Knut Knutsen var arkitekten som ?nsket ? tenke nytt innen modernismen og lot sine hus og hytter underordne seg naturen.
Da han utdannet seg i mellomkrigstiden, var det i en periode da funksjonalismens arkitekter bygde stadig flere ?bokser? av glass og betong og plasserte dem rundt i naturen.?
– Knutsen pekte i ?rene rundt 1950 p? at det knapt fantes hus som var i harmoni med landskapet. Husene han s? ble bygd rundt seg, var heller ikke i harmoni med seg selv, mente arkitekten, forteller professor Espen Johnsen p? Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k ved Universitetet i Oslo.
Mange arkitekter var, og er, opptatt av ? sette sin signatur p? natur og omgivelser.?
– Knutsen gikk i motsatt retning. Han ?nsket ? gj?re husene s? beskjedne som mulig, sier Johnsen.
Arkitekturen er ikke til for materialenes skyld og skal ikke tjene ideene i tiden.
Johnsen leder arbeidet med en antologi om nettopp Knut Knutsen og hans betydning for etterkrigstidens arkitektur i Norge.
Alt som luktet av trender, b?d Knutsen imot. ?Vi blir aldri trett av naturen, men det blir vi av hus. Det er vel derfor vi stadig skifter mote?, innvendte Knutsen som mente at blind f?lging av moter ga en svak og lite varig arkitektur.
– Knutsen var kritisk til arkitekter som tegnet bygg som ?ligger der og skriker uten milj?sammenheng?.?
Radikalt ?kosentrisk
Etter krigen fikk Knut Knutsen muligheten til ? danne skole. Som l?rer ved Statens arkitektkurs for kriseramte arkitekter og i sine tekster innprentet han sitt radikale syn p? forholdet mellom arkitektur og natur. ?
Elevene fikk h?re at ?det m? bli slutt med ? bruke arkitekturen som uttrykksmiddel for tidens tanker og ideer. (...) Arkitekturen er ikke til for materialenes skyld og skal ikke tjene ideene i tiden?, skal vi tro hans senere tekster om samme tema. ?
– Mens modernismen i mellomkrigstiden betraktet naturen p? avstand, trekkes n? naturen og arkitekturen tettere sammen. Her er ikke Knutsen alene, men han er kanskje den aller mest radikale. ?
Knutsen mente blant annet at arkitektens rolle var ? ta hensyn til naturen slik at verdier ikke gikk til spille. Dette ?gj?res best ved ? s?ke harmoni med den og s?ke ? underordne husene naturen?, skrev Knutsen, som ?nsket at uttrykkene skulle v?re ?like rike som tr?rnes mangfoldighet, fjellenes variasjoner eller himmelens liv.?.
Men det er ikke lett ? holde seg til prinsipper – selv ikke, eller kanskje s?rlig ikke, sine egne.
– Han kan vise til sv?rt f? prosjekter der han oppfyller det vi kan kalle hans ?kosentriske ideal, sier Johnsen.?
Det usynlige sommerhuset
Men innimellom traff han blink. Hvis vi virkelig vil skj?nne hva Knutsen mente med at arkitekturen skulle underordne seg naturen, er det bare ? se til sommerhuset han bygde i Port?r s?r for Krager? rett etter krigen.?
I sin beskrivelse av prosjektet kritiserte han sommerhusene p? S?rlandet som ble malt hvite, plassert p? en h?yde, og som dominerte landskapet.
Arkitekten ville lage et hus som var ?bundet sammen med knausen og trukket ned etter terrengets forskjellige h?yder? og la til ?Ingen dyrkbar jord er ?delagt.?.
– Det er knapt mulig ? oppdage huset hverken p? land eller fra sj?en. Det gjemmer seg bak svaberg og fururabber, sier Johnsen.?
Knutsen skrev selv i ?Et fritidshus? at sommerhuset var satt sammen av ?forskalingsbord og tilfeldige materialer som kunne skrapes sammen?, noe som ogs? m? sees i lys av at tilgangen p? nye byggematerialer skulle prioriteres datidens boligmangel.
Vi ser ogs? tydelig en annen av Knutsens hjertebarn: lokal kultur. ?
– Han tok ikke bare hensyn til naturen. Ogs? kulturen, n?rmere bestemt lokal byggeskikk, betydde mye for ham.?
Sommerhuset i Port?r er derfor m?rkbeiset p? den siden som vender mot naturen og havet. P? den andre siden er det hvitmalt. ?
– Dette var for ? spille sammen med stedets arkitektur som er preget av hvite s?rlandshus. Arkitekturen er omtenksom b?de i m?ten de ulike delene av huset forholder seg til naturen og til stedets byggeskikk.?
Selv mente Knutsen at han lyktes fullt bare i hyttas m?te med sj?en. ?Fra sj?en klaffer det, men fra innsiden har overgangen mellom hus og natur ikke lyktes?, hevdet han.?
Norges store arkitekturteoretiker, Christian Norberg-Schulz, mente p? sin side at sommerhuset var det Knutsen-verket som alt i alt har betydd mest for norsk arkitektur.?
Bygde Norge etter krigen
Etter fem ?rs okkupasjon og store ?deleggelser i deler av Norge, spilte arkitektene en helt annen rolle enn i dag.?
– For eksempel ble arkitekt Arne Korsmos pr?veforelesning for et professorat ved Norges Tekniske H?yskole – dagens NTNU – ?omtalt p? forsiden av Aftenposten. Det handler nok om at arkitektene hadde en viktig rolle i gjenoppbyggingen av landet, forteller Johnsen.?
Krigen forandret mye, ogs? hvordan nordmenn s? p? landets natur.?
– Under og etter krigen begynte mange bildekunstnere ? male landskapsbilder.?
Arkitekter la ogs? stadig mer vekt p? naturen. Det kan tenkes at okkupasjonen gjorde at de reflekterte n?yere over hvilke verdier de ?nsket ? ta vare p?.?
Knut Knutsen tok sitt eget oppgj?r med okkupantenes behandling av landet.?
– Dette ser vi tydelig i byplanene han tegnet, sier Johnsen og viser til Knutsens arbeid med gjenoppbyggingen av b?de Molde og Bod? etter at tyskerne hadde forlatt landet.?
Han kan vise til sv?rt f? prosjekter der han oppfyller det vi kan kalle hans ?kosentriske ideal.
– Knutsen ?nsket ? dekonstruere de tyske planene. Han er tydelig antimonumental i byplanleggingen sin.?
Knutsen ville bryte opp de etablerte strukturene, f? det gr?nne inn i byrommet og sette offentlige bygninger p? tvers og p? skr? i et gr?nt byrom.?
– I kjernen l? det at han ?nsket en mer demokratisk arkitektur.?
En politisk arkitekt
Et prosjekt som viser Knutsens demokratiske tankegang, er hans tegninger av et nytt Folkets Hus p? Youngstorget i Oslo.?
– Han var opptatt av sosiale ulikheter og klasse og hvordan arkitektur kunne utjevne forskjeller.?
Knutsen g?r lenger i ? spille en politisk rolle enn mange andre arkitekter i sin samtid, som de kanskje mer kjente Arne Korsmo, Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz.
Allerede p? 1930–tallet knyttet Knutsen b?nd til Arbeiderpartiet og LO.
– I bykjernen tegnet Knutsen modernistiske kontorbygninger, og flere i omr?det rundt Youngstorget, blant annet Venstres Hus. Han hevdet selv at Folkets Hus ble oppf?rt i menneskelige dimensjoner.?
Knutsen mente at arkitekten har som oppgave ? bidra til ? skape det beste for menneskets liv p? jorden.
– Han 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med Arbeiderpartiet gjennom ulike prosjekter. Flere av hans elever reiste til Finnmark etter krigen for ? bidra til gjenreisning av Nord-Norge.?
Den antimonumentale ambassaden
I 1948 vant Knutsen konkurransen om en ny, norsk ambassade i Stockholm. Under mottoet ?Det hensynsfulle? forener han to av sine kongstanker: Arkitekturen skal underordne seg naturen, og den skal v?re demokratisk.?
– Resultatet er den f?rste antimonumentale ambassadebygningen vi kjenner til, sier Espen Johnsen. Omtenksom lagt b?de i terrenget og i forhold til stedets arkitektur.?
Selv skrev Knutsen at ?det smilende landskap, en natur med vekslende og rik vegetasjon? gjorde at bygget skulle f? en ?noe oppl?st utforming med utl?pere, inn og ut, som mildner overgangen mellom bygning og natur?. Der andre kunne komme til en tomt for ? planlegge hvordan den kunne ryddes for ? gi plass til huset, tenkte Knutsen p? hvordan huset burde tegnes i harmoni med vegetasjonen som allerede var der.
– Dessverre m?tte flere tr?r hogges p? ambassadetomten. Det plaget ham, forteller Johnsen.
Kj?rligheten til tr?r, spesielt gran og furu, kommer til syne i Knutsens egne avbildninger av sine prosjekter. Mens andre satte bygningene sine i sentrum av fotografiene, lot Knutsen vegetasjonen komme i forgrunnen. ?
– Enkelte foto av Port?r-hytta framst?r bevisst kornete, og bygningen er alltid delvis gjemt bak busker og tr?r. I fotografier av den norske ambassaden ser vi at han er opptatt av ? f? fram samspillet mellom de vertikale tr?rne p? tomta og rytmen i vinduene.?
Det norske og det japanske
Selv om han var opptatt av norske tradisjoner, ble Knutsen aldri noen nasjonalromantiker.?
– Han var hele tiden i dialog med modernismens uttrykk. Knutsen s?kte en likeverdig, harmonisk balanse mellom menneske, kunst, kultur og natur. Det er et komplett ?kosystem.?
Men vi skal ikke se lenge p? Knutsens verker, f?r vi ser at han ble inspirert ogs? fra helt andre himmelstr?k.?
– Knutsen og Knutsen-skolen ble etter hvert sv?rt opptatt av Japan. Sommerhuset i Port?r har flere tydelig japanske trekk, som disse stolpene som hviler p? noen steiner, de dype takformene og de glidende overgangene mellom inne- og uterom, sier Johnsen og viser til Knutsens fotografier.?
Ogs? i et annet hovedverk, ambassaden i Stockholm, finner vi referanser til japansk arkitektur.?
– Planl?sningen er p?fallende lik det ber?mte Katsura-palasset i Tokyo. Vi tror Knutsen leste arkitekten Bruno Tauts b?ker fra slutten av 1930-tallet, der han blant annet nevner Katsura-palasset som en inspirasjon for en mer organisk tenkning om arkitektur.?
Palasset fra midten av 1600-tallet passer godt inn i Knutsens filosofi, som han ?ret etter ambassaden var ferdigstilt, formulerte som at ?kunstnere som bygger p? mindre tidsbetonte uttrykk og idéer, overlever epokene uansett hvilke verdier de forskjellige generasjoner setter h?yest.?
Knutsen i dag
Selv om det i dag er over 70 ?r siden Knutsen utviklet tankene sine om arkitekturens rolle i verden og livene v?re, framst?r han bemerkelsesverdig moderne.?
?I v?r maskinerte og rasjonaliserte sivilisasjon er det av st?rste viktighet at mennesker pr?ver ? forst? naturen og f? impulser av den?, skrev Knutsen i ?Mennesket i sentrum?
Materialer skal kunne benyttes om igjen (intet kastes).
– Knutsens radikale tekster sammen med sommerhuset i Port?r framst?r s?rdeles aktuelle. Samtidig nyanserer og viser hans ?vrige bygninger ofte en kompleks forst?else for b?de naturen, stedet, beboeren og brukeren. Hans bygninger er veldig relasjonelle.
?Vi skal imidlertid ikke trekke parallellene til dagens milj?vern og klimakamp for langt.?
– Naturvern var ikke blitt et begrep slik vi kjenner det i dag. For eksempel l? vel ideen om verneplaner fortsatt en del ?r fram i tid.?
Likevel er det et tydelig slektskap mellom dagens tenkning om b?rekraft og ideene vi finner i Knutsens tekst ?Naturlig form?: ?Gjennomf?ringen av byggverket slik at det blir minimalt vedlikehold, og slik at materialer kunne benyttes om igjen (intet kastes).?
– Overordnet for Knutsen sto det at mennesket m?tte s?ke inspirasjon i naturen, ikke i flyktige moter og trender.