For et dr?yt ?r siden, da det virket som hele nasjonen benket seg for ? se Gro Harlem Brundtland bli ung igjen i tv-serien ?Makta?, kunne vi h?re tidligere Ap-leder Reiulf Steen fortelle fjetret ungdom p? den enn? uskyldsrene Ut?ya om den sosialistiske dr?mmen som et ti?r tidligere var blitt virkelighet p? den andre siden av jorda.?
I Chile, fortalte Steen, ??kte levestandarden for fattigfolk. Arbeidsledigheten og inflasjonen sank? under Salvador Allendes regjeringsperiode de tre f?rste ?rene av 1970-tallet.?
Solidaritetsbevegelsen hadde dype r?tter i arbeiderbevegelsen.?
?Og de ga flere mennesker bedre bolig og bedre utdannelse enn noen f?r dem. (...) Barned?deligheten sank ogs?. Og kanskje viktigst av alt, s? ga de tilbake fattige chilenere en f?lelse av verdighet.?, fortsatte Steen, i skuespiller Jan Gunnar R?ises skikkelse, i omtalen av regimet til ungdommene i fj?ra i Bolsjevika.
Men i Chile ble dr?mmen til mareritt.?
?Den demokratiske sosialismen fikk aldri muligheten til ? utfolde seg i Chile. Men f?r de ble drept og torturert og jaga p? flukt, gjorde de alt de kunne for ? bygge samfunn uten forskjeller?, oppsummerte Steen.?
Solidaritetskomiteen dannes
Noen av dem som la p? flukt fra general Augusto Pinochets milit?rdiktatur fant veien til Chiles langstrakte motpol p? den andre siden av jorda, Norge.?
De hadde h?rt at nasjonalpoeten og folkesangeren Victor Jara skal ha f?tt fingrene knust eller sk?ret av f?r han ble drept p? stadion Estadio Chile i hovedstaden Santiago.
President Allende tok sitt eget liv f?r soldatene som stormet presidentpalasset fikk fatt i ham.
Arbeiders?nnen Reiulf Steen var blant dem som i ?rene etter kuppet ?nsket chilenere p? flukt velkommen til Norge under fanen solidaritet.?
Men han var langt fra alene. Solidaritetskomiteen for Chile ble etablert bare noen uker etter at Allende falt 11. september 1973.?
– Norske aktivister mobiliserte raskt. De lyttet til chilenske flyktninger, l?rte om deres kultur og delte sine erfaringer i politiske samlinger og gjennom musikk og teater, forteller Ragnar ?vergaard Aas.?
Stipendiaten har skrevet historien om den norske solidaritetsbevegelsen for Chile i avhandlingen ?Bound by Solidarity – Norwegian activists and Chilean exiles against the junta 1973-1990?.
– Solidaritetsbevegelsen hadde dype r?tter i arbeiderbevegelsen.?
Kjernen i solidariteten er at de som hjelper ser p? seg selv som en del av den samme kampen som utkjempes av undertrykte mennesker verden over.?
– Solidaritet er dypt forankret i felles kamp og gjensidig engasjement. Det holder ikke bare ? gi penger til saken. Aksjonistene ?nsker ? forst? ofrenes kamp, og vil kjempe side om side med dem om n?dvendig for ? frigj?re dem og deres folk. Det er en erkjennelse av at andres kamper er knyttet til ens egen.?
Solidaritetsbevegelsen p? 1970-tallet trakk til seg flere enn bare de mest radikale.?
– Den gikk langt utover venstresiden. I Norge var det stor aksept for at avkolonisering var en god og rettferdig prosess. Solidaritetsaksjonen for Chile ble en forholdsvis bred bevegelse i Norge.?
Det var vanskeligere ytterst p? venstre fl?y.?
– Chilenerne som reiste i eksil til Norge, var alt fra sosialdemokrater til revolusjon?re sosialister.?
De venstreintellektuelle maoistene i AKP (m-l) fikk problemer med ? tilpasse kartet til terrenget.
– Selv om de var medlemmer av Solidaritetskomiteen for Chile, aksepterte de ikke de chilenske eksilantene som legitime representanter for chilensk kamp. De fors?kte derfor dels ? forbig? dem og komme i kontakt direkte med motstandsbevegelsen i Chile.
Men ogs? der ble de skuffet.?
– Det var bare en veldig liten del av frihetskjemperne i Chile som s? p? seg selv som maoister. De revolusjon?re i Chile s? til inspirasjon og lederskap fra Fidel Castros Cuba, ikke fra Maos Kina.
Humanit?rbevegelsen vokser
Men det fantes andre m?ter ? hjelpe verdens trengende p? enn solidaritetsaksjoner. P? 1960-tallet vokste humanit?rbevegelsen fram, samtidig som flere og flere begynte ? snakke om menneskerettigheter. ??
– Humanitarismen har r?tter tilbake til 1800-tallet da Henri Dunant grunnla R?de Kors, men tok for alvor av i etterkrigstiden, forteller ?vergaard Aas.
Humanit?re organisasjoner sier gjerne at vi har plikt til ? lindre lidelse uavhengig av politiske eller historiske sammenhenger.?
– De ?nsker effektivitet og upartiskhet og reagerer p? kriser med standardiserte l?sninger.
Humanit?rbevegelsen har den fordelen at den kan mobilisere raskt og gi umiddelbar lindring. Selv om menneskerettigheter har noen forskjeller fra humanitarisme, fungerer de etter mange av de samme prinsippene.
De revolusjon?re i Chile s? til inspirasjon og lederskap fra Fidel Castros Cuba, ikke fra Maos Kina.
Kuppet i Chile skjedde i tiden da humanitarismen og menneskerettighetsaktivisme for alvor tok av i Vesten. Amnesty International vant fredsprisen og Human Rights Watch ble etablert.?
– F?r det var det ikke s? mye snakk om menneskerettigheter utenfor kretser av diplomater, politikere og eksperter p? folkeretten. Det var f?rst p? midten av 1970-tallet det ble en del av ordforr?det til vanlige folk.
Det apolitiske har sine styrker. Vi har allerede sett at norske kommunister som svermet for Mao og Pol Pot, ikke fant chilenere som var tilstrekkelig rene og ranke.?
– Fordi det chilenske diktaturet forfulgte venstresida i Chile, ble menneskerettigheter et middel for ? appellere til mennesker som ikke ville st?ttet et sosialistisk eller kommunistisk Chile.?
Bevegelsen splittes
Nettopp p? grunn av forskjellen mellom solidaritet og humanit?rt arbeid, men ogs? p? grunn av dogmatiske holdninger i AKP (m-l), falt den norske Solidaritetskomiteen for Chile sammen allerede to ?r etter den ble grunnlagt.?
I november 1975 ble det br?k i Bergen. 1100 komitémedlemmer hadde samlet seg p? Norges Handelsh?yskole for ? stake ut kursen videre.?
– I fem m?neder hadde lederne i komiteen posisjonert seg og gjort at nesten all omtale i pressen handlet om deres egne organisatoriske konflikter.
Splittelsen dreide seg i hovedsak om synet p? Allendes ?vei mot sosialismen?. Den gikk blant annet ut p? ? ta makten over de allerede etablerte statsinstitusjonene, som h?ren.?
– For de Marx-, Lenin- og Mao-inspirerte var dette uaktuelt. De borgerlige institusjonene m?tte avskaffes f?r en ekte sosialisme kunne bygges. At Allende ble kuppet av sin egen h?r, burde v?re argument godt nok.?
Det endte med brudd. De mer moderate i SV, AUF, Unge Venstre og Oslo faglige samorganisasjon dannet sin egen organisasjon. Det handlet b?de om ideologi og om synet p? forholdet mellom solidaritet og humanitarisme. ?
– Utbryterne kalte seg Chileaksjonen. De la i ?kende grad vekt p? menneskerettigheter og humanit?re behov, mens Solidaritetskomiteen ?nsket en solidarisk politisk kamp p? vegne av chilenske sosialister.?
Chileaksjonen vokste raskt. I 1977 hadde den 47 lokallag, st?tte fra 16 organisasjoner og rundt 3000 medlemmer.?
Pinochet tar jerngrep
Mens de gode, norske hjelperne kranglet seg imellom, strammet general Pinochet grepet om Chile.?
– M?let til Pinochet-regimet var ? knuse venstresida. De ville utrydde marxismen som en slags sykdom som hadde infisert Chile, forteller ?vergaard Aas.?
De forfulgte chilenerne ble ikke jaktet p? p? grunn av hvem de var som individer.?
– De ble forfulgt fordi de var tilhengere av venstresida og medlemmer av fagforeninger.?
Den politiske dimensjonen blir i liten grad tatt hensyn til av humanit?re organisasjoner, annet enn med henvisning til at hver enkelt har rett til ikke ? bli forfulgt for politiske overbevisninger.?
De ble forfulgt fordi de var tilhengere av venstresida og medlemmer av fagforeninger.?
– Det skjer en individualisering der chilenerne ikke blir fremstilt som et kollektiv som kjemper mot et kvasifascistisk regime, men heller som truede, torturerte individer.?
De mister agens som det heter p? forskningsspr?ket.?
– De er ikke lenger hovedakt?rene i sin egen frihetskamp. Det er det vestlige menneskerettighetsadvokater og aktivister som blir.
I starten st?ttet de moderate politiske partiene Pinochet fordi de trodde han kunne f?re landet tilbake til slik det var f?r Allende kom til makten. ?
Snart inns? de at de hadde v?rt med ? bygge opp et politisk monster.?
– Nasjonalpartiet, Kristendemokratene og Radikaldemokratene ble lagt i ?dvale?, mens de kommunistiske, sosialistiske og de radikale partiene ble forbudt. I 1977 ble de tradisjonelle partiene oppl?st.?
Dreining mot humanitarisme
Mot midten og slutten av 1970-tallet forandret styrkeforholdet mellom solidaritetsbevegelsen og humanit?rbevegelsen seg i Norge, og globalt.?
– Dette var Den kalde krigen. Det var lettere ? legge vekt p? at mennesker var i n?d, enn at de strevde med ? kjempe fram et klassel?st samfunn.?
Det merket s?rlig kassererne i de ulike hjelpeorganisasjonene. ?
– Kampen for universelle menneskerettigheter ?pnet d?rer. Chileaksjonen fikk store summer fra den norske staten da de begynte ? snakke om menneskerettigheter i stedet for motstandskamp.
Fra Norad og fagforeningen og UD fikk de summer som de bare kunne dr?mme om de tidligere ?rene.
– I 1981 kom 70 prosent av budsjettet til Chileaksjonen fra fagforeningene og fra staten.?
Solidaritetskomiteen for Chile mistet b?de penger og fokus.?
– De begynte ? bry seg mer om Latin-Amerika som helhet. Mot slutten av 1970-tallet mistet dessuten AKP (m-l) oppslutning og noe av grunnlaget for den gjenv?rende Solidaritetskomiteen for Chile forsvant.?
Minst 40 000 ofre
General Augusto Pinochets milit?rdiktatur i Chile varte i 17 ?r. I 1990 ble han avsatt, men fortsatte som sjef for h?ren helt til 1998. Da ble han arrestert og satt i husarrest under et opphold i Storbritannia, anklaget for drap p? spanske borgere mens han styrte Chile.?
I 2002 slo chilensk h?yesterett fast at Pinochet var for syk til ? stilles for retten for de grove menneskerettighetsbruddene etter kuppet mot Allende i 1973. Dette ble omgjort, og i 2005 ble han tiltalt for bortf?ring og drap p? politiske fanger under ‘Operasjon Colombo’ i 1975.?
Det var lettere ? legge vekt p? at mennesker var i n?d, enn at de strevde med ? kjempe fram et klassel?st samfunn.?
Augusto Pinochet d?de av hjerteinfarkt i desember 2006, f?r han kunne d?mmes for at det under hans ledelse ble henrettet, forsvunnet, fengslet eller torturert over 40 000 mennesker i Chile.?
Det er ansl?tt at til sammen 6000 norske innbyggere i dag er flyktninger fra diktaturet eller deres etterkommere.?
En ny solidaritet?
Det er ikke gitt at det er fruktbart ? sette gode krefter opp mot hverandre. B?de solidaritetsbevegelsen og de humanit?re organisasjonene hadde en rolle ? spille overfor chilenere og andre vanskeligstilte verden over.?
Det er likevel en kjensgjerning at humanit?rbevegelsen tok mye av oppmerksomheten og pengene, p? bekostning av solidaritetsbevegelsen. ?
– Solidariteten ble egentlig litt spist opp av humanitarismen fra slutten av 1970-tallet. Hvis vi skal gj?re noe med rot?rsakene til urettferdighet og politisk undertrykkelse i verden, har solidaritet fortsatt en rolle ? spille.?
– Hva har det ? si at humanit?re organisasjoner i dag dominerer hjelpearbeidet og at vi h?rer mindre om solidaritet enn tidligere??
– Det betyr at de som trenger hjelp, har mindre de skulle ha sagt, mens giverne legger f?ringen.
– Burde vi gjenopplive tanken om solidaritet fra 1970-tallet?
– Den er vanskelig ? virkeliggj?re, men det er absolutt en fin tanke.
?