Det er opplest og vedtatt at integrering er veien til vellykket inkludering av nye landsmenn. For eksempel legger samtlige norske politiske partier vekt p? det i partiprogrammene sine.?
Men hva er det egentlig de tar til orde for? Og p? hvilket grunnlag?
I artikkelen ?Revisiting the Integration Hypothesis: Correlational and Longitudinal Meta-Analyses Demonstrativ the Limited Role of Acculturation for Cross-Cultural Adaptation?, publisert i tidsskriftet Psychological Science, g?r UiO-forskerne Kinga Bierwiaczonek og Jonas R. Kunst i rette med teorien om at integreringsstrategien gir best tilpasning for innvandrere, b?de sosiokulturelt og psykologisk.?
Forskerne har kj?rt dataene fra 20 tidligere studier av integrering gjennom nye statistiske metoder. Resultatet var overraskende.
– Vi finner sv?rt sm? effekter. Og de varierer. I noen studier er konsekvensen av integrering marginalt positiv, i andre litt negativ. Resultatene gir ingen innsikt i den reelle effekten av integrering n?r de er sm? og spriker p? den m?ten, sier Bierwiaczonek.
?V?re funn viser at empirisk st?tte mangler for de mest grunnleggende premissene for integrasjonsteorien?, skriver forskerne i artikkelen.?
– Vi m? starte p? null igjen med studier som faktisk unders?ker ?rsaker og virkninger i tilpasning av innvandrere.
F?r politisk gjennomslag
Integrering betyr at innvandrere beholder sin kulturelle identitet fra hjemlandet samtidig som de tilegner seg kulturen i sitt nye samfunn. Dette i motsetning til assimilering, som i tradisjonell forstand handler om ? kaste sin tidligere kultur p? b?ten og g? helt inn i det nye landets levem?te.?
Den dominerende modellen for tilpasning ble lagt fram av den kanadiske psykologen John W. Berry i 1997. Den har blitt retningsgivende for innvandringspolitikken i en rekke land.?
Berrys modell inneholder ogs? seperasjonsstrategien, hvor innvandreren lever i tr?d med kulturen i sitt opprinnelsesland uten innflytelse av kulturen i sitt nye hjemland. Til sist finnes marginalisering, der en innvandrer verken p?virkes av sin gamle eller sin nye kultur.
Integreringsstrategien antas generelt ? v?re den som gir best tilpasning b?de sosiokulturelt og psykologisk, basert p? en rekke studier de siste ti?rene.
– Den er sv?rt appellerende og sier: tilpass deg, og det vil g? deg godt. Dette har gjort at den har sv?rt mye st?tte. Folk er rett og slett knyttet til den.?
I Norge ser vi blant annet dette ved at NAV har utviklet en modell for integrering av flyktninger i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med forskere fra H?gskolen Innlandet.
?nsker ikke ? kommentere funnene
Forskerne Bierwiaczonek og Kunst har sett n?rmere p? en rekke studier som bygger opp under integreringsteorien, og gjort to s?kalte metaanalyser – analyser av analysene.?
En mye sitert studie av forskerne Angela-MinhTu Nguyen og Veronica Benet-Martínez fra 2013 st?tter opp om integreringsteorien. UiO-forskerne mener at de statistiske modellene som ble brukt den gang, legger opp til feiltolkninger.
– Nguyen og Benet-Martínez skriver flere steder at koblingen mellom integrering og tilpasning er ?sterk?. Det er en konklusjon dataene ikke n?dvendigvis st?tter opp om.?
Apollon har lagt fram kritikken for Nguyen og Benet-Martínez. De ?nsket ikke ? kommentere funnene til Kinga Bierwiaczonek og Jonas R. Kunst.
I tillegg til at analysemetodene er blitt mer avanserte, er det noe grunnleggende usikkert ved m?ten studier av integrasjon blir utf?rt p?.?
Et grunnleggende sp?rsm?l i vitenskapen er hva slags sammenhenger vi studerer. Er det ?rsak-virkning – kausalitet – eller at to fenomener opptrer samtidig uten at de n?dvendigvis p?virker hverandre – korrelasjon.?
Kausale modeller anses som de med st?rst forklaringskraft.?
– I nesten alle unders?kelsene som er gjort p? integrering, er det korrelasjonseffekter som betraktes.?
Det kan tenkes at det fins en tredje, ikke n?dvendigvis skjult, men for oss sv?rt kompleks ?rsak som p?virker b?de integreringen og tilpasningen. Alts? at det ikke er integrering som f?rer til tilpasning.?
– Studiene unders?kte korrelasjon, ikke ?rsakssammenhenger. Vi kan dermed ikke si at en ting ledet til en annen. I tillegg var bevisene for korrelasjon sm?, og som nevnt, sprikende.?
Forskerne gjorde ogs? nye analyser av 19 tidligere langtidsstudier. Dette ville gitt innsikt i kausale sammenhenger mellom integrering og tilpasning hvis de eksisterte.?
– Men v?re analyser finner alts? ikke st?tte for en slik kausal sammenheng.
UiO-forskerne vil likevel ikke si at integreringsteorien er spilt ut p? sidelinjen.?
– Jeg er skeptisk til ? si at vi har avkreftet integrasjonsteorien. Til det er det utilstrekkelig med data. Hvis det er noe vi ?debunker?, s? er det enkelheten – simplisiteten – i tiln?rmingen.
?
Sosiolog og Fafo-forsker:
– Kan ikke alltid velge hvordan de tilpasser seg
?
Innvandringsforsker Jon Horgen Friberg mener psykologenes modell for tilpasning er litt for enkel.?
?
Friberg sier at den nye studien om integrering og tilpasning er interessant, men at funnene ikke er veldig overraskende.?
Han peker p? John W. Berry modell for tilpasning (se hovedsaken) som litt problematisk.
– Den legger til grunn at innvandrere n?rmest ?fritt velger? sine kulturelle orienteringer, og at dette s? p?virker deres tilpasning p? andre omr?der.
For en sosiolog er det ikke naturlig ? se p? disse orienteringene som noe man velger uavhengig av strukturelle forhold.?
– Folks kulturelle orienteringer formes av hvilke ressurser man har til r?dighet, for eksempel i form av utdanning og ferdigheter, og hvilke barrierer man m?ter, som for eksempel diskriminering.?
En innflytelsesrik, men omstridt teori sier for eksempel at innvandrere som har mye utdanningsressurser og som m?ter relativt lite diskriminering enkelt kan tilpasse seg kulturelt til mottakersamfunnet.
Mens de som har lite ressurser og m?ter mye motstand, er mer avhengig av ? mobilisere kulturelle ressurser innad i sine egne grupper.
– I dette perspektivet – vel ? merke i en amerikansk kontekst – kan en rask kulturell tilpasning v?re risikabelt for noen grupper ungdom, og uproblematisk for andre. Da er det ikke s? overraskende at vi ikke finner entydige sammenhenger mellom kulturell orientering og utfall p? andre omr?der, som er uavhengig av klassebakgrunn, etnisitet, kj?nn og kontekstuelle forhold.
?