Antallet er svimlende og ?ker ?r for ?r. Mer enn 85 millioner mennesker drevet bort fra sine hjem p? grunn av krig, v?pnet konflikt og politisk vold.
Over halvparten er barn, og mange av dem flykter alene. ? n? fram til et trygt sted er blitt stadig vanskeligere og selve flukten stadig farligere.
Psykiater: – For flyktninger er et vanlig liv uvanlig god medisin.
Reisen verst
Vi vet det n? – og kanskje mer enn noen gang, hvilke enorme fysiske og psykiske lidelser krig p?f?rer – etter skader fra v?pen og bomber, overgrep, forf?lgelse, fengsling, tortur, tap av familiemedlemmer, hus og levebr?d.
– Men for mange er likevel reisen bort fra krigen det som skaper de st?rste psykiske belastningene, p?peker f?rsteamanuensis Suraj Thapa ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Universitetet i Oslo.
Thapa er psykiater og leder forskergruppen ?Traumatisk stress, tvungen migrasjon og global mental helse?. Han er opprinnelig fra Nepal, hvor han p? nittitallet forsket p? fysisk og psykisk helse blant flyktninger fra Bhutan. Mange var blitt utsatt for seksuell vold og tortur under flukten, og forekomsten av psykiske lidelser var skyh?y.
Siden har han, sammen med sine norske kolleger, gjennomf?rt en rekke studier av den psykiske helsen til flyktninger som er kommet til Norge.?
– De som har opplevd forf?lgelse, ekstreme p?kjenninger og store tap, er mer utsatt enn andre for alvorlige stressreaksjoner og psykisk lidelse, p?peker han.
– ?n av tre flyktninger som s?ker asyl i h?yinntektsland som Norge, har psykiske lidelser og plager, men unders?kelser b?de hos oss og internasjonalt viser store variasjoner, p?peker han.
Traumatiske hendelser
De fleste flyktninger har v?rt utsatt for, eller vitne til, overveldende og traumatiske hendelser som truer eget eller andres liv. For en del utl?ser dette s?kalt posttraumatisk stresslidelse (PSTD). Den alvorlige tilstanden ble kjent som en egen psykisk sykdom etter Vietnamkrigen.
At krigsopplevelser kan gi langvarig psykisk lidelse, hadde v?rt kjent i ?rhundrer, men n? fikk tilstanden et eget navn og en egen diagnose.
Typiske symptomer er sterke minner fra de redselsfulle opplevelsene. ?Flashbacks? dukker plutselig opp i v?ken tilstand eller som mareritt i dr?mme. Mye energi g?r med til ? unng? ? tenke p? det som har hendt, og ? unng? situasjoner, folk og steder som minner om de skremmende erfaringene.
Kroppen er i stadig alarmberedskap, klar til ? reagere umiddelbart p? nye farer. Mange er derfor konstant rastl?se og urolige og skvetter til for den minste ting. Hjertebank, svetting og skjelving er vanlige kroppslige reaksjoner.
Like mange med angst og depresjon
– Posttraumatisk stresslidelse har f?tt mye oppmerksomhet de siste to ti?rene, men egne og andres unders?kelser b?de i Norge og internasjonalt viser at det er nesten like mange som utvikler depresjon eller angstlidelse etter traumatiske hendelser – s?rlig hendelser som er knyttet til krig og konflikt, framholder Thapa.
Han viser til kollega Sverre Varvin, professor i psykisk helsearbeid, som p?peker at f?lelsen av h?pl?shet og forkortet framtid er enda sterkere hos traumatiserte flyktninger enn hos andre deprimerte. Angst, fobier og panikk g?r ofte h?nd i h?nd med depresjonslidelsen.
– Flyktninger har st?rre risiko for ? utvikle psykiske plager – som f?lge av det ? v?re flyktning. Men mange som har opplevd store belastninger, klarer seg likevel bra, understreker Thapa.
Han viser til en rekke beskyttende faktorer som en del flyktninger kan ha med seg fra opprinnelseslandet, mens andre mangler dette: utdanning, jobb, familie og sosialt nettverk.
Thapa har i mange ?r jobbet som psykiater i Oslo og har behandlet pasienter som er kommet til Norge som innvandrere og flyktninger.
Opplevelsene flyktninger har hatt underveis, understreker Thapa, kan komme til ? sitte i og p?virke den psykiske helsen deres lenge.
– Hvis jeg skulle vurdere et menneske som har kommet hit til Norge, vil jeg sp?rre: Hvordan var reisen??
Ingen tid til ? planlegge
Han viser til at noen har opplevd s? akutte krigshandlinger at de m?tte flykte p? ?yeblikket. Uten ? vite hvor de skulle, startet de bare ? g?. Transportmuligheter finnes ofte ikke n?r krigen raser.
– Om du ikke rekker ? ta noe med, verken mat eller kl?r, og heller ikke har noen plan for flukten, befinner du deg i en s?rlig vanskelig situasjon – b?de fysisk og psykisk, p?peker forskeren. Han viser til at reisen kan vare i dager – eller ?r.
– Om du har reist lenge og gjennom mange land, eller om du raskt ble satt p? et fly til Norge, kan bety mye for den psykiske helsen din i ?rene som kommer.
Thapa viser til ukrainske flyktninger og reisen hundretusenvis har gjort de siste to m?nedene for ? komme seg i sikkerhet.
?– Kanskje brukte de to-tre dager, kanskje en uke p? ? n? fram til Polen eller et annet naboland. Hva slags hjelp de fikk underveis? Fikk de mat og drikke? Fikk de sove? ? f? dekket slike helt grunnleggende behov, kan ha stor innvirkning p? framtidig psykisk helse.?
Selve reisen
Det er dokumentert at vilk?rene for verdens flyktninger er forverret. Flukten er blitt stadig farligere mange steder, den varer lenger enn f?r og utsetter flyktningene for gjentatte traumatiske hendelser og vedvarende frykt og usikkerhet. Mange m? holde ut under ekstremt harde milj?forhold.?
– Enslige kvinner og barn er spesielt utsatt for seksuelle overgrep, mishandling og kidnapping til prostitusjon. Mange opplever hensynsl?s p?f?ring av lidelse under reisen, som tortur, utf?rt ogs? av politi og grensevakter. Det viser seg at flere flyktninger blir utsatt for tortur under flukten enn de opplevde i landet de forlot. ?
Antallet barn og unge som er alene p? flukt, har ?kt kraftig de seinere ?rene. De er mer s?rbare for virkningene av traumatiske hendelser enn voksne.
Mange flyktninger opplever at de som skulle beskytte dem p? reisen, de s?kalte menneskesmuglerne, ogs? kan v?re overgripere. Det er en sv?rt alvorlig traumatisering.
Noen er heldige og kommer fram til et trygt land, som Norge.
– For ? ta vare p? den mentale helsen, er det viktig b?de ? kartlegge hva den enkelte har g?tt gjennom under flukten, og legge best mulig til rette for at flyktningene kan ta i bruk de mentale ressursene sine. ?