For snart f?rti ?r siden nedla Universitetet i Oslo forskningsaktiviteten sin ved Solobservatoriet p? Harestua. I dr?ye 30 ?r, fra 1954 til 1986, ble det tatt flere tusen bilder av solflekker p? Solobservatoriet. Bildene var uvurderlige for ? kunne studere variasjonen i solaktiviteten. For femten ?r siden ble stedet skilt ut fra UiO. I dag er det blitt et bes?ks- og formidlingssenter for skoleklasser.
Moderne p? femtitallet
Da Solobservatoriet ble ?pnet for 70 ?r siden, ble det regnet som sv?rt moderne. Det tiltrakk seg solforskere fra hele verden.
Observatoriet var spekket med moderne utstyr. Hovedtrekkplasteret var datidens st?rste solteleskop i et tjue meter h?yt t?rn. Det ble brukt til ? fotografere solflekker. Observatoriet fikk ogs? et spektroskop som m?lte hastigheten av solstormene og et radioteleskop som ble brukt til ? studere dynamikken i solflekker.
– Kombinasjonen av observasjoner fra disse tre instrumentene gjorde det mulig for astrofysikere ? dokumentere solstormer som ingen andre hadde klart, forteller dagens leder av Solobservatoriet, Vegard Lundby Rekaa.
Gammeldags p? ?ttitallet
P? ?ttitallet var utstyret deres g?tt ut p? dato.
– Hvis teleskopet fortsatt skulle v?re brukbart, m?tte det gj?res betydelige oppgraderinger. Den investeringen var universitetet ikke villig til ? gj?re. Universitetet ble i stedet med p? et spleiselag for ? drifte det svenske solteleskopet p? La Palma, nordvest p? Kanari?yene.
Det var egentlig en god idé. Solforskere er naturlig nok avhengige av bra v?r. Det norske v?ret er ikke akkurat mye ? skryte av. Observasjonsforholdene er mye bedre p? den spanske ?ya enn p? Harestua.
– I l?pet av den tiden Solobservatoriet var i drift, ble solflekkene systematisk overv?ket. S? ofte som mulig og gjerne flere ganger i uken tok astrofysikerne den samme typen bilder av soloverflaten, forteller Vegard Lundby Rekaa.
Til sammen ble det tatt flere tusen bilder.
Gjenglemt i esker
Da observatoriet ble nedlagt, ble bildene glemt. Noen av bildene havnet i kjelleren til Institutt for teoretisk astrofysikk. Andre l? gjenglemt i st?vete esker i de etter hvert sv?rt s? forfalne lokalene til Solobservatoriet, som ligger dypt inne i skogen p? Gunnarsh?gda, et h?ydedrag 580 meter over havet, en halv mil kj?retur oppover en humpete skogsvei fra Harestua stasjon i Lunner kommune.
Takket v?re et par ildsjeler og en god porsjon flaks er n? de historiske, originale glassplate-foto-negativene reddet fra forvitring. N? skal bildene oppbevares for ettertiden. Det er enn? ikke bestemt hvor. En mulig l?sning kan v?re i Nasjonalbibliotekets klimaregulerte arkiver inne i fjellet i Mo i Rana.
Standardiserte opptak
Alle bildene er tatt med god, gammeldags fototeknikk. Her snakker vi om 10 ganger 13 og 12 ganger 16 centimeter store glassplate-negativer.
Det var ikke nok ? ta bilder av solflekkene. Alle bildene skulle tas p? samme m?te. Da kunne astrofysikerne se hvor p? sola de ulike flekkene var til enhver tid.
– Vi har med andre ord et unikt, historisk arkiv fra femtitallet til ?ttitallet som forskere kan bruke til ? studere solflekker gjennom tretti ?r.
Magnetfelt
Astrofysikerne p? Solobservatoriet tok ogs? en rekke bilder av magnetfeltene p? sola.
– Solflekkene kommer alltid i par. Mens den ene solflekken har positiv magnetpol, har den andre negativ magnetpol.
Det er alts? en sammenheng mellom magnetisme og solflekker.
– En av oppgavene deres var ? vite hvor p? solskiven solflekkene oppstod, hvor de vandret til og hvorfra de forsvant.
Disse bildene var viktige for ? kunne sl? fast at solas magnetiske felt skifter mellom nordpol og s?rpol hvert ellevte ?r. Astrofysikerne kunne ogs? sl? fast at antallet solflekker som oftest er st?rst ved et polskifte.
Internasjonalt ?nske
For noen ?r siden oppfordret Den internasjonale astronomiske union (IAU) til at astrofysikere burde ta grep for ? bevare arkiver med utdaterte, analoge formater.
– En dag vil det dukke opp sp?rsm?l der forskere ?nsker ? se p? historiske data.
Selv om Rekaa enn? ikke har informert IAU, har han likevel h?p om at arkivet deres kan bety noe internasjonalt.
– Finnes det tilsvarende arkiver andre steder?
– Det vet vi ikke. Poenget er at v?ret er forskjellig fra sted til sted. Det er ikke alltid mulig ? ta bilder av sola. Dessuten er det ikke mulig ? gj?re dette uten menneskelige og tekniske feil. Kanskje finner vi bilder i samlingen v?r som ikke er gode nok. Da kan vi supplere dem med bilder fra andre arkiver, poengterer Rekaa.
Opprydding i kjelleren
Mange av fotografiene havnet i pappesker i kjelleren p? Astrofysisk institutt. Da instituttet skulle pusses opp for noen ?r siden, m?tte kjelleren t?mmes. Eskene ble flyttet til Solobservatoriet.
Da Rekaa sammenlignet innholdet med det som l? henslengt i esker p? Solobservatoriet, forstod han omfanget.
Ved ? sortere innholdet i alle eskene fant Rekaa ukentlige bilder av soloverflaten fra 1954 til 1986.
Fotokonservator
For tre ?r siden fikk Rekaa med seg den spanske fotografen Pablo Castilla, som tilfeldigvis var naboen hans p? Harestua. Castilla er kunstner, fotokonservator og ekspert p? v?tplate-fototeknikk.
– Jeg ?nsket ? gj?re en innsats for ? bevare bildene for ettertiden, forteller Pablo Castilla.
Castilla s?kte om st?tte for ? redde det norske vitenskapelige bidraget i solfysikk. Han fikk 190 000 kroner. Arbeidet kostet 300 000 kroner. Resten tok han p? egen kappe.
N? har han renset alle glassplatene. Han har ogs? gitt hver av dem et identifikasjonsnummer.
– Uten en organisert samling er ikke informasjonen verdt noe.
Til sammen har han reddet 3193 objekter. Av dette er 2473 glassplate-negativer.
Castilla h?per at han snart kan starte det m?ysommelige arbeidet med ? digitalisere samlingen og s?rge for ? sende den videre til et velegnet lager for ettertiden.
– Hva ville ha skjedd om du ikke hadde tatt tak i dette?
– Om vi ikke lagrer dette riktig, vil objektene bli ?delagt, forteller Pablo Castilla, som p? sin avsluttende eksamen ved Universidad Autónoma de Barcelona i Spania beskrev hvordan samlingen p? Solobservatoriet kunne konserveres.
Historisk verdi
En av de mange som fotograferte solflekkene, er Torben Leifsen p? Institutt for teoretisk astrofysikk. Han jobbet som forskningsassistent p? Solobservatoriet de siste ?rene f?r det ble nedlagt.
– Fotografiene av solflekkene var viktige som st?ttemateriale til de andre observasjonene av solen. I moderne solforskning har fotografiene ingen verdi, men materialet er viktig for dem som vil studere hvordan sola s? ut f?r i tiden. Materialet har derfor historisk interesse. Dessuten vet vi ikke hva som blir viktig i fremtiden. Da er det viktig at materialet ikke blir borte, p?peker Torben Leifsen.
Han er glad for at fotoplatene fra Solobservatoriet blir tatt vare p?.
– De blir n? arkivert p? en skikkelig m?te for ettertiden. Det er bra, mener Leifsen.
Professor Mats Carlsson, universitetets fremste solforsker og leder av Rosseland-senteret for solfysikk, et senter for fremragende forskning, mener bevaringen av samlingen kan bli verdifull for vitenskapen.
– Det er ikke ofte man bruker samme instrument over s? lang tid. Observasjonene er gjort med noenlunde samme utstyr og betraktelig lenger enn 11 ?r, som er lengden p? en solsyklus. Denne samlingen vil alltid ha en verdi, men jeg vet ikke om noen som har planer om ? ta den i bruk. Men det er sikkert noen som driver med langsiktige studier av solaktivitet der ute i verden og som ikke kjenner til dette materialet, poengterer Mats Carlsson.