– Hva er dette for noe egentlig? Hvorfor alt snakket om hund?
Hun hadde undret seg over det mang en gang mens hun bodde i S?r-Afrika, hvilken formidabel oppmerksomhet og interesse dyr var gjenstand for – s?rlig hunder. Diskusjonene gikk ofte og h?ylytt om egne og andres hunder, og forskjeller i m?ten ? forholde seg til hund p?.
– Etter hvert s? jeg det tydelig: Hunder utl?ser spenninger og debatter som g?r til kjernen av noen av de mest brennbare sp?rsm?lene i S?r-Afrika, sier sosialantropolog Lotte Danielsen.
F?lger hunden
Tretti ?r etter at raseskillepolitikken tok slutt, er det s?rafrikanske samfunnet preget
av?massearbeidsl?shet, vedvarende?fattigdom?og ?kende?ulikhet. Danielsen mener at menneskers forhold til hunder kan v?re en nyttig m?te ? studere og ta pulsen p? S?r-Afrika i dag.
– Gjennom ? f?lge hunden kan vi komme inn i andre og mindre studerte, sosiale rom og ulike lag av samfunnet enn vi kanskje ellers ville gjort, tror hun.
Lotte Danielsen har selv fulgt oppskriften: I v?r disputerte hun for doktorgraden p? Universitetet i Oslo med avhandlingen The white man’s dog. People, canines and the afterlife of apartheid in South Africa.
En n?kkelhendelse i hele hundedebatten, mener hun, skjedde i 2012. Da erkl?rte tidligere president Jacob Zuma at det ? ha hund er ?uafrikansk?. Svarte s?rafrikanere som kj?per en hund, som g?r med hunden i b?nd og tar den med til veterin?rer, ?kopierer hvit kultur?, if?lge presidenten. Reaksjonene lot ikke vente p? seg.
– Zumas kommentarer og folks ulike meninger om det han sa, fascinerte meg. N? ble hunder tydelig koblet til sp?rsm?l rundt rase og ulikhet. Det som hadde ligget og murret under overflaten, ble med ett eksplisitt.
"P?stander om et 'post-rasistisk' samfunn der grenser angivelig har forsvunnet, stemmer ikke."
Brukt som v?pen
Hunder har v?rt viktige lenge. Danielsen minner om at de har spilt en sentral rolle i historien om undertrykkelse i S?r-Afrika. I kolonitiden ble de brukt i voldelig annektering av land og som voktere av rasegrenser.
– Hunder ble benyttet som v?pen, ikke minst under apartheid. Spesielle hunderaser ble avlet??? fram og trent i milit?ret for ? kjempe mot den svarte opposisjonen. Politihunder ble brukt sv?rt aktivt, ikke minst i patruljeringen av svartes boomr?der, townships. Historisk ble arbeiderklassen og svartes hundehold angrepet gjennom skattlegging, forgiftning og skyting. At noen er berettiget til ? ha hund og andre ikke, er en holdning som fremdeles st?r sterkt i deler av det s?rafrikanske samfunnet.
‘Redder’ hunder
Danielsen peker p? at det er forskjell p? hunder. Hunder som levde med den svarte befolkningen, ble sett p? som skadedyr i det hvite samfunnet. N? er hvite mennesker i middel- og overklassen engasjert i arbeidet med ? ‘redde’ disse hundene.
– Mens svarte menneskers hunder ble foraktet under kolonitid og apartheid, er statusen deres dramatisk endret. Antallet organisasjoner som driver ‘hunderedning’, har ?kt voldsomt i S?r-Afrika etter apartheid. Bare i Cape Town er det etablert 67 organisasjoner som driver slik virksomhet, forteller Danielsen.
Hunderedderne drar til fattige townships.
– Hundene der blir sett p? som skitne, potensielt syke, utrente og mishandlet. De har dessuten f?tt altfor lite menneskelig kontakt og oppf?lging. N? f?r de medisinsk behandling, blir sterilisert og omplassert i det som sees p? som trygge hjem.
Danielsen har gjort feltarbeid blant hundereddere i Cape Town.
– De kaller det ? adoptere. Middelklasse- og overklassehjem overtar hundene og gir dem et ‘nytt liv’, de blir en integrert del av en familie. Ideen er at hunder trenger mennesker og menneskenes hjem for ? ha det godt. Det er menneskets ansvar ? v?re hundens beskyttere.
Hun mener at den ?vre middelklassens sympati med og engasjement for disse hundene er resultat av det ‘nye’ S?r-Afrika.
– Da er det lett ? miste et viktig perspektiv av syne, nemlig at dyr ogs? kan skape grenser og hierarkier mellom mennesker, sier Lotte Danielsen. FOTO: STEVE MACDONALD
– De ?nsker ? omfavne endringene i S?r-Afrika etter apartheid ved ? hjelpe hunder som tidligere var regnet som skadedyr deres egne sosiale sirkler. Samtidig er initiativet privat finansiert, og en m?te ? engasjere seg p? som samtidig unng?r mange av de presserende problemene i S?r-Afrika: ulikhet, klasse og rase.
Danielsen peker p? at hunder p? denne m?ten bidrar til ? sementere ideer og holdninger og dra grenser mellom folk fra velst?ende omr?der og folk fra fattige, ofte svarte omr?der.
– Hundereddere jeg snakket med, ga uttrykk for at folk i township-omr?der mangler grunnleggende menneskelige egenskaper, som empati og omsorg, fordi de angivelig behandler hundene sine d?rlig. Ved ? drive hunderedning opph?yer de sin egen menneskelighet. Dyrebeskyttelse blir dermed et ‘trygt’ sted ? kritisere og sterotypifisere andre fra.
Gir hundene frihet
Ikke alle er enige. Det utbredte synet p? hva en hund er og har behov for, og hvem som er mest menneskelig, er et ganske annet blant fattige folk i en arbeiderklassebosetning i Eastern Cape-provinsen, hvor antropologen bodde og drev feltarbeid i over ett ?r.?
– Der jobber mange som hushjelper hos hvite familier i middel- og overklassen. De m?ter hunder p? vei til jobb og i hjemmene hvor de er ansatt. De beskriver overklassehunder som b?de privilegerte, men ogs? undertrykte vesener, forteller hun.
‘Den hvite manns hund’ er, if?lge vennene og forskningsdeltakerne hennes, totalt avhengig av og underlagt mennesket, holdt i b?nd og fanget – og hele dens v?ren er gjennomkontrollert.
– Det var en sterk oppfatning blant dem jeg snakket med, at ‘vi har ikke hund p? den m?ten’. Hunder, poengterte de, er selvstendige vesener fullt i stand til ? ta vare p? seg selv. Vi lar dem derfor l?pe fritt, og de f?r v?re med og bestemme over eget liv, hvor de skal bo. Det betyr ogs? at hunden har noe ansvar selv, som ? skaffe seg litt av maten den spiser. ?
"De vil bruke hundrevis av Rand p? en hund ... Vi skj?nner det ikke".
Samtalepartnerne hennes anklaget middel- og overklassefolk for ? p?tvinge hundene sin verden. De hever dem til ‘sm?konger’ – og gj?r dem samtidig om til gjenstander som kan kontrolleres.
– Ved ? sette hunder inn i menneskers livsordninger og projisere menneskelige behov og f?lelser inn i dem, verken respekterer de eller tar hunden alvorlig som art. Og, understreket de, vi setter ikke hunden h?yere enn mennesket.
Mer menneske enn dem
Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan v?re tilsynelatende god. – Men under overflaten kan det ligge spenninger som sjelden blir satt ord p?, p?peker antropologen.
Hvis du er fattig og ser at hunden har tilgang til enorme mengder med ressurser – som n?ringsrik mat, hundetrening, medisinsk behandling, tannstell og fris?r – s? forteller det deg noe. Det forteller deg at du ikke er like mye verdt.
– Dette er mennesker som ofte blir sv?rt d?rlig betalt. Det er kjent at enkelte arbeidsgivere i S?r-Afrika gir helseforsikring til hunden sin, men ikke til arbeidstakeren, til hushjelpen – som ofte ikke har penger nok til ? kj?pe mat til familien sin.
Frigjort, men fanget
Samtalepartnerne til Danielsen knyttet denne spenningen til erfaringer de selv har med ? bli ‘behandlet som hunder’: De er satt fri fra apartheid, men opplever ? v?re helt avhengige av og fanget i arbeidsrelasjoner som de egentlig helst vil ut av.
Antropologen viser til en kjent studie fra apartheidtiden, Maids and madams: domestic workers under apartheid (1989). Der snakker hushjelpene blant annet om hundens plass i hjemmet. Hva er det verste med jobben? Jo, at jeg m? spise etter hunden, eller at jeg m? sitte ved siden av hunden som spiser, n?r jeg spiser.
Fratatt menneskelighet
Arbeidsgiverens tilknytning til og prioritering av hunden foran arbeidstakerne sine, mener Danielsen, fanger opplevelsen av ? bli dehumanisert, fratatt noe av sin menneskelighet, og markerer grenser mellom dem selv og arbeidsgiverne som det sjelden blir satt ord p?.
– En av dem jeg snakket med, sa det slik: ?Det er veldig unaturlig, veldig umenneskelig at de liker dyr mer enn de liker andre mennesker. (…) De vil bruke hundrevis og tusenvis av Rand p? en hund ... Vi skj?nner det ikke. Mennesker b?r komme f?rst.?
– Dette er et tema som ikke bare er knyttet til raseproblematikk, understreker hun, men ogs? til klassekonflikt og en voksende svart overklasse.
En hund er faktisk en hund
Danielsen viser til at dyrene blir en m?te ? tenke om menneskelighet p?.
– Samtalepartnerne i forskningsprosjektet mitt pekte p? at hvite ‘humaniserer hunden’ n?r den f?r sitte i forsetet p? bilen og f?r privilegerte posisjoner i hjemmet, god mat og dyre behandlinger. De mente at b?de hunder og folk undertrykkes n?r forskjellen mellom menneske og dyr viskes bort – som i realiteten betyr ? gj?re hunden mer til menneske enn dyr, og mennesket mer til dyr enn menneske.
Ideologien under koloni- og apartheidstyre knyttet menneskelighet, grad av sivilisasjon og rasestatus sammen. N?r ideer om menneskelighet knyttes til relasjonen til hunder, mener antropologen at rasegrenser tegnes opp p? nytt.
– P?stander om et ‘post-rasistisk’ samfunn der grenser angivelig har forsvunnet, stemmer ikke.
Drar grenser i rom
Lotte Danielsen viser til at grensedragningen ogs? skjer p? andre m?ter.
– Hunden drar grenser mellom folk i kraft av ? v?re et konkret vesen som handler, for eksempel n?r den bjeffer eller angriper.
Etter apartheids fall har alle mennesker i prinsippet likeverdig tilgang til alle offentlige rom. Antropologen peker p? at mange opplever at disse rommene blir kontrollert gjennom hunden. Folk hun snakket med, f?ler at de ikke uten videre kan g? p? gata, ferdes i en park eller p? stranda uten ? bli bjeffet p?, og av og til ogs? angrepet.
– Hunder brukes og sosialiseres p? m?ter som reflekterer og gjenskaper maktrelasjoner fra tiden under apartheid, p?peker hun.
Hundefl?yte
Danielsen understreker at bjeffing og et mulig angrep skaper frykt. Det skaper ogs? en dyp f?lelse av ubehag om hva bjeffingen og aggresjonen representerer.
– Har eieren l?rt hunden ? oppf?re seg s?nn fordi jeg er svart? Denne usikkerheten, ubestemmeligheten, er noe av det som karakteriserer begrepet ‘hundefl?yte’. I politisk kommunikasjon er dette kodet eller suggestivt spr?k som appellerer til spesifikke m?lgrupper eller velgergrupper uten ? tiltrekke seg negativ oppmerksomhet.
En hundefl?yte er uh?rlig for mennesker, men sender subtile signaler til hunden, meldinger fra eieren det kan v?re vanskelig ? sette fingeren p?. – Hunden kan ogs? sende ut signaler gjennom sine handlinger, men som det ikke er lett ? si om betyr noe spesifikt, sier Danielsen.
Hun viser til professor i litteratur Sakiru Adebayo, som har sammenliknet hunder i ulike land. Hunder i post-apartheid S?r-Afrika, skriver han, ‘er de mer eller mindre ubemerkete v?pnene i en rasistisk, kald krig. De er hvite menneskers skjold og vern og svarte menneskers verste fiende.’
?De spiser hunder?
Ogs? i S?r-Afrika er hunden ‘menneskets beste venn’ for mange. Den skaper positive, sosiale relasjoner ogs? i dette landet. – Men jeg mener alts? at det foreg?r mer som er interessant ? se p?, sier hun. Og det gjelder ikke bare i S?r-Afrika. ??
– Det kunne v?re interessant ? bruke hunden som inngangsport til ? studere mennesker og relasjoner mellom mennesker ogs? mange andre steder, sier hun, og viser til USA som et eksempel.
– Da Donald Trump i valgkampen hevdet at haitiske immigranter spiser hunder, trakk han haitiernes menneskelighet i tvil. I mange familier i USA er hunder intime og integrerte medlemmer. ? spise hunder blir dermed n?rmest som ? spise mennesker – den ytterste bestialitet, regelrett kannibalisme.
"N?rheten til dyret blir dermed en m?te ? hevde seg selv og stille sp?rsm?l ved andre folks rettigheter og, kanskje til og med, deres menneskelighet."?
?V?r hund Cimbo?
Men vi ser det hos oss ogs?. Lotte Danielsen viser til tidligere FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde, som i 2017 postet et bilde av seg selv med hunden sin, og skrev ?v?r hund Cimbo er politisk engasjert, og er en gledesspreder p? landsm?tet. Hun ble veldig lei seg da hun fikk h?re at det finnes mennesker som mener at hun er et skittent dyr, og trodde ikke sine egne ?rer da hun ble fortalt at noen ?nsker mange flere med disse holdningene velkommen til Norge?.
– Hunden Cimbo er en legitim borger i Norge, mens folk som ikke liker hunden bryter med en moralsk orden og representerer en trussel mot ‘det norske’. N?rheten til dyret blir dermed en m?te ? hevde seg selv og stille sp?rsm?l ved andre folks rettigheter og, kanskje til og med, deres menneskelighet. Noe av det samme s? vi da ukrainske flyktningers kj?ledyr fikk krysse grenser, mens mennesker fra andre land ble stoppet.