Hjertestans er en folkesykdom og en av de vanligste d?ds?rsakene. Dagens medisiner er ikke gode nok til ? forebygge hjertestans. Dessuten f?rer de til plagsomme bivirkninger, beklager f?rsteamanuensis Jan Magnus Aronsen p? Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Han har i mange ?r forsket p? elektriske str?mmer i hjertet. I doktorgraden sin unders?kte han hvorfor en rekke pasienter fikk hjertestans.
Rytmekaos i hjertet
Hjertestans kan skyldes unormale rytmeforstyrrelser i hjertet. Det er nettopp disse spesielle rytmeforstyrrelsene Aronsen vil til livs.
For ? skj?nne hvordan den nye medisinen hans virker, er det greit ? vite hvordan hjerterytmen fungerer.
Hjerterytmen skyldes elektrisk str?m som sendes rundt i hjertet én gang i sekundet. Da trekker hjertet seg sammen og pumper blod rundt i kroppen. Innimellom sender hjertet ut ekstra str?m. Da sl?r hjertet et ekstra slag. Dette kalles hjertebank og er som oftest ufarlig.
Begge sidene i hjertet har et forkammer og et hovedkammer. Hvis cellene i disse kamrene begynner ? lage sine egne elektriske str?mmer, kan det dannes mange ganger flere elektriske signaler i hjertet. Da blir det kaos. Hvis den ekstra str?mmen dannes i forkammeret, f?r du hjerteflimmer.
– Det farlige er hvis celler i et hjertekammer danner sine egne elektriske str?mmer og overstyrer den ordin?re str?mmen i hjertet. Hvis rytmen skulle bli veldig rask, g?r hjertet s? fort at det ikke lenger klarer ? pumpe blod. Da f?r vi det som kalles hjertestans.
I dag finnes ingen gode medisiner mot dette.
– Vi mener vi har funnet ut hvordan det er mulig ? hindre disse elektriske str?mmene.
L?sning p? rytmekaos
Mange av dem som havner p? sykehus etter hjertestans, har for lavt niv? av kalium i blodet. For lite kalium er faktisk en av de mest kjente risikofaktorene for hjertestans.
Jan Magnus Aronsen har n? sl?tt fast at det lave niv?et av kalium senker aktiviteten til et bestemt og viktig protein med det eksotiske navnet natriumkalium-pumpen. Det amerikanske laboratoriet til James Weiss ved Universitetet i California har bekreftet de samme resultatene.
Jonas Skogestad, som er stipendiat hos Aronsen, har gjort en stor oppdagelse som kan ?ke h?pet for hjertepasienter. Han fant et helt spesielt enzym som sitter fast i det viktige proteinet.
Tanken deres er at den nye kunnskapen kan brukes til ? lage en enzymhemmer for ? hindre at aktiviteten til det spesielle proteinet blir for lavt.
Nesten ingen bivirkninger
Oppdagelsen deres kan gi h?p for hjertepasienter. I 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med Universitetet i Oxford har de sl?tt fast at enzymhemmeren hadde god effekt p? det spesielle proteinet, samtidig som den ikke p?virket andre deler av hjertet. Det skal vi alle v?re glad for. Det siste legene ?nsker er feil konsekvenser.
– I teorien har vi funnet et m?lrettet middel mot sykdommen, samtidig som sannsynligheten for bivirkninger er sm?, forteller Jan Magnus Aronsen.
Forskerne har n? testet enzymhemmerne sine i dyrefors?k og vist at legemiddelet motvirker hjertestans.
– Resultatene er gode. Legemiddelet er bedre enn de behandlingene som finnes i dag, p?peker Jan Magnus Aronsen.
Tanken er ? gi denne medisinen som forebyggende til risikopasienter. Da tenker Aronsen b?de p? dem med kronisk hjertesykdom og dem som er genetisk disponert for hjertestans. I f?rste runde tester de medisinen p? de genetisk disponerte.
Ombruk av gamle legemidler
Selv om fors?kene har gitt gode resultater, er det likevel langt frem. Hvis Aronsen skal bruke oppdagelsen sin til ? utvikle en helt ny medisin, tar det ti til femten ?r f?r den er p? markedet. Billig er det heller ikke. Det koster milliarder av kroner ? utvikle nye legemidler.
Likevel er det h?p – og det er n? vi kommer til hovedpoenget: Aronsen bruker en helt ny metode som gj?r det mulig ? komme langt raskere i m?l.
Det finnes mange legemidler som enten er nesten eller ferdig utviklet, men som likevel ikke blir tatt i bruk. De aller fleste kommer aldri p? markedet. Oppfinnelsene blir da liggende og samler st?v i en skuff.
Poenget til Aronsen er ? finne ut om noen av disse legemidlene kan fungere mot det spesielle enzymet i hjertet. Det vil si at han leter etter legemidler som kan brukes til noe annet enn det som var hensikten.
Selv om ideen h?res opplagt ut, presiserer Aronsen: – Det h?res kanskje overraskende ut, men dette er en ganske ny m?te ? tenke p? i legemiddelindustrien.
De legemidlene som forskerne sjekker ut n?, er utviklet for ? hemme det spesielle enzymet i hjernen. Disse legemidlene ble opprinnelig utviklet mot ulike hjernesykdommer, der migrene var en av dem.
– Det er sv?rt vanskelig ? transportere legemidler inn i hjernen. Det kan v?re forklaringen p? at disse legemidlene aldri ble tatt i bruk.
Hele poenget hans er ? teste ut om noen av disse legemidlene kan brukes mot hjertestans i stedet.
Raskere
Det er lurt ? gjenbruke legemidler fremfor ? utvikle dem fra bunnen av.
– Vi sparer fem til sju ?r.
For ? kunne utvikle nye medisiner m? det gjennomf?res omfattende testing i laboratorier og p? dyr, f?r det er mulig ? teste dem p? mennesker. All utpr?ving m? igjennom tre faser. Det er en internasjonal standard. I den f?rste fasen testes bivirkninger. I den andre fasen testes effekten p? sykdommen. I den tredje fasen blir legemiddelet testet ut p? et stort antall pasienter for ? bekrefte funnene fra den f?rste og den andre fasen.
– N? kan vi g? rett p? fase to. Vi h?per dessuten at vi kan komme oss raskere til fase tre.
Aronsen har allerede f?tt 7,5 millioner kroner i st?tte fra UiO, Helse S?r-?st og 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sr?det. Dette er likevel langt fra nok.
– Forel?pig er ingen investorer p? plass.
En typisk fase to-studie koster 50 til 100 millioner kroner. Fase tre er enda dyrere. Aronsen har allerede v?rt i kontakt med globale legemiddelfirmaer, om de er interessert i et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分.
Selv om det kanskje h?res enkelt ut ? finne virkem?tene til alle de godkjente medisinene som aldri kom p? markedet, m? leseren tro om igjen. Jobben er m?ysommelig. Det finnes ingen felles oversikt. Forskerne har lett etter mulige legemidler i patentregistre og i vitenskapelige artikler. De har ogs? tatt kontakt med en del legemiddelselskaper.
Fra innovasjon til n?ringsliv
De to forskerne har f?tt god st?tte av Inven2, landets st?rste teknologi-overf?ringsfirma (TTO), eid av UiO og universitetssykehusene i Helse S?r-?st i fellesskap.
– Vi har vurdert den medisinske ideen til Aronsen og Skogestad som meget lovende, poengterer prosjektleder Jan Solberg i Inven2.
Ideen til de to forskerne var faktisk s? god at innovasjonsansvarlig Jonny ?stensen i Inven2 internt kalte resultatene spektakul?re.
– Han er selv lege og en n?ktern kar. N?r han sier dette, betyr det ganske mye, poengterer Jan Solberg.
Inven2 vurderer b?de den kommersielle muligheten og de juridiske rettighetene. De tar seg ogs? av forretningsplaner og kontakten med n?ringslivet og investorer. Eierandelene til patentene blir fordelt mellom oppfinnerne, institusjonen og Inven2, med en tredjedel til hver.
Sannsynligheten for at forskningen blir tatt i bruk, er veldig liten om forskeren ikke har s?rget for rettighetsbeskyttelse. Det f?rste Inven2 gjorde da de delte ut ?rets idépris til de to forskerne sommeren 2017, var ? s?rge for patent.
Nytt norsk firma
Inven2 forhandler n? med legemiddelselskapene om ? teste ut disse stoffene. Stoffene har allerede v?rt igjennom en klinisk fase en-studie. Da kan de norske forskerne starte rett p? en fase to-studie. Tanken til Inven2 er ? etablere et eget norsk firma.
– Inven2 har aldri tidligere etablert et firma som kan g? rett i fase 2. Her er det snakk om veldig mange millioner kroner. Gitt at vi f?r inn nok penger, h?per vi ? komme i gang med fase to-studien om ett ?rs tid. Vi planlegger n? den kliniske studien.
Leter etter rette pasienter
Jan Solberg vet fortsatt ikke om den kliniske utpr?vingen skal skje i Norge eller i utlandet. Det er helt avhengig av hvor de raskest kan f? tak i de rette pasientene til uttest- ingen, slik at de kan gjennomf?re studien s? fort som mulig.
– Det er ikke uvanlig med kliniske studier p? flere tusen pasienter. Hvis effekten er god, kan vi kanskje klare oss med hundre pasienter. Det er derfor viktig ? finne de pasientene som har st?rst effekt av medisinen.
En vanlig problemstilling kan v?re ? beregne hvor mange pasienter de trenger for ? kunne sl? fast at medisinen gir ti prosent forbedring med 90 prosent sannsynlighet. Her kommer statistikerne inn.
– Sp?rsm?let er alts? hvor mange pasienter vi trenger og hva slags pasienter vi skal se etter.
Hele innsatsen deres kan falle om de ikke f?r rettighetene til et egnet legemiddel.
– Dessuten gjenst?r det ? dokumentere at disse legemidlene p?virker akkurat den mekanismen som for?rsaker rytmeforstyrrelse med f? eller ingen bivirkninger. Dagens medisiner, slik som betablokkere, har mange bivirkninger, forteller Jan Solberg.
Med seg fra Inven2 har han Magdalena Gjefle med bakgrunn fra farmas?ytisk industri. Hun tar seg av forhandlingene med legemiddelselskapene og den videre kommersialiseringen. Eivind Roverud tar seg av patentene.
– Det er spennende dager her. For oss er det viktig ? skape b?de nye arbeidsplasser og nytt n?ringsliv, poengterer Jan Solberg.