkelig trygghet p? at –?nsker du virkelig ? satse, s? er myndighetene der for ? hjelpe, poengterer Normann.
I Norge finnes det ingen langsiktige m?l, for eksempel om hvor stor havvindn?ringen skal vokse – i motsetning til for eksempel i Nederland der offshore-leverand?rindustrien har lytes bedre med ? kapre andeler av havvindmarkedet.
?– Vi tror diffuse politiske signaler og m?l kan forklare hvorfor ikke flere leverand?rer til olje og gass har tatt et st?rre steg over i en ny og klimavennlig n?ring.
?