Det gjelder ? v?re f?re var. Da historiens st?rste atomulykke skjedde i det sovjetiske atomkraftverket Tsjernobyl ti mil nord for Kiev i Ukraina i april 1986, fantes det ingen beregninger som kunne sl? fast hvor den enorme mengden med radioaktive partikler havnet. I Norge gikk det spesielt ut over Valdres, Jotunheimen, Nord-Tr?ndelag og Nordland. 33 ?r senere var det fortsatt spor etter Tsjernobyl i 37 norske kommuner.
Vinden bl?ser ikke s? ofte fra Ukraina mot Norge. Som oftest bl?ser det mot ?st. Med en ugunstig vindretning mot oss, kan radioaktivt utslipp i Ukraina n? Norge p? ett d?gn.
Noen ?r etter Tsjernobyl-ulykken lagde Meteorologisk institutt en simuleringsmodell som skulle beregne hvor radioaktiviteten havner hvis det skjer en atomulykke p? ny. I dag kj?res denne simuleringsmodellen hver sjette time i tilfelle det skulle skje en katastrofe i et av de fem ukrainske atomkraftverkene. Det st?rste av dem, Zaporizjzja, med sine seks reaktorer, er allerede utsatt for en rekke krigshandlinger. Ulykker i kjernekraftverk er ikke de eneste truslene mot Norge. Andre potensielle farer er atomv?pen, krigsf?lgeskadene p? Tsjernobyl og ulykker med atomub?ter eller andre atomdrevne skip.
– Bakteppet er: Vi har atomberedskap i Norge. Hovedoppgaven v?r er ? lage spredningsmodeller og beregne hvor radioaktiviteten havner hvis det skjer en atomulykke eller sprengning av en atombombe. Dette er blitt mer aktuelt b?de med krigen i Ukraina og med truslene fra Russland, forteller Erik Berge, som b?de er professor 2 i meteorologi og oseanografi p? Institutt for geofag ved UiO og seniorforsker p? Meteorologisk institutt i Oslo. Han underviser i skyfysikk p? UiO.
– Skyene spiller en viktig rolle i hvordan radioaktiviteten spres og avsettes.
Enkel bombemodell
I dag finnes det en enkel modell for ? beregne den radioaktive spredningen fra en atombombe. Her er meteorologene viktige. De er eksperter p? ? lage modeller som beskriver slike ting som vind, temperatur, skyer og nedb?r.
– Transportretningen og vindhastigheten endrer seg med h?yden. Det kan f? stor betydning. Vi har v?rmodeller som beskriver dette.
Modellen er ogs? avhengig av st?rrelsen p? partiklene og hvordan de avsettes i regndr?pene.
– Alt dette er viktig for ? beregne transporten av radioaktivitet.
Forbedret bombemodell
Erik Berge og kollegaene jobber n? med ? lage en bedre modell.
Dagens modell starter spredningsberegningene n?r atomskyen har stabilisert seg.
N?r en atombombe sprenges, skapes det fryktelig mye energi og varme. Det p?virker atmosf?ren. B?lger av sjokktrykk g?r i alle retninger. Men hva som skjer rett etter eksplosjonen, er forel?pig ikke med i dagens modell.
Det fins forskningsgrupper som detaljert har beregnet hvordan atomskyen utvikler seg fra det ?yeblikket bomben detoneres til den har stabilisert seg. Disse beregningene er sv?rt regnekrevende.
– Vi starter beregningene femten minutter etter detonasjonen, n?r atomskyen har stabilisert seg og f?tt den karakteristiske soppformen sin. Det krever mindre regnekapasitet.
Geometrisk beskrivelse
For ? kunne f? en s? realistisk simulering som mulig, m? gjengen beregne den geometriske formen til atomsoppen, finne en bedre beskrivelse av fordelingen mellom de ulike partiklene, st?rrelsen p? partiklene og hvordan de endrer seg i de ulike lagene i atomskyen. I modellen skal de ogs? ta hensyn til hvordan partiklene samspiller med skyer og nedb?r.
Det utgj?r dessuten stor forskjell om bomben sprenges p? bakken eller oppe i atmosf?ren.
?– Slikt kan ha veldig mye ? si for i hvilken retning radioaktiviteten sprer seg.
De skal ogs? se p? turbulensen og spredningen, b?de horisontalt og vertikalt. N?r all energien er brukt opp og det er kaldt og rolig og atomskyen har blandet seg inn i den vanlige atmosf?ren, vil den radioaktive spredningen f?lge de vanlige vindm?nstrene.
– Her finnes det allerede sv?rt gode simuleringsmodeller.
Amerikanske pr?vesprengninger
For ? kunne lage modellen best mulig, trenger forskerne mest mulig informasjon om atomskyer og hvor radioaktiviteten har havnet etter tidligere atombombe-eksplosjoner.
Uheldigvis for modellbyggerne er det lite tilgjengelige data fra historiens mange pr?vesprengninger av atombomber der det b?de finnes presis informasjon om atomskyer og det radioaktive nedfallet.
Men noe har det v?rt. P? femtitallet gjennomf?rte USA en rekke atombombesprengninger i Nevada. Disse dataene ble frigjort for noen ti?r siden.
– Vi skal unders?ke om simuleringene v?re passer med de amerikanske dataene. Da kan vi se hvilke endringer vi m? gj?re i modellen v?r.
Raskt svar
Den nye modellen krever lite regnekapasitet. Det er viktig for at myndighetene v?re skal kunne varsle raskt og ta n?dvendige grep.
– Hvis en atombombe detoneres, trenger vi bare informasjon om st?rrelse p? bomben og hvor h?yt over bakken den eksploderer. Det er raskt ? legge inn disse dataene i modellen. Selve simuleringen tar bare noen minutter.