I skyggen av korona lever en annen og trolig enda mer alvorlig pandemi – som kanskje aldri tar slutt.
– Antibiotikaresistens er en pandemi som har f?tt vokse i det stille – og med stadig ?kende hastighet de seinere ?rene, p?peker professor?Fernanda Petersen?p? Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.
Hun leder flere internasjonale forskningsprosjekter om nettopp antibiotikaresistens.
Det enorme overforbruket av antibiotika i verden gir ?kt framvekst av bakterier som medisiner ikke biter p?.
"Om 30 ?r vil flere d? av antibiotikaresistens enn av kreft."
Selv uskyldige infeksjoner kan igjen v?re livsfarlige mange steder, slik de kunne bli det f?r oppdagelsen av penicillinet for snart hundre ?r siden.
– I dag tar resistente bakterier livet av om lag 750 000 mennesker i ?ret, om knapt 30 ?r trolig s? mange som 10 millioner – om vi ikke greier ? snu utviklingen. Det er flere liv enn koronapandemien har tatt til n?, og flere liv enn det all kreftsykdom i verden tar hvert ?r.
De er over alt
Mer kunnskap trengs. Petersen mener det er s?rlig viktig ? forst? hvordan resistente bakterier sprer seg i samfunnet.
– Vi ser dem ikke, men mikrobene er over alt – omkring oss og inni oss. Det er ogs? resistensgenene de b?rer med seg – og som de kan dele mellom seg.
– Resistensgenene finnes n? i overflod, og mange sprer seg mellom mikrober hos b?de syke og friske mennesker, dyr og milj?, p?peker hun.
"Vi kartlegger milliarder av mikroorganismers gener og finner resistensgenene i pr?ver fra huden, munnhulen, fra tarmen eller fra avf?ring."
Dess mer antibiotika som brukes, dess st?rre er risikoen for at resistente bakterier overtar der de f?lsomme bakteriene d?r ut.
– Derfor blir det stadig flere resistente bakterier ogs? p? og inni kroppene v?re, enten vi utvikler dem selv eller vi plukker dem opp fra andre eller fra omgivelsene, forteller Petersen.
En revolusjon
Professoren viser til at det i bakterieverdenen finnes et reservoar av resistensgener, det s?kalte resistomet, som forskjellige typer bakterier kan dele mellom seg.
– Resistomet er en viktig kilde til data, p?peker hun.
F?r isolerte og dyrket forskerne opp enkeltmikrober p? laboratoriet. Da var det umulig ? studere alle de tusenvis av milliarder mikrober som kan finnes i et milj?. N? er det annerledes.
– Ny teknologi gj?r at vi kan kartlegge alt arvemateriale fra mikrober for eksempel i jord eller ferskvann, eller i tarmen v?r – p? én gang, istedenfor ? isolere og dyrke opp enkeltmikrober p? laboratoriet.?
Forskerne retter skytset mot et bredt spekter av gener, uten et spesifikt m?l.
– Ny sekvenseringsteknologi og analytiske verkt?y gj?r at mulighetene vi har til ? identifisere resistensgener og dermed bedre forst? resistens, n? gjennomg?r en revolusjon. Vi kartlegger milliarder av mikroorganismers gener og finner resistensgenene i pr?ver fra huden, munnhulen, fra tarmen eller fra avf?ring.
Hvordan sprer resistens seg?
Petersen viser til en ny studie fra Nederland om hvordan resistens sprer seg. Forskerne fulgte en gruppe mennesker p? reise. De kom hjem med mye mer bakterielle resistensgener i kroppen enn da de dro.
– Dermed dukker nye sp?rsm?l opp, som: Overf?res resistensen til andre husstandsmedlemmer? Til n?rkontakter p? skolen, p? jobben? Finnes det andre gener der som vi ikke visste om fra f?r? Disse og andre viktige sp?rsm?l er det n? mulig ? f? svar p?.
Hjelp fra bioinformatikken
Men – de enorme datamengdene som genereres fra hele mikrobesamfunn, skaper utfordringer. Dataene fra sekvenseringen m? analyseres.
– Det store analyseringsbehovet som er n?dvendig for ? h?ndtere slike massive genomdata, krever h?y kompetanse i bioinformatikk. Jeg er derfor glad for at Achal Dhariwal, i
i min forskergruppe, har greid ? utvikle et nettbasert program som gj?r det enklere for oss forskere som har bakgrunn fra andre disipliner enn bioinformatikk, ? tolke data fra resistomet, forteller hun.
Metoden og verkt?yet er publisert – og programmet er gratis tilgjengelig for alle (/www.resistoxplorer.no/).
– Programmet gj?r at nesten hvem som helst som har data om resistens, n? kan h?ste viktige resultater. Et liknende program er ikke utviklet noe annet sted.
?
Kurs i antibiotikaresistens g?r globalt
Forskerne tilbyr gratis nettkurs til alle som vil l?re mer om resistensgener.
Fernanda Petersen og hennes store nasjonale og internasjonale nettverk har utviklet et ?pent og nettbasert kurs hvor n?r sagt hele verden inviteres til ? delta – et s?kalt ?Massive Open Online Course, kjent under forkortelsen MOOC.
– Vi ?nsker ? vise hvorfor det er viktig ? forske p? antibiotikaresistens og hvordan unders?kelser i stor skala kan gjennomf?res. Vi bringer sammen erfarne forskere, klinikere, mikrobiologer og bioinformatikere for ? vise og diskutere hvordan det er mulig ? studere resistomet i mikrobesamfunn p? en effektiv og relevant m?te.
Handle lokalt, 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e globalt
Petersen viser til at antibiotikaresistens er et globalt problem.
– Kurset gj?r at studenter og forskere fra Norge, hvor resistensproblemet er begrenset, kan diskutere med studenter og forskere, for eksempel fra India, hvor antibiotikaresistens er et enormt problem. Global kompetanse er viktig. Vi har mye ? l?re av hverandre, og utfordringen er ikke begrenset til enkelte land, understreker Fernanda Petersen.
– Vi m? handle lokalt – men l?sningene krever internasjonalt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分.?