Mens eldre lovverk hadde strenge regler for utm?ling av straff i bestemte tilfeller, for eksempel ved tigging, tjuveri eller vold, har Landsloven fra 1274 helt andre ambisjoner enn bare ? la forbrytere f? som fortjent.?
Med den nye loven ville kong Magnus Lagab?te skape et nytt samfunn i et kristent rike der trellene nylig var satt fri.?
– Loven blir for f?rste gang et politisk instrument som er med p? ? forme samfunnet. Det er en helt annen m?te ? tenke lovgiving p?, og det betyr én viktig ting: Det er ikke lenger den sterkestes rett som gjelder, forteller professor J?rn ?yrehagen Sunde p? Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
En riksdekkende lovbok i h?ymiddelalderen var en sjelden begivenhet.?
– Landsloven var den tredje i hele Europa. Mange fors?kte ? lage en rikslov, men ingen andre enn Sicilia, Castilla, Norge og – langt senere – Sverige klarte ? lovgi for mer enn en by eller en provins av gangen.
Han har de siste sju ?rene ledet et forskningsprosjekt som skal ende i en storstilt feiring av landslovens 750-?rsjubilieum i 2024.?
– Det ble laget almisseplikt for de elendigste, et omsorgssystem for dem som ikke kunne ta vare p? seg selv, en ordning for ? rydde jord og en mulighet til at fattige kunne drive handel, sier ?yrehagen Sunde.
P? den m?ten kunne alle l?fte seg opp og bli det vi i dag ville kalt skattebetalere.
– Det er sensasjonelt. Jeg sier ikke at det er en velferdsstat. Men det er et steg i den retningen.?
Trellene blir sluppet fri
Da Magnus H?konsson – tilnavnet Lagab?te kom seinere – ble enekonge ved sin far H?kon H?konssons d?d i 1263, var Norge nesten ikke til ? kjenne igjen fra slik det hadde sett ut hundre ?r tidligere.?
Studentene mine tror at vi i dag er p? et h?ydepunkt i internasjonalisering. Til det svarer jeg at vi er antakelig p? h?yde med 1200-tallet.
Da var s? mye som én av fire innbyggere slaver, kalt treller. I l?pet av 1100-tallet ble disse frigitt alle som en. ?rsaken var delvis at den kristne etikken fikk stadig st?rre fotfeste i riket, dels at det ble stadig mindre l?nnsomt ? holde seg med treller.
Frigj?ringen av dem som jobbet under tvang, r?sket opp i samfunnsstrukturene.?
– Landet sto overfor et akutt fattigdomsproblem. Sv?rt mange hadde br?tt ikke noe sted ? bo eller arbeide. Hvis du var frigitt trell ute p? jakt etter jobb, m?tte du altfor mange som var ute i samme ?rend.?
Mange ble omstreifere som tok sesongarbeid. Vinterstid m?tte noen stjele mat for ? overleve. ?
Magnus Lagab?te ?nsket regler som tok seg av disse i tr?d med sitt kristne verdisyn. Han s? p? kongen som en fredsfyrste som skal regjere slik Gud sj?l ville gjort det p? jorda.?
– Frelse og velstand i samfunnet henger sammen med Guds velsignelse. Det kristne idealet handler om ? beskytte de fattige og vergel?se.
De gamle reglene i Frostatingsloven og Gulatingsloven var modne for oppdatering.
– I de gamle lovene het det at hvis du stjeler et eple, skal du kles av og torves. Det er en mildere form for steining.?
Denne straffen kan kanskje h?res myk ut. Det var langt fra tilfellet.
– Det st?r i loven at hvis vedkommende kommer fra det i live, er det en god ting. Det var alts? ingen selvf?lge.?
En sultende trell hadde ingen rettigheter, selv om han hadde en hel familie ? br?df?.
– Hvis han opps?kte sin tidligere herre for ? be om mat, kunne denne if?lge loven grave en stor grop og kaste hele familien oppi. Den siste som var i live, kunne herren velge ? livn?re, dersom han ?nsket det. Legg merke til: velge.?
Vi vet ikke om denne straffen noen gang ble fullbyrdet. Men den st?r i lovverket.
– Det vitner om den totale mangelen p? omsorgsplikt i samfunnet utenom dem man var i familie med, sier ?yrehagen Sunde. ?
Kongen som ikke skulle bli konge
Det ble sagt om kong Magnus Lagab?te at han var den eneste middelalderkongen som ikke f?rte krig. Det var slett ikke positivt ment.?
– Bruk av milit?rmakt var viktig for ? bygge en stat. Krig var en del av ?konomien i middelalderen. Konger som ikke f?rte krig, kunne fort bli sett p? som svake.?
Freden i riket bet?d imidlertid at kongen hadde tid og ressurser til andre sysler, for eksempel til ? lage lover.?
Det er sensasjonelt. Jeg sier ikke et det er en velferdsstat. Men det er et steg i den retningen.
Magnus Lagab?te var aldri ment ? bli konge. Det skulle hans eldre bror H?kon, kalt H?kon den unge, bli. Men den unge H?kon d?de i 1257, kun 24 ?r gammel.?
Ved siden av kongemakten var den voksende kristne kirka den store maktfaktoren i middelalderens Norge.?
– Dette er en hypotese. Men kong H?kon kan ha tenkt at mens H?kon den unge skulle n? toppen av politisk makt, kunne Magnus bli viktig i det kirkelige hierarkiet.
Kong H?kon sendte i alle fall den unge Magnus til undervisning hos Fransiskanerne i Bergen. Der fikk Magnus et annet perspektiv p? samfunnet enn kongss?nner flest.?
– Fransiskanerne bygde sine klostre i den enden av byen der de mest elendige holdt til, ved siden av skomakerne som behandlet l?ret med urin. Det stinka i hele nabolaget!?
Den unge prinsen vokste alts? opp n?r slummen i Bergen p? midten av 1200-tallet.
– Hvis vi ser for oss at han gikk til skolen, hvilket han selvf?lgelig ikke gjorde, gikk han fra den beste delen av byen til den fattigste. Det gir ham det vi i dag kanskje ville kalt en sosial kompetanse som ingen andre norske konger.?
Etter at H?kon den unge d?de, var Magnus medkonge med sin far i noen ?r, f?r han ved farens bortgang ble enekonge.?
En av de tingene han arvet, var et lovgivingsprosjekt som var g?tt p? tverke.?
– Kong H?kon var ogs? en stor lovgiver. Han fors?kte l?se vanskelighetene i samfunnet, s?rlig fattigdommen, men kom ikke i m?l.?
Den nye kong Magnus var skolert i en tradisjon der mye handlet om ? hjelpe nettopp de fattige. Ville dette gj?re ham bedre rustet enn sin far til ? b?te p? problemene i samfunnet?
Reiste til Europa og l?rte filosofi
Det er lett ? tenke at de norske viking- og middelalderkongene og deres menn satt alene p? sin nordlige knaus, fr?s og dr?mte om Valhall, eller senere om paradiset.
– Studentene mine tror at vi i dag er p? et h?ydepunkt i internasjonalisering. Til det svarer jeg at vi er antakelig p? h?yde med 1200-tallet, sier ?yrehagen Sunde.
Kongens menn og andre stormenn reiste stadig til kontinentet, der de l?nte europeiske ideer og gjorde dem til sine egne.?
St. Victor-klosteret utenfor Paris var et stort l?rdomssenter i Europa f?r universitetene kom.
– Alle norske erkebiskoper f?r 1200 hadde studert der, det er riktignok ikke s? mange, bare fire stykker, men alle reiste til St. Victor-klosteret.?
Det fins ingen liste over nordmenn som gikk i l?re i klosteret. Men fra andre kilder kan vi slutte oss til at antallet m? ha v?rt et betydelig.
– P? 1160-tallet skriver kona til lendmannen i Vestfold til abbeden i St. Victor-klosteret, som var hennes bror. I brevet het det at abbeden ikke m?tte tro p? alle dem som kom og ba om husrom og hevdet at de kjente hans s?ster. Det var bare sludder. Dette sier noe om str?mmen av folk dit, uten at vi vet det eksakte antallet.
Nordmenn som reiste til Paris og lenger s?r, fór p? de gamle romerske veiene og s? med ?refrykt p? byggverkene som sto igjen etter Romerriket.?
– Jeg tror nesten ikke vi kan forestille oss den autoritet romerne fortsatt hadde i Europa i middelalderen. De hadde for eksempel bygd Panteon, en gigantisk bygning i Roma der det hvelvete taket holdes oppe av seg selv, uten s?yler. Det s? ut som en storhet ingen kunne gj?re etter dem.
Som farts?rene og ingeni?rkunsten, var romersk lovgiving godt kjent og beundret. Men ingen hadde laget slike lover p? nesten tusen ?r. N? hadde endelig Europa igjen n?dd en grad av sivilisasjon som kunne sammenlignes med romerne.?
– De romerske lovene var laget for by- og handelssamfunn som lignet det som igjen hadde oppst?tt i Europa n? n?r vikinger og ungarere ikke plyndret byene med jevne mellomrom.?
Kanskje de gamle romerske lovene kunne v?re nyttige igjen? Men det var som med Panteon: De s? byggverket, i dette tilfellet lovene, men ante ikke hvordan de var bygd opp.?
– Lovgiving er ogs? et sp?rsm?l om ren teknikk. Akkurat som Panteon t?ler tyngdekraften, m? en lov t?le motkreftene. For ? lage en hel landslov m? du v?re teknisk lovkyndig.?
Disse fire sto (sannsynligvis) bak
Blant kongens l?rde menn har ?yrehagen Sunde identifisert fire som hadde den rette bakgrunnen, utdannelsen og ideene som gj?r at han peker p? dem om de sannsynlige opphavsmennene til Landsloven:
- ?Audun Hugleiksson (1240–1302): Norsk lendmann fra Hegranes i J?lster. Hugleiksson var i slekt med kongehuset og fungerte som r?dgiver for kongen.
- Tore H?konsson (?rstall ukjent–1317): Kongens kansler fra omkring 1270. Som r?dgiver gjennom 50 ?r og under tre konger (Magnus Lagab?te, Eirik Magnusson og H?kon 5 Magnusson) fikk Tore H?konsson en stor innflytelse p? riksstyret.
- Biskop Askatin (?rstall ukjent–1277): Engelsk?ttet hirdprest hos H?kon H?konsson, var den f?rste som hadde kanslertittel i Norge.
- Lodin Lepp (?rstall ukjent–1288): Norsk diplomat og kongelig r?dgiver. Foretok flere langvarige, diplomatiske sendeferder til fjerntliggende land som Tunis og Egypt.
– Jeg tror dette m? v?re de fire mest sentrale i utformingen av Landsloven, ved siden av kong Magnus selv, forteller ?yrehagen Sunde.?
De fire hadde ulike styrker.?
– Tore H?konsson kjente kirkeretten best, mens Lodin Lepp som ikke var juridisk skolert, hadde en velutviklet politisk teft etter bes?k hos blant andre sultanen i Tunisia.?
Audun Hugleiksson hadde mest sannsynlig v?rt i Italia og studert romerretten.?
– Dette kan vi ikke se direkte av Landsloven. Men en av de andre lovene fra samme tid, den som gjaldt s?rlig for kongens hird, er bygd opp p? en m?te s?nn at vi kan sl? fast at den som skrev den, m? ha hatt n?r kjennskap til romersk rett.?
Romerretten har ti b?ker, ni b?ker kalt Codex, pluss en bok av Novellas, nye lover. Det samme har landsloven.?
– Slik ble det sendt et signal om at den norske kongen s? p? seg selv som en lovgiver p? samme niv? som de romerske keiserne.
Reisen til Castilla
Samtidig som de s? tilbake til romersk historie, fantes det eksempler i samtida som kunne v?re mal for en ny, norsk lov.?
P? Sicilia styrte kong Fredrik den andre, som i tillegg til ? v?re regent over den st?rste ?ya i Middelhavet, ogs? kunne smykke seg med titlene tysk-romersk keiser og konge av Jerusalem. I 1231 ferdigstilte Fredrik et lovverk som han kalte Liber Augustalis.
– Vi vet at Magnus’ far, H?kon, brevvekslet med Fredrik den andre. I en tid da lovgiving framsto som noe uoppn?elig som bare fortidens romerske keisere kunne klare, ble dette alminneliggjort for kong H?kon gjennom at en av hans like ga en lov, forteller ?yrehagen Sunde.
Castilla, omr?det rundt Madrid p? den iberiske halv?y, ble samtidig styrt av Alfonso den tiende, med tilnavnet den vise. I 1265 la Alfonso og hans hjelpere den siste h?nden p? et juridisk storverk kalt Las Siete Partidas.?
Kong Alfonso var beviselig i n?rkontakt med den norske kongefamilien og hoffet. I 1257 reiste nemlig sendemenn fra den norske kongen nettopp til Castilla.?
Som s? mye annet i middelalderens historie ligger mye skjult for oss. Historikeren blir en tolker av tegn og kilder, og m? like ofte sette opp hypoteser som ? sette to streker under sikre svar.?
– Vi vet at kongen av Castilla kjempet sj?slag mot invaderende maurere s?rfra. Hva er vel mer naturlig enn ? alliere seg med kongen som disponerer den st?rste krigsfl?ten i Europa, nemlig den norske leidangen?
Historien forteller i alle fall at kong H?kons datter ble tilbudt ekteskap med en av Alfonsos br?dre. Hun sa ja p? ett premiss – at hun selv kunne velge blant dem.?
– Dette kan v?re en skr?ne, det vet vi ikke. Men vi vet at hun reiste senh?sten 1257 og giftet seg med prins Felip fire m?neder etter de kom dit, rundt p?sken i 1258.
Pirrende som kongelige romanser og allianser er, dette er ikke det viktigste for ?yrehagen Sunde.?
– Jeg er mest opptatt av at kildene forteller at det norske sendebudet kom til Castilla rundt juletider og ikke reiste igjen f?r p?ske. Det betyr at f?lget p? rundt 100 personer hadde minst fire m?neder p? ? omg?s og l?re av hoffet i Madrid. Der arbeidet man med middelalderens st?rste lovverk, Las Siete Partidas.
En person vi allerede har m?tt i denne historien, var en del av delegasjonen: Lodin Lepp, r?dgiveren med erfaring fra s? fjerne riker som Tunisia og Egypt.?
– Vi vet at Lodin Lepp var i f?lget. Han eller andre i f?lget l?rte sannsynligvis lovgivingsteknikken fra kretsen rundt Alfonso.?
Landsloven strutter av l?rdom, men lovboken er likevel veldig enkel. Hvis juryen av lekfolk skulle forst? den, m?tte den v?re det.?
– Landsloven er bygd opp etter helt ny vitenskap, beslektet med arabernes algebra. En lov er egentlig som et diktverk. Hver linje f?lger hverandre, teknikken er en komposisjon, sier ?yrehagen Sunde.?
M?tte ikke f?lge loven
Av de tre f?rste lovb?kene i Europa m? Liber Augustalis fra Sicilia f? ?kred? for ? ha v?rt den f?rste. Las Siete Partidas fra Castilla m? roses for ? v?re den mest teknisk fullkomne.?
Likevel er Landsloven den mest imponerende, mener ?yrehagen Sunde og peker p? tre forhold.?
– Landsloven fikk s?rdeles lang levetid. Der Las Siete Partidas ble tilbakekalt allerede i 1273, hadde Landsloven sitt virke i Norge i over 400 ?r, fram til 1687.?
Der det kun er bevart to eksemplarer av Liber Augustalis, som formelt var gjeldende rett p? Sicilia helt til begynnelsen av 1800-tallet, vet vi om 42 fullstendige manuskripter og 49 fragmenter av Landsloven, nesten alle fra f?r 1350.
– Dette tyder p? at loven faktisk ble brukt. Det er ikke noen selvf?lge. Det er tvert imot ganske sensasjonelt.?
Alle lovverk, helt fra Hammurabis lov fra Babylonia (rundt 1700 f?r v?r tidsregning), har lagt stor vekt p? at alle m? f?lge den.?
– Noe av suksessen til Landsloven kan forklares med at den sier det motsatte: den skal ikke f?lges hvis den gir et urettferdig resultat. Det er mye enklere ? f?lge en lov hvis du ikke er n?dt til det.?
Landsloven kan i utgangspunktet ikke knyttes til noen form for demokrati. Den er gitt av kongen, i tr?d med tidens konge- og styringsideologi i Europa.?
– Men ved ? legge p? dommerne en plikt til ? justere lovene, ja til og med helt fravike loven dersom den gir et urettferdig resultat, ble loven et instrument for maktfordeling mellom konge og innbyggerne i riket.?
For dommerne var lagmannen, som var kongens mann, og en jury p? tolv personer som kom fra lokalmilj?et. S? lenge de ble enige, kunne de lokalt og i konkrete rettssaker avgj?re hva som var rettens innhold.
– Noe vi ser faktisk skjedde, for eksempel i en sak fra 1329. En slik lov er fleksibel og lettere ? akseptere enn en lov som dikterer hva som skal v?re rett i alle saker og til alle tider.?
Et tredje trekk ved Landsloven som gj?r den stor, er kravet om rimelighet.
– Magnus sier eksplisitt at det bare er t?pen som f?lger lovens bokstav hvis den er for streng eller for mild. Er den det skal man forlate lovens bokstav for ? kunne st? til rette for Gud p? den siste dag.?
Et siste viktig prinsipp handler om n?dvendighet.?
– Loven binder ikke hvis n?dvendighet tvinger deg til noe annet, for eksempel hvis du er hindret fra ? gj?re det du skal p? grunn av et sn?skred.
Arven fra Landsloven
Det g?r ingen rett linje fra Magnus Lagab?te til dagens Norge. Til det er det for mange historiske avsporinger og brudd. Men det er likevel noe i hans lovverk som peker fram mot det samfunnet vi kjenner i dag.
– Tenk p? hva folk i Norge forbinder med lov: fred, sikkerhet og rettferd. Sv?rt positive st?rrelser. Det som er ganske spesielt, er at vi tror p? at loven er god, sier Sunde og nevner land der det langt fra er slik.
– Helt p? sparket, ta Venezuela og Russland. Der ser de fleste, med god grunn, loven som et instrument for undertrykking, maktmisbruk og korrupsjon. Men du skal ikke lenger enn til Frankrike og Italia f?r synet p? lovene er ganske fjernt fra det norske, der loven er et positivt og legitimt styringsmiddel med stor kontinuitet.
Selv om Norge gjennom historien har byttet eierhender, n?rmest som krigsutbytte, er det én ting som alltid har forblitt norsk: lovene.?
– Da kongemakta var utenfor Norge og h?yesterett ble flyttet til K?benhavn, ble Norge t?mt for politisk makt. Men lovene vi ble styrt etter, var alltid de norske. Loven blir en identitetsmark?r, som sier at det norske er noe fundamentalt annerledes enn det danske – og alle andre.?
?? ?
PS. For dem av oss som er vel s? opptatt av ukebladromanser som av lovverk, hvordan gikk det egentlig med Kristina som valgte prins Filip av Castilla til ektemann v?ren 1258 og som med det var avgj?rende for at Norge fikk Europas tredje riksdekkende lovbok? Om det forteller ikke kildene s? mye. Det vi vet er at hun d?de barnl?s i Sevilla fire ?r senere.