Vi er de skaml?se arabiske jentene, og v?r tid begynner n?.? skrev norsk-libanesiske Nancy Herz i Aftenposten i 2017. I ?rene etter har Herz og andre ?skaml?se jenter?, sammen med minoritetsforfattere, satt i gang en st?rre offentlig debatt om feminisme, fremmedfiendtlighet og rasisme.
N? er minoritetsforfattere ogs? blitt en del av forskningen p? Institutt for lingvistiske og ?nordiske studier ved UiO, ledet av professor Elisabeth Oxfeldt gjennom forskningsprosjektet ?Medborgerskap uten skam: Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur?.
En av stipendiatene hennes er Lea Allouche. Nylig disputerte hun om hvordan tre minoritetsforfattere fra Skandinavia har skrevet om rasisme i forfatterskapene sine. Hun tok et dypdykk i de tre tekstene Blodbok (2022) av Burcu Sahin fra Rinkeby i Sverige, Flowmatic (2020) av Shadi Angelina Bazeghi, f?dt i Iran og vokst opp i Danmark, samt ?N?r jeg ser havet, slokner lyset? (2021) av Sumaya Jirde Ali, f?dt i Somalia og vokst opp i Norge. Jirde Ali er den av de tre som kanskje har v?rt mest synlig i den offentlige debatten. Hun har v?rt redakt?r for det feministiske tidsskriftet Fett og ble i 2021 tildelt Amalie Skram-prisen.
Fellesnevneren for de tre b?kene er det Lea Allouche kaller skandinavisk antirasistisk prosjektpoesi.
– Dette er en ny generasjon litteratur fra minoriteter i Skandinavia der dikterne ikke skriver om seg selv, men bruker seg selv til ? skrive om samfunnsproblemer, poengterer Allouche.
Hun er interessert i finne ut av hvordan slike forfatterskap blir lest der leserne allerede har klare forestillinger om innholdet fra starten.
– Jeg h?per at denne litteraturen, som all annen kunst, kan transportere folk inn i andres erfaringer, selv om opplevelsen kan v?re ubehagelig. N?r vi blir utfordret og konfrontert p? hvem vi er, skjer det noe med lesingen v?r. Forfatterne ?nsker at den hvite leseren skal bli bevisst p? seg selv og bli stilt ansikt til ansikt med sin egen hvithet.
– Hvorfor er det viktig ? forske spesielt p? minoritetslitteratur?
– Dikterne er utilfredse med at de ikke blir tatt seri?st eller bare blir lest som et symptom p? et eller annet i samfunnet. Selv om forfattere fra minoriteter bruker mange av de samme strategiene og de samme temaene som i annen samtidslitteratur, skiller de seg likevel ut. B?kene deres blir ikke lest etter den estetiske nyskapelsen, men kun for ? finne ut av hvordan det f?les ? v?re ikke-hvit og hvordan det er ? vokse opp i en immigrantfamilie.
– Hva betyr minoritetslitteratur for det skandinaviske samfunnet?
– Dette er ganske ny litteratur i Skandinavia sammenlignet med Frankrike og Tyskland, som har hatt slik litteratur siden 1950-tallet. Litteraturen skal avspeile samfunnet. N?r samfunnet endrer seg, m? ogs? litteraturen endre seg. Dette kan v?re kritisk litteratur om noe man er utilfreds med, slik som rasismen i samfunnet.
Metodejakten
Allouche p?peker at hvis tekstene bare blir lest som et vitnesbyrd om et eller annet problem i samfunnet, kunne de like godt ha blitt skrevet som essays, romaner eller avisintervjuer.
– Dette minner oss om at vi stadig m? finne frem til nye metoder for ? kunne beskrive disse tekstene. Det er viktig at vi beskjeftiger oss med disse tekstene isolert, f?r vi ser p? hva de har ?til felles med annen samtidslitteratur.
Sp?rsm?let til Allouche er hvordan litteraturforskere kan ta et dypdykk i den formelle teksttolkingen. I n?rlesingen tar hun et blikk p? sjangeren og den kunstneriske nyskapelsen, samtidig som hun tolker hvordan dikterne debatterer noe viktig i samfunnet.
– Dette er to forskjellige innfallsvinkler i litteraturforskning, som ofte ikke har s? mye med hverandre ? gj?re.
Allouche har lett etter hvordan hun kan f? disse to leirene til ? snakke sammen ved ? lage en analyse som stadig g?r inn og ut av teksten.
Motb?r
Under et forskningsopphold p? Humboldt-universitetet i Berlin m?tte Allouche motb?r. Den gang hadde hun planer om ? jobbe med diktsamlingen ?Melanin hvitere enn blekemiddel? av Jirde Ali. Kollegaene mente at Allouche ikke kunne beskjeftige seg med diktningen hennes fordi hun selv var hvit.
– Kritikerne mente det var problematisk at jeg forsket p? slike verk, fordi jeg inntok en symbolsk maktposisjon i kraft av hvitheten min. Som leser risikerte jeg ? gjenta maktstrukturer som vi kjenner igjen fra den vestlige imperialismen.
Kritikken hun m?tte, var personlig og f?lelsesladd.
– Vi har en forestilling om at f?lelser ikke er s? viktige i akademia og at vi skal ha en profesjonell avstand til teksten. Men denne idéen blir utfordret n?r vi forsker p? rasisme, fordi vi alle sammen kan bli en del av eksisterende maktrelasjoner. Det var derfor meget viktig for meg ? finne ut av hvordan jeg kunne forholde meg metodisk til min egen identitet i forskningen min.
Diskusjonen i Berlin fikk Allouche til ? drodle rundt begrepet hvithet.
Feil b?s
Allouche f?lte det var feil ? bli satt i b?s som hvit forsker. Hennes mors familie er dansk. Hennes fars familie er j?der fra Tunis og Algerie. De flyktet til Frankrike p? femtitallet.
Allouche vokste opp i Danmark, men har bodd noen ?r i Frankrike.
I Norge blir hun betraktet som dansk. I Danmark blir hun sett p? som dansk eller halvfransk. Franskmenn ser p? henne som b?de dansk og nordafrikansk.
– Faren min vokste opp i en typisk innvandrerfamilie. Diktsamlingene om det ? spise annen mat, lytte til fremmed musikk og tale flere spr?k i heimen er gjenkjennelig for meg.
Vanskelig distanse
Dette minner henne om at identitet er flytende og situasjonsbetinget. Det handler om hvem man kommuniserer med.
– N?r vi betrakter noen som hvit eller ikke-hvit, handler det ikke bare om hudfarge, men ogs? om forestillinger om privilegier og hvor utsatt man er. Den slags endrer seg over tid og fra sted til sted og er avhengig av konteksten. Det finnes alts? to sannheter samtidig n?r jeg leser og forsker: Jeg er b?de hvit og ikke-hvit. Noen ganger er den ene identiteten synlig. Noen ganger den andre.
I en vitenskapelig avhandling skal metodene og teoriene leve opp til formelle, akademiske kriterier.
– Mesteparten av tiden fungerer det fint. Vi kan legge personligheten til side, forske og ta personligheten tilbake igjen. Men det er noe med denne type litteratur der vi likevel ikke kan gj?re dette.
Allouche forklarer det slik:
– Fordi personligheten min har mye ? si n?r jeg beskjeftiger meg med rasisme eller der jeg inntar en symbolsk posisjon om folk ser p? meg som hvit eller ikke-hvit, er det ikke mulig ? sette parentes rundt dette n?r vi jobber med andres identitet. Vi ser verden gjennom v?r egen identitet. Vi snakker alltid ut ifra hvem vi selv er p? en eller annen m?te.
Allouche mener derfor det er viktig at vi er bevisste p? oss selv n?r vi tolker andres tekster.
– N?r vi gjennom lesingen blir konfrontert med v?r egen identitet, er dette en personlig og f?lelsesmessig opplevelse som bryter med hvordan vi tradisjonelt arbeider i akademia. Det blir meget spennende ? se hvordan vi kommer til ? forholde oss til dette de neste ?rene.
Hun poengterer at det er mye rasisme i samfunnet som vi ikke merker fordi vi ikke ser det selv. Som en parallell minner hun om at mange kvinner oppfatter situasjoner annerledes enn menn.
– Kvinner og menn kan sitte i det samme rommet. Det blir sagt noe. Kvinner kan tenke: ?Det er s? typisk at noen snakket over hodet p? meg eller tok min idé, noe menn slett ikke ser, selv om de har de beste intensjoner.?
Et annet eksempel er plakater med hakekors i bybildet. De har dukket opp etter 7. oktober-katastrofen og den p?f?lgende krigen mellom Israel og Hamas.
– Jeg reagerer sterkt p? hakekorsene, men n?r jeg snakker med venner og kollegaer, viser det seg at de slett ikke har lagt merke til dette. Hakekorsene er mer synlige for meg og mindre synlige for dem uten j?disk identitet. Vi trenger derfor at noen forteller oss om det vi ikke ser selv. Og det er jo nettopp det minoritetsforfattere gj?r med diktsamlingene sine.
Kamp mot rasisme
I avhandlingen sl?r hun ogs? fast at diktsamlingene til de tre minoritetsforfatterne legger opp til nytt fellesskap p? tvers av identiteter og p? tvers av de skandinaviske landegrensene.
– Dikterne leser og siterer hverandre. Sammen og fra hver sin forskjellige identitet skriver de viktig poesi om rasisme. Selv om de konfronterer den hvite leseren med hans eller hennes ?hvithet, gj?r de det ikke for ? st?te ut leseren, men for ? gj?re leseren bevisst p? seg selv og samfunnet rundt seg. Det at vi l?rer ? bli kjent med oss selv og hverandre, er avgj?rende i kampen mot rasisme.
Minoritetslitteratur
- Professor Elisabeth Oxfeldt leder forskningsprosjektet ?Medborgerskap uten skam: Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur?.
- En av stipendiatene hennes, Lea Allouche, har tatt et dypdykk i hvordan tre skandinaviske minoritetsforfattere har skrevet om rasisme i forfatterskapene sine.
- De tre tekstene Allouche sammenlignet, var Blodbok (2022) av Burcu Sahin (Sverige), Flowmatic (2020) av Shadi Angelina Bazeghi (Danmark) og ?N?r jeg ser havet, slokner lyset? (2021) av Sumaya Jirde Ali (Norge).