Det hjelper ikke at naturtypen er r?dlista og at mange trua arter lever der. Den sjeldne ravinedalen i Lillestr?m risikerer n? ? bli fylt opp med flere millioner tonn forurensete masser fra bygg- og anleggsvirksomhet, hovedsakelig fra Oslo. Massedeponiet, som utbyggerne kaller ‘milj?park’, er ett av stadig flere deponier i kommunene rundt hovedstaden.
– Mer og mer natur i Akershus ofres for en angivelig bedre sak, nemlig fortetting og gr?nn byvekst i Osloregionen, sier professor Bj?rnar S?ther ved Universitetet i Oslo.
FOTO: UiO
Han er samfunnsgeograf og tilknyttet forskningssenteret Include, som unders?ker hvordan det er mulig ? hindre urettferdige utslag og motsetninger i overgangen til lavutslippssamfunnet.
S?ther peker p? at store infrastrukturprosjekter og kompakt byutvikling skaper et nesten umettelig behov for steder ? dumpe grus-, jord- og steinmasser.
– Grunneiere og entrepren?rer tjener store penger p? ? ta imot massene, som til sammen utgj?r mange millioner tonn i ?ret. De som derimot ikke har noe ? vinne, er lokalbefolkning, planter, dyr og milj?.
Ingen vet
Det er de aller st?rste og tyngste som har lov ? kj?re p? norske veier, lastebilene og vogntogene som g?r i skytteltrafikk mellom hovedstaden og kommunene rundt, fylt opp med grave- og sprengmasser. Ingen vet hvor mange lass det er snakk om totalt. Derfor vet heller ingen hvor mye gr? masse Oslo kvitter seg med til sammen. Det finnes lite tilgjengelige tall og informasjon fra myndigheter og utbyggere.
– Myndighetene f?rer statistikk over hva vi kaster i s?pla hver uke, over farlig avfall og annet. Men n?r det gjelder de enorme mengdene ‘rene’ jord- og steinmasser, s? finnes ingen oversikt, p?peker S?ther. Forskerens metode har derfor v?rt observasjon.
– Jeg har gjennomf?rt tellinger av lastebiler p? vei ut av byen, forteller han. Det ga ham en viss oversikt over omfanget:
– Det er snakk om hundrevis av billass hver eneste dag. Ja, faktisk er én av fem lastebiler vi ser p? veiene i Oslo-omr?det, lastet med slike masser.
– Dette er dieselbiler med tung last. Utslippene er betydelige. Hvor drar de alle sammen?
N?r forskeren spurte sj?f?rene hvor de skulle, fikk han sjelden svar. Han valgte derfor ? kj?re etter for ? finne ut hvor avfallet til slutt havner.
– Det brakte meg til mange store og sm? deponier i natur- og kulturlandskap rundt byen, trolig ogs? noen ulovlige. Et litt spesielt et er Drammensfjorden. Der dumpes masser fra den nesten to mil lange tunnelen mellom Tyrifjorden og Huseby i Oslo som skal sikre ny vannforsyning til hovedstaden. ??
Dype hull
Kompakt byutvikling skal spare landomr?der og er dermed bra for milj?et. Men kompakt betyr h?yt.
– Jo h?yere en bygger, desto dypere ned i bakken m? en grave og desto mer masse m? kj?res vekk – i praksis til landlige omr?der utenfor byen. Store infrastrukturprosjekter – som ny vei og jernbane, generer enorme mengder masse, sier S?ther, og viser til Follobanen og ny E18. ?
Nye prosjekter trenger ogs? tilf?rsel av ny masse – sand, grus og stein.
– N?r hus og veier bygges, trengs knust fjell av beste kvalitet for ? fundamentere og blande inn i betongen. Hvor kommer det fra? Jo, fra mange steder rundt Oslo, som pukkverket ved Losby i L?renskog kommune, hvor hundrevis av store lastebiler kj?rer gjennom et villaomr?de hver dag for ? hente knust stein til byggeprosjekter i Oslo.
Ikke gjenbruk
Natur g?r tapt b?de n?r en sprenger nytt fjell og n?r en dumper gammel masse. Un?dvendig, mener forskeren.
– Milj?vennlige l?sninger finnes, p?peker han, og viser til Hovinbyen, som representerer den nye, gr?nne byutviklingen i Oslo. Massene i grunnen er forurenset. Blir de vasket, kan mye trolig brukes p? nytt. Men selv om behovet er enormt, finnes ikke ett eneste sted ? mellomlagre og vaske slike masser i Oslo i dag. Forskeren beklager at massene ikke betraktes som ressurser som kan brukes p? nytt, men som avfall.
Oslo: Nei til deponi
– Kommunen der de fleste utbygginger i landet skjer, vil ikke sette av arealene som trengs. Uten at det sies med rene ord, er holdningen at arealer og natur i Oslo er mer verdifull og attraktiv enn andre steder.
Derfor kommer det aldri noe deponi i Nordmarka, men det kan komme i en ravinedal i Lillestr?m, kloss innp? nasjonale og internasjonale verneomr?der.
Ikke med i planene
Et stort problem, p?peker S?ther, er at mange utbyggere ikke har gode planer for massene som byggeprosjektene genererer: Hvordan kan vi innrette prosjektet slik at behovet for ? kj?re vekk gammel masse og hente inn ny, blir minst mulig? Isteden blir det opp til entrepren?ren som skal gjennomf?re prosjektet, ? kvitte seg med massene – og da helst s? billig som mulig.
– Entrepren?ren leier inn firmaer som f?r i oppdrag ? finne passende deponier. Ansvaret pulveriseres nedover i verdikjeden.
– P? veiene i Oslo kj?rer lastebiler fra anslagsvis 20-30 ulike firmaer med masse i lasten. Det er mye penger i frakten – mer jo lenger en kj?rer.
Ingen samordning
Et annet alvorlig problem, understreker S?ther, er den manglende samordningen mellom ulike myndigheter og p? tvers av sektorer.
– For ? f? til mer gjenbruk av masser, m? det settes tydelige krav til utbygger. Slike krav forutsetter at fylke, stat, kommune og statsforvalter koordinerer seg. Det er ?penbart ikke lett ? f? til slik det er i dag. Dermed faller grus- og steinmassene mellom flere stoler. Et annet problem er at kommune, stat og andre offentlige akt?rer ofte sitter p? begge sider av bordet. Staten er den st?rste utbyggeren av alle.
– Jeg har snakket med entrepren?rer som sier at staten og kommunene er n?dt til ? ta et st?rre ansvar for ? f? til bedre forvaltning av masser. P? egen h?nd vil de ikke vil greie det, mener de. Flere sp?r seg: Hvorfor kj?per ikke Oslo kommune et gammelt industriomr?de og fatter en politisk beslutning: Her skal vask og gjenbruk av masser skje! ?
S?ther etterlyser nytenkning og innovasjon for ? f? til sirkul?re l?sninger. I fjor kom rapporten ?Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset?. S?ther sier han er skuffet:
– I denne rapporten sl?r Milj?direktoratet, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Nye veier og andre offentlige akt?rer fast at, jo det er et problem at sektoren ikke er samordna, men vi vet ikke enn? hva vi skal gj?re med det, og vi kommer forel?pig ikke til ? gj?re noe med det.
Dermed fortsetter den jevne str?mmen av lastebiler ut av Oslo – Europas milj?hovedstad 2019, mens verdifull natur i Akershus forsvinner mer og mer.?