–?Fr? er mye viktigere enn du tror. Utviklingen av fr? er en sensasjon som har forandret alt i naturen. Fr? har v?rt en gavepakke for det biologiske mangfoldet, forteller lederen for universitetets herbariesamling, professor Charlotte Sletten Bjor? p? Naturhistorisk museum ved UiO.
F?r fr?ene fantes p? Jorda, var det store begrensninger p? hvordan plantene kunne reprodusere seg selv.
I motsetning til dyr er alle planter stedbundne. Planter kan ikke flytte p? seg. Da fr?ene dukket opp for noen hundre millioner ?r siden, fikk plantene plutselig mange flere muligheter til ? spre genene sine.
Fr? har ogs? betydd mye for oss mennesker. Det mirakul?se stikkordet er fr?lagring.
– Tenk p? kornlagrene v?re. Fr? er den maten vi spiser aller mest av. To av tre kalorier vi spiser, kommer fra fr?. Fr? har gitt menneskeheten en enorm mulighet til ? bosette seg over hele verden, ogs? i de omr?dene der det ikke har v?rt konstant tilgang p? mat.
Charlotte Sletten Bjor? legger dessuten til at det ikke hadde v?rt mye helgekos uten fr?.
– Da hadde vi verken hatt sjokolade, kaffe eller vin.
– Vin?
– Vin er laget av druer. Druer inneholder fr?.
Stort fr?-mangfold
Ikke alle planter har innpakkete fr?. Ett eksempel er bartr?rne v?re. Fr?ene i konglene kan bli tatt med vinden, men disse fr?ene har ikke like mange muligheter til ? tilpasse seg omgivelsene som innpakkete fr?.
De mest avanserte fr?plantene er blomsterplantene. De kalles dekkfr?ete planter fordi fr?ene er beskyttet av et skall. Noen fr? ligger inne i et fruktemne. Da har de n?ring i lang tid.
Ingen planter har like fr?. Noen planter satser p? ? skape f? store fr?, mens andre planter satser p? mange sm? fr?.
Det krever naturlig nok mye mer energi ? lage store fr? enn sm? fr?. Kokosn?ttene, som inneholder fr?ene til kokospalmen, kan veie opptil fem kilo.
Jo mindre fr?ene er, desto mer er de avhengige av omgivelsene. Fordelen med sm? fr? er at morplanten klarer ? lage mange av dem. Orkideene produserer tusenvis av sm? fr? i slengen.
Fr? har utallige strategier. Noen fr? blir spredd med vinden. Andre med fugler og dyr. Noen fr? blir sprengt av g?rde. De kalles for springfr?.
– De fleste fr?ene blir modne p? sensommeren.
Det hadde v?rt dumt om fr?ene begynte ? spire med én gang. Da hadde vinteren tatt knekken p? dem.
– Det fine med fr? er at de gir plantene muligheten til ? overleve gjennom vinteren.
Noen fr? kan overleve i flere tusen ?r. Et eksempel er et daddelpalmefr? fra Judea som ble funnet under den arkeologiske utgravningen av Herodes’ tempel i Masada ved D?dehavet. Fr?et spirte. Ettersom det ble en hannplante, fikk den navnet Metusalem.
Hvis planten vokser i et t?rt omr?de, er det viktig at fr?ene ikke spirer f?r det regner. Men det er mer avansert enn som s?. La oss ta erteblomstfamilien som eksempel: Fr?ene deres detter ned p? sanden. N?r det bl?ser, ruller fr?ene. Da blir det masse arr p? overflaten. Uten disse skrammene forblir fr?ene tette. Da klarer ikke vannet ? trenge inn i fr?ene.
Giftbombe
Fr? har ufattelig mange egenskaper. Noen fr? er giftige. Noen av dem er sv?rt d?delige. Det farligste giftstoffet er ricin fra fr?ene p? kristpalme. Det finnes ingen motgift. Selv en liten dose p? ti mikrogram kan drepe. Ricin ble den brutale skjebnen til den bulgarske avhopperen Georgi Markov. I 1978 ble han stukket i leggen med en paraplyspiss som var smurt inn med ricin.
– Slanger ser skumle ut, men disse fr?ene er den virkelig store skurken, forteller Charlotte Sletten Bjor?.
Noen fr? ser ut som insekter. De blir spist av fugler. Fr?ene g?r tvers igjennom fuglen og blir skitt ut et annet sted.
Om h?sten fr?tser mange spurvefugler i rogneb?r. De spiser frukten. Ogs? her havner fr?ene i fugleskitten. Det smarte er at det er n?ring i fugle[1]skitt. Da har fr?ene noe ? leve av n?r de spirer og ser dagens lys.
Noen fr? kleber. Alle har opplevd at tistler hekter seg fast p? tur. Ogs? fr?ene til groblad er klebrige. Indianerne kalte groblad for hvite manns fotspor. De vokste bare der de hvite gikk. De dro med seg fr? under skoene sine.
Viktig fr?kunnskap
For forskerne er det sv?rt viktig ? ha god kunnskap om fr?.
Noen planter er vanskelig ? skille fra hverandre. Da kan fr?ene gj?re det mulig ? identifisere dem.
– Vi har oppdaget nye arter fordi fr?ene var ulike. Uten fr?ene hadde vi ikke sett forskjell.
Noen ganger er fr?ene s? like at det ikke er mulig ? se forskjell p? dem med det blotte ?ye. For ? studere de strukturelle forskjellene tar botanikerne bilder av fr?ene med elektronmikroskop. Her kan de studere fr?ene helt ned p? atomniv?.
– Dette er som ? dykke ned i et nytt univers.
Hvis det er tydelige forskjeller mellom fr?ene, tar botanikerne ogs? DNA-tester for ? v?re sikre p? at det er snakk om ulike arter.
Naturhistorisk museum i Oslo har en sv?r fr?samling. Dette er landets nasjonale fr?samling. Den kan faktisk redde liv.
– Noen ganger er det livsviktig ? identifisere et fr?. Kanskje har et barn spist et fr? og blitt d?rlig. Da er det viktig ? vite hva slags fr? det er.
M?let til botanikerne er ? ha fr? fra alle landets arter i referansesamlingen deres. De har allerede samlet inn fr? fra flere tusen arter.
Invaderende arter
Fr? kan fraktes over lange avstander. Fr? kan bli sendt med havd?nningene fra land lenger s?rp? og havne p? S?rlandskysten. F?r i tiden overlevde ikke nykommerne den norske vinteren. Med den globale oppvarmingen klarer nye arter ? karre seg fast.
Dette gjelder ogs? hageplantene v?re. Den vakre syrinen er et godt eksempel.
– Syrinen har v?rt her i mange ?r og har ?oppf?rt seg eksemplarisk?.
Grunnet klimaendringene rekker syrinfr?ene ? bli modne og spiredyktige f?r kulden setter inn.
– Da har vi plutselig f?tt en ny og invaderende art. Noen typer syriner er allerede svartelistet, sl?r Charlotte Sletten Bjor? fast.
Overtro
Fr? som har skapt mye overtro i Norge, er Entada-fr?. De ser ut som nyrer. Forfedrene v?re trodde dette var nyrene til vetter. Vetter var overnaturlige vesener. Fr?ene ble derfor kalt for vettenyrer.
– Vettenyrene kunne bringe lykke, forteller konservator Carmen From Dalseng p? Naturhistorisk museum.
Samene kalte vettenyrene for drageegg.
– De ble brukt som talismaner av f?dende kvinner for ? lette f?dselen. Kvinnene kunne holde dem i h?nden, stryke dem over kroppen eller drikke avkok av dem.
F?rst p? 1800-tallet skj?nte folk flest at fr?ene ikke kunne stamme fra vetter.
Dav?rende bestyrer av Botanisk hage, Matthias Numsen Blytt, lurte p? hva de tre-fire centimeter store fr?ene kunne v?re. Han ba Charles Darwin om hjelp. Han kunne sl? fast at fr?ene stammer fra en nesten én meter lang belg fra et tropisk tre i erteblomstfamilien.
Fr?ene ble fraktet med Golfstr?mmen til Norge og skylt i land, s?rlig i nord.
– Ertebelgene ser ut som om de kunne ha v?rt en del av Gullivers reiser.
Belgen har egne rom for hvert av fr?ene. N?r belgen er moden, knekker belgen av bit for bit. Faller belgbiten i vannet, kan den flyte langt. Og n?r den ?pner seg, flyter fr?et videre. P? denne m?ten sprer planten seg rundt i hele verden, men i Norge er det for kaldt til at fr?ene spirer.
Verdens st?rste
Carmen From Dalseng viser ogs? frem verdens st?rste fr?. Det er en dobbel kokosn?tt som bare vokser p? Seychellene.
– Den ser urkomisk ut og ligner p? en rumpe.
Den doble kokosn?tten er s? tung at den synker i vann med en gang.
– Du kan bli stor og komme deg rundt i verden, slik som ertebelgen, men hvis du blir for stor, har du ikke lenger noen sjanse til ? komme deg videre, ler Carmen From Dalseng.
Charlotte Sletten Bjor? er s? henf?rt over alle fr?ene p? museet at hun legger til:
– Hvis alle hadde visst hvor spennende fr? var, ville alle v?rt botanikere.
?