Bare noen timer etter at en pasient er blitt alvorlig skadd, kan immunforsvaret g? amok og ?delegge livsviktige organer i kroppen, selv om ingen av disse organene ble skadd i ulykken. Det viser William Arne Ottestad i doktorgradsarbeidet sitt p? Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han er anestesilege og har i mange ?r tatt imot hardt skadde pasienter p? traumemottaket p? Ullev?l universitetssykehus. De siste to ?rene har han jobbet som lege i luftambulansen.
Immunforsvaret kan overreagere n?r vi f?r store skader i ulike deler av kroppen, slik som i bryst, buk og hode. Det kan v?re snakk om alt fra fallulykker og bilkrasj til voldsskader med kniv eller skytev?pen.
N?r det skjer en skade, vil de skadde cellene sende ut alarmsignaler som varsler immunsystemet om fare. Problemet er at immunsystemet kan overreagere hvis skadene er for store.
Viktig inflammasjon
La oss illustrere dette med en enkel skade. Hvis du vrikker ankelen din, hovner den opp og blir r?d. Det skyldes en betennelsesreaksjon, ogs? kalt inflammasjon. Det er immunsystemet som skaper denne inflammasjonen.
– Mange ser p? inflammasjon som noe negativt, men den er avgj?rende for at det skadde vevet kan repareres.
Inflammasjonen s?rger ogs? for ? fjerne det d?de vevet. Hvis du fikk et s?r i samme slengen, vil immunsystemet ta h?nd om mikrobene som har sluppet inn i s?ret.
Immunresponsen blir satt i gang n?r alarmsignaler, ogs? kalt alarminer, lekker ut fra de skadde cellene. En av disse alarminene er et protein med det velklingende navnet HMGB1. Dette proteinet har en sv?rt viktig funksjon inne i cellekjernen n?r cellen er intakt og fungerer som den skal.
N?r en celle blir skadd, siver HMGB1 ut av cellen og skifter identitet. Da fungerer dette proteinet plutselig som et alarmin. –
?Dette er et aggressivt signal som f?r immunforsvaret til ? sette i gang en betennelsesreaksjon.
Reaksjonen er helt n?dvendig for at skadene kan heles. Problemet oppst?r hvis skadene er sv?rt store. Da siver det ut for store mengder av det spesielle proteinet.
– Du kan se for deg HMGB1 som en slags Doktor Jekyll og Mister Hyde. Inne i cellen har den Jekyllpersonligheten. Utenfor cellene tar den p? seg Hydepersonligheten. Hvis skaden er alvorlig, kan Hyde skape en voldsom inflammatorisk respons.
En overdreven immunrespons kan forstyrre blodsirkulasjonen og senke blodtrykket. Det er uheldig. Da f?r ikke cellene nok oksygen. Og som om dette ikke er nok: N?r cellene f?r for lite oksygen, slipper ogs? disse cellene ut HMGB1, noe som igjen forsterker immunreaksjonen.
– Dette er alts? en ond sirkel der kroppen angriper seg selv i stadig sterkere grad.
Skapt gjennom evolusjon
Sp?rsm?let som du kanskje stiller deg, er hvorfor immunresponsen kan ta livet av oss. Det virker meningsl?st.
Ottestad mener forklaringen kan v?re at vi aldri har v?rt utsatt for en evolusjonsprosess for ? overleve et voldsomt traume eller skadeomfang.
– Jeg ser for meg at evolusjonen har f?rt til en immunrespons som bare er perfekt til ? h?ndtere moderate skader. Biologisk er vi ikke laget for ? overleve kritiske skader.
Hvis du f?r et brudd i leggen eller l?rbeinet, slipper du ut alarminer i dette omr?det.
– Disse signalene er skreddersydd for ? skape en god respons p? disse skadene.
Hvis du brekker alle beinene i kroppen, blir signalet for kraftig. Da f?r du en immunrespons som ikke bare er lokalisert der du er skadd. Du f?r en systemskade med inflammasjon over hele kroppen.
Eller for ? si det p? en annen m?te:
– Den samme immunresponsen som heler en liten skade, dreper deg hvis skadene er for omfattende.
Selv om du ?bare? skader hodet og lungene, kan ogs? leveren og nyrene dine bli skadet. Du f?r med andre ord flerorgansvikt.
Farligst etter noen timer
Konsentrasjonen av det spesielle proteinet, HMGB1, kommer i to b?lger. Den f?rste b?lgen skjer umiddelbart etter skaden. Den andre b?lgen kan komme tre til seks timer etter skaden hos pasienter med store skader og bl?dninger.
– Vi er de f?rste i verden som har beskrevet den andre b?lgen og vist n?r den oppst?r. Vi vet fortsatt ikke hvilke celler som frigj?r alarmstoffet i den andre b?lgen, men blant mulighetene er immunceller, leverceller og tarmceller.
Ettersom den andre b?lgen kan f?re til flerorgansvikt, er kunnskapen om denne b?lgen viktig for anestesilegene. Da kan de rekke ? ta grep i tide.
Ottestad h?per den nye kunnskapen hans kan brukes til ? lage nye medikamenter.
– Vi ser for oss at det i fremtiden kan gis medikamenter som blokkerer HMGB1 og demper immunresponsen og inflammasjonen.
Ekstra blod
F?rstehjelp er ogs? viktig. Som lege i luftambulansen p?peker Ottestad at det er viktig ? forhindre bl?dningssjokk hos pasientene allerede f?r de kommer til sykehuset.
– Vi har derfor med blod og plasma i luftambulansen. Med denne hjelpen kan vi s?rge for bedre oksygenleveranse til b?de de skadde og uskadde cellene i kroppen. Vi h?per at cellene da slipper ut mindre HMGB1, slik at immunresponsen kan dempes i andre b?lge.