De norske spekkhoggerne er blitt en internasjonal turistmagnet. N?r enorme sildestimer trekker inn mot kyst og fjord i Nord-Norge, f?lger hvalen villig etter. Det skaper en helt spesiell mulighet til ? komme p? kloss hold. Mange steder oppst?r n?rmest kaotiske tilstander n?r de imponerende dyrene, som nordp? kalles staurkval, dukker opp.
"I alle timer p? d?gnet med dagslys var det b?ter overalt."
– Vi har indikasjoner p? at hvalene blir stresset av turiststr?mmen, forteller postdoktor Eve Jourdain ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.
I nesten ti ?r har hun n?rmest levd med spekkhoggere, forsket p? dem og er i stand til ? kjenne igjen mange enkeltindivider – ikke minst takket v?re den ideelle organisasjonen Norwegian Orca Survey, som hun selv var med p? ? etablere, og som n? sikrer verdifulle data til forskerne. ?
Pandemien hjalp forskerne
Men er det virkelig slik at hvalsafari-turismen har en slik negativ p?virkning p? dyrene?
For ? kunne svare p? det, hadde forskerne trengt en kontrollgruppe ? sammenlikne med – det vil si spekkhoggere som lever fredelig uten menneskers intense oppmerksomhet. Lettere sagt enn gjort.
– Slik det n? er blitt, er det nesten umulig ? finne hvaler som lever uforstyrret, beklager Anders Ruus, som er professor II ved Institutt for biovitenskap. Han har v?rt p? feltarbeid og f?tt f?le p? kroppen hvor intenst det kan v?re.
– I alle timer p? d?gnet med dagslys var det b?ter overalt.
Men hva om alle hvalkikkerne kunne bli borte slik at forskerne fikk sitt sammenlikningsgrunnlag? Rett og slett et ?r uten turisme? Noks? utenkelig.
Men s? kom korona, og dermed senket stillheten seg over vannene – og hvalene.
Forskerne har hatt to gode sesonger i felt. De samlet inn data og gjorde sine observasjoner i det stille ?ret 2020. ?ret etter var de tilbake p? nytt feltarbeid – men da var turiststr?mmen ogs? tilbake, og vel s? det.
– Enda mer trafikk enn f?r korona, mener Ruus.
Mange stressfaktorer
Men det er ikke bare turister som stresser hvalene. De to kollegene deltar i et stort forskningsprosjekt der m?let er ? finne ut hvilke virkninger ogs? andre menneskeskapte stressfaktorer har p? spekkhoggerne – som klimaendringer og endret tilgang til mat, og ikke minst ulike former for forurensning, s?rlig milj?gifter.
"Vi fant ut at selspiserne har opptil fire ganger mer PCB i spekklaget enn sildespiserne, og dobbelt s? h?yt niv? av kvikks?lv i huden."
– Milj?giftene er skumle. P? grunn av sin lange nedbrytningstid hoper de seg opp i biologisk vev, og ikke minst i det tykke spekklaget som omslutter kroppen til hvalene – som befinner seg ?verst i n?ringspyramiden, p?peker Jourdain.
Milj?gifter omfatter tusenvis av stoffer og kan overf?res via maten og fra generasjon til generasjon. Forskerne ser s?rlig p? polyklorerte bifenyler (PCB) – en gruppe industrikjemikalier som, fram til de ble forbudt for over 40 ?r siden, ble brukt i enorme mengder, og mye havnet i naturen.
Forskerne ser ogs? p? nye milj?gifter, som klorparaffiner. De brukes i store mengder som flammehemmere i en rekke forbruksartiker.
Sild eller sel?
For noen ?r siden unders?kte Eve Jourdain og kollega Clare Andvik, spekkhoggernes diett og milj?giftstatus. De analyserte pr?vene for s?kalte nitrogenisotoper og kunne dermed se p? hvilket niv? i n?ringskjeden hvalene spiser. Resultatet var klart:
– Grupper av spekkhoggere langs kysten v?r foretrekker sel framfor sild. Spekkhoggerne l?rer av hverandre, og vi oppdager stadig nye familiegrupper som fanger sel, forteller Jourdain.
Sel er h?yere oppe i n?ringskjeden enn fisk og dermed blir hvalene enda mer utsatt for ? f? i seg milj?gifter. ?
– Vi fant ut at selspiserne har opptil fire ganger mer PCB i spekklaget enn sildespiserne, og dobbelt s? h?yt niv? av kvikks?lv i huden.
P?virker det spekkhoggerne?
P? hvilken m?te kan dette p?virke spekkhoggerne?
– Fra studier av andre dyr ser vi at h?ye niv?er kan svekke immunforsvaret, forstyrre hormonsystemet, redusere fruktbarheten og f?re til kreft. Vi vet ikke om disse uheldige virkningene ogs? gjelder spekkhoggerne. Det skal vi n? finne ut, forteller professor Katrine Borg? p? Institutt for biovitenskap, som leder forskningsprosjektet sammen med Anders Ruus.
"Og ikke minst blir resultatene viktige for ? forst? hvordan stressfaktorer samlet sett p?virker spekkhoggerne langs kysten v?r."?
De har stor grunn til ? tro at ogs? spekkhoggerne rammes negativt:
– Vi ser at niv?ene overstiger terskelverdiene for sannsynlige negative helseeffekter i alle dyrene, og for sv?rt negative helseeffekter hos noen av selspiserne, p?peker hun.
Ser alt samlet
Katrine Borg? er spesielt opptatt av det enn? lite utforskete multistresset som oppst?r n?r flere stressfaktorer opptrer samtidig – som forurensning, endring i matfat og forstyrrelser. Dette gjenspeiles i MULTIWHALE-prosjektet. Forskerne ser der for f?rste gang p? hvordan flere trusler mot de norske spekkhoggerne samlet p?virker dem.
– Fra studier av andre organismer vet vi at n?r flere negative forhold oppst?r sammen, blir effekten av den enkelte stressfaktor st?rre enn ved bare ? addere dem – alts? det vi kaller synergi. V?r hypotese er at dette ogs? gjelder spekkhoggerne, forteller Borg?.
Hun viser til at s? lenge fettet er lagret i hvalens kropp, gj?r milj?giftene trolig liten skade. Men n?r det er liten tilgang til mat og dyrene er i d?rlig hold, kanskje p? grunn av klimaendringer, m? fettet forbrennes.
– Da begynner milj?giftene ? sirkulere i kroppen og kan n? vev og organer der de kan gj?re stor skade, advarer Borg?.
Viktige resultater
– Vi har en fabelaktig tilgang til data – som vi har samlet inn selv som del av MULTIWHALE, og som vi har hentet inn fra tidligere arbeid, forteller hun.
Resultatene forskerne kommer fram til, kan bli viktige i arbeidet med internasjonal regulering av milj?gifter og med ? sikre b?rekraftig turisme.
– Og ikke minst blir resultatene viktige for ? forst? hvordan stressfaktorer samlet sett p?virker spekkhoggerne langs kysten v?r.?