Adil gr?ter av og p? under hele samtalen og t?rker t?rene med t-skjorten sin. Foreldrene hans er veldig skuffet, dette er en av mange ganger de har v?rt til oppf?lgingssamtale med politibetjenten.?
De veksler mellom ? se p? ham, gr?te og riste p? hodet n?r politibetjenten beskriver de nyligste hendelsene ungdommen er involvert i. Adil gr?ter hver gang han h?rer foreldrene sukke, og pr?ver ? f? ?yekontakt med b?de mor og far. Noen ganger pr?ver han ? korrigere og nekte for informasjonen som kommer opp.?
Til slutt skriker faren gr?tkvalt: ?N? er det nok! Jeg er s? lei av dette, jeg gir opp, jeg gir deg opp. Se s? mye folk pr?ver ? hjelpe deg, hvor mye folk bryr seg om deg! Ser du ikke hvor mye politibetjenten har gjort for deg? Hvor mye han gj?r for deg? For ? hjelpe deg?! Og dette er takken du gir ham?? ??
Fortellingen om Adil og foreldrene viser tydelig én av de fire responsene forsker Liridona Gashi har identifisert at foreldre har i m?te med politiet: f?yelighet.?
Mange av foreldrene som s? ut til ? angripe politiet, var m?dre.
– Foreldre som f?yer seg i m?ter med politiet, virker rolige, ydmyke og h?flige. Politiets bekymringer blir sjelden utfordret, og de tar imot r?dene de f?r. Denne strategien blir s?rlig brukt av mer ?konomisk og spr?klig sterke foreldre, forteller Gashi, som har beskrevet fenomenet detaljert i artikkelen ?Parental defenses in interactions with the police?, som er en del av hennes ferske doktorgradsavhandling i sosiologi ved Universitetet i Oslo.?
Foreldrene har et ordforr?d som viser at de forst?r systemet, vet hvilke rettigheter de har og at de ?nsker veiledning fra politi og andre myndigheter.?
– Foreldrene viser slik at de er en alliert av politiet. Denne strategien er forholdsvis vellykket. At de viser at de ?nsker hjelp, ?ker sjansen for at de faktisk f?r riktig og god st?tte fra hjelpeapparatet rundt. ?
Ungdomskriminalitet h?yt p? dagsordenen
If?lge de nyeste tallene fra Straffesaksregisteret var ?kningen i alvorlige lovbrudd blant ungdom i alderen 10 til 17 ?r i fjor p? over ti prosent. S?rlig har ungdomsran ?kt kraftig. Samlet har antall anmeldelser for ran i Norge ?kt med nesten 70 prosent.
Saken f?r mye oppmerksomhet i mediene, og det g?r ikke lang tid mellom hver gang noen roper opp om ?svenske tilstander?.
Stipendiat Gashi vil nyansere bildet noe.?
– Mange snakker om kriminelle gjenger n?r de h?rer om norske gutter som raner noen eller er voldelige, sier Gashi, som vedg?r at dette er sv?rt alvorlig.
– Men det gj?r dem ikke n?dvendigvis til kriminelle gjenger. Det Sverige sliter med, er organisert kriminalitet i en helt annen skala. Ungdomskriminalitet – som er det som stort sett bekymrer om dagen – er ikke n?dvendigvis det samme som gjengkriminalitet.?
Hun advarer mot ? tenke at tallene fra i fjor n?dvendigvis vitner om en varig ?kning i kriminalitet blant ungdom.
– Det er ikke s? lett ? si, men det er ogs? noe forventet og naturlig at det er svingninger i ungdomskriminaliteten ogs?. Det er jo ikke s?nn at vi mangler kontroll i Norge og ting g?r helt over styr. Min forskning tyder p? at politiet har relativt god oversikt over de guttne som bekymrer mest, og de blir n?ye fulgt opp og fulgt med p?.?
N?r mor g?r til motangrep
Moren til Mohammed fremst?r dominant n?r hun prater, og er s?rlig opptatt av ? ?ta tilbake kontrollen?. Hun overkj?rer ektemannens noe f?yelige respons, og korrigerer politibetjenten mens hun prater.?Politibetjenten pr?ver ? runde av samtalen, og oppsummerer: ?Okay, og da har vi blitt enige om at jeg ringer til Mohammed om et par uker, bare for ? prate med ham, og h?re litt om hvordan det g?r, for ? f?lge opp litt. F?r hun rekker ? avslutte setningen, avbryter moren med: ?Du ringer ikke min s?nn. Han er under 15 ?r, han er et barn, politiet har ingenting med ? snakke med et barn uten en voksen til stede. Det er jeg som mor her, det er vi som er foreldre, og det er s?nn det kommer til ? bli?. Politibetjenten svarer: ?s? klart, jeg ringer deg f?rst, og h?rer om det er greit, s? inviterer jeg deg og Mohammed til en ny prat senere. Har vi en avtale da?? ?
– Denne her typen respons er det motsatte av f?yelighet: nemlig motangrep. I stedet for forst?else og 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 m?tes politiet med benektelse og sterk kritikk.?
?Dere er bare ute etter s?nnen min?, ?Dere lyver, det er ikke sant?, ?Nei, han kan ikke ha gjort dette?, er eksempler p? uttalelser Gashi har registrert i l?pet av de rundt tusen timene hun har deltatt og observert m?ter mellom politi, foreldre og ungdom.
– Situasjonen snus opp ned, og handler n? om at politiet ikke har gjort en god jobb overfor ungdommen.
Foreldre som engasjerte seg i disse defensive angrepene, var alle forholdsvis ressurssterke, viser Gashis unders?kelse.
– De kunne eksempelvis v?re i noks? gode stillinger. I tillegg hadde de bodd i Norge i en lengre periode, og de fleste hadde sterke spr?kkunnskaper.?
Videre ser det ut til at kj?nn spiller en vesentlig rolle i opplevelsen.?
– Mange av foreldrene som s? ut til ? angripe politiet, var m?dre. Dette kan tyde p? at det er et st?rre stigma knyttet til ? v?re mor til en ung lovbryter, enn ? v?re far.?
F?lelsesladde m?ter
M?tene med politiet er gjerne f?lelsesladde for foreldrene.?
– S?rlig siden de som regel er konfronterende. Foreldre havner i en rolle der de m? svare for og forsvare sitt barns handlinger, forteller Gashi.?
Konfrontasjonen truer de voksnes identitet og selvforst?else som foreldre. De utvikler derfor disse strategiene for ? h?ndtere denne krevende situasjonen, der vi s? langt har sett p? to av dem, f?yelighet og motangrep.?
Den kulturelle myten om idealforelderen har de siste ti?rene krevd mer av foresatte.
Noe av grunnen til de kraftige reaksjonene er det sosiologer kaller assosiasjonsstigma eller familiestigma. Stigma rammer ikke bare individene det gjelder, men ogs? deres n?rmeste.?
– Foreldre med barn som har stigmatiserte egenskaper eller lidelser, er typisk folk som kan oppleve slik type stigma. Det er grunnleggende diskrediterende. Stigma skader en persons sosiale identitet og kan f?re til sosial ekskludering.?
Selv om disse f?lelsene er tidl?se, er dagens foreldre i enda st?rre grad rammet av familiestigma enn tidligere.
– Den kulturelle myten om idealforelderen har de siste ti?rene krevd mer av foresatte.
Foreldrerollen krever i dag stor innsats av tid, penger og f?lelser, p? en annen m?te enn f?r.?
Foreldre blir ofte holdt ansvarlige for sine barns problemer, noe som f?rer til skyldf?lelse og skam, kanskje spesielt hos m?dre.
– Foreldre som har hyppig kontakt med myndigheter og autoriteter, slik som politi og barnevern, kan f? forsterket f?lelsen av skam og slik true foreldres identitet ytterligere.
Humor som strategi
Mor kommer inn i rommet og setter seg i stolen p? enkel og leken m?te. Hun virker ikke s?rlig brydd av situasjonen og smiler fra start. Under hele samtalen er hun vendt mot meg (stipendiaten, journ.anm.), og n?r politibetjenten beskriver s?nnens involvering i en ganske dramatisk voldshendelse, ser hun p? meg, blunker og smiler, himler med ?ynene og gestikulerer at politiet overdriver.?Politibetjenten viser etter hvert video av s?nnen, hvor det blir tydelig at han er en av flere som uprovosert har banket opp et par yngre gutter fra annen bydel. Etter hvert, n?r samtalen begynner ? rundes av, sier hun: ??h, jeg tror han kommer til ? vokse dette fra seg?, og fortsetter ? humre. ?
– Politimannen som gjennomf?rte dette avh?ret, virket up?virket i samhandlingen, men da jeg snakket med ham etter samtalen, steg frustrasjonen hans merkbart, forteller Gashi.
Irritert bemerket han: ?Hva i helvete var det? Hva slags foreldre ler n?r de ser en video av s?nnen deres som sl?r noen s? f?lt? Som om det ikke var noe?! Hun irriterte meg. Hun sender ut signaler til s?nnen om at det han har gjort, er greit. Det er ikke greit ? banke opp en annen uskyldig person. Og det er ikke morsomt.??
Smil og latter er imidlertid alvorlige og viktige saker, sier Gashi.?
– Humor er en m?te ? h?ndtere krevende m?ter p?. Det kan lindre spenninger personen kjenner p? der og da og samtidig dempe konflikter. Humor kan ogs? lindre f?lelser av angst og stress. Denne formen for demping av alvorlighet synes b?de ressurssterke og ressurssvake foreldre ? ta i bruk i m?tet med politiet.?
Tusen timer observasjon
Liridona Gashi har 30 slike fortellinger i databasen sin – ‘caser’ som i st?rre og mindre grad passer inn i strategiene vi til n? har sett tre av – f?yelighet, motangrep og latterliggj?ring. Casene utgj?r en liten del av et stort datamateriale.?
Gashi har samlet dette materialet ved ? observere samhandlingen mellom politi, foreldre og ungdom i til sammen tusen timer. ??
?Hva slags foreldre ler n?r de ser en video av s?nnen deres som sl?r noen s? f?lt? Som om det ikke var noe?!?
– Jeg observerte dem i godt over to ?r, inne p? politistasjonen, i bekymringssamtaler, avh?r og oppf?lgingssamtaler. Jeg var med p? utrykninger, observerte akutt oppdragsl?sning p? gata, men ogs? mer planlagte intervensjoner. Jeg tror egentlig ikke det var noe jeg ikke observerte.
Sosiologer og psykologer har v?rt opptatt av stigma i flere ti?r. Men sv?rt f? har beskrevet hvordan fenomenet arter seg i sanntid n?r foreldre st?r overfor myndigheter som politiet.?
– Tidligere har forskere fokusert mye p? hva politiet gj?r, eller hva sier de at de gj?r. Eller hva ungdommen sier om politiet i ettertid. Selv om begge perspektivene utvilsomt har v?rt viktige bidrag i feltet, er prosjektet mitt snarere interessert i hva som faktisk skjer i virkelige m?ter og samspillet mellom politi og ungdom.?
Ansvarsfraskrivelse og passivitet
Politibetjenten pr?ver ? forklare enda en gang hvordan politiet er sv?rt bekymret for ungdommen. De har observert en uheldig utvikling, og ser at ungdommen henger p? steder han ikke burde henge, sammen med folk han ikke burde henge med. Ganske alvorlige saker ungdommen har v?rt involvert i l?ftes frem, som et fors?k p? ? vekke en reaksjon hos far.?
Men faren virker ikke s? bekymret for det politiet sier. Han sitter rolig i stolen sin, har ikke r?rt p? seg under hele samtalen, stirrer rett frem, unng?r ?yekontakt med de fleste i rommet og svarer bare verbalt n?r han blir spurt direkte sp?rsm?l fra politiet. S?nnen begynner etter hvert ? imitere far. N?r politiet stiller ham sp?rsm?l, svarer han i korte, ufullstendige setninger: ?de er ... snille?, ?jeg vet ikke helt?, ?jeg liker forskjellige ting?, ?kanskje? og ?husker ikke helt?.
Dette er den siste av de fire strategiene Liridona Gashi har kartlagt: passivitet.?
– Denne blir gjerne brukt av s?rlig ressurssvake foreldre. I motsetning til de andre forsvarene kjennetegnes denne av manglende respons: i hva foreldrene ikke sier, og hva de ikke gj?r.?
Strategien kan utenfra virke og se destruktiv ut, men den er potent og s?rlig effektiv i ett henseende.?
– Det gjorde at foreldrene tilsynelatende fraskreiv seg noe av ansvaret ved ? flytte byrden over p? politiet og andre autoriteter.
Hva kan samfunnet l?re av dette?
En av konklusjonene i artikkelen ?Parental defenses in interactions with the police? er at foreldre er en uutnyttet ressurs i ? hindre kriminalitet blant ungdom.
– I forskningslitteraturen har b?de foreldre og deres h?ndtering av stigma gjerne blitt oversett. Dette er litt pussig i og med at foreldre helt klart er en viktig part i forholdet mellom politi og ungdom.
Det er viktig ? forst? at foreldrenes reaksjoner som regel ikke er valgte, men oppst?r spontant.?
– Responsene er forsvar som foreldre tar i bruk – men de er ikke n?dvendigvis bevisste, som en meny de har ? velge fra. Jeg tviler p? at en mor eller far st?r opp en dag og tenker at de skal le seg ut av et vanskelig avh?r, for eksempel, sier Gashi.?
Snarere, for ? h?ndtere stigma trenger de disse forsvarene for ? regulere sin foreldre-identitet og mestre f?lelsene av skyld og skam.
– De er ulike m?ter ? minimere opplevelsen av ? v?re stigmatisert. Det er viktig ? p?peke at responsene ikke n?dvendigvis reflekterer manglende interesse eller 澳门皇冠体育,皇冠足球比分svillighet hos foreldrene.?
Foreldre som har hyppig kontakt med myndigheter og autoriteter, slik som politi og barnevern, kan f? forsterket f?lelsen av skam og slik true foreldres identitet ytterligere.
? v?re bevisst det og ? forst? hvor responsene kommer fra, kan gj?re at politiet kan m?te foreldre p? en m?te som fremmer et mer fruktbart 澳门皇冠体育,皇冠足球比分.?
– Jeg tror politiet har noe ? hente ved ? trekke inn foreldrene i arbeidet med ? forebygge og dytte ungdommene ut av faresonen.
Forskerens funn peker dessuten ut over kriminalitetsbekjempelse.?
– Det er sv?rt sannsynlig at de samme forsvarsstrategiene forekommer i andre lignende interaksjoner, for eksempel i forholdet mellom foreldre og sosialarbeidere.
I beste fall vil en ?kt forst?else av foreldrenes rolle kunne gagne samfunnet som helhet. ?
– Den kan danne et grunnlag for hvordan vi ser p? intervensjoner og forholdet mellom ungdom, foreldre og myndigheter i det hele tatt.?
De kursiverte tekststykkene er hentet fra et foredrag Liridona Gashi har holdt for politiet. Av personvernhensyn er alle navn brukt i teksten, fiktive. ?
?