?ret er 1918. Krigen herjer i Europa, og tsarfamilien er nettopp blitt massakrert i en kjeller i Jekaterinburg.
Opp trappen til H?yesterett i Oslo g?r en mann i slutten av femti?rene. Han er for f?rste gang i ferd med ? ta p? seg kappen som signaliserer at han er blant den engere krets som har siste ordet om rett og galt i kongeriket – h?yesterettsdommerne.
Men noe skurrer. Er det ikke en femtekolonne som er p? vei inn i rettsstatens indre gemakker? Mannen er da anarkist?
– Jeg trodde det nesten ikke da jeg leste om det, forteller Hans Petter Graver.
Jussprofessoren kom over fortellingen om Arnold Hazeland da han jobbet med sin forrige bok om tukthuslovene og sivil ulydighet.
– Jeg tenkte: en anarkist i H?yesterett? Er det mulig?
Han kjente ikke til noen eksempler verken i inn- eller utland, p? at en tilhenger av ideologien som forkaster – ja, forakter – staten og alle dens maktinstitusjoner, har inntatt det h?yeste dommerembetet.
Jeg trodde det nesten ikke da jeg leste om det.
Denne historien var for god til ? la ligge i arkivene.
– Det ble ganske tidlig tydelig at det m?tte bli en ny bok, smiler Graver.
Det var ikke bare det spektakul?re i at en anarkist jobbet ved landets h?yeste domstol, som fenget professoren. Han kjente seg raskt igjen i dommeren fra en forgangen tid.
– Jeg har selv alltid v?rt skeptisk til autoriteter og har lenge grublet over det paradoksale i mitt eget valg av yrke.
I kretsen rundt Hans J?ger
I arkivarbeidet tr?dte en mangslungen figur fram fra samfunnets glemsel.
– Arnold Hazeland ble f?dt i 1859 i det gode borgerskapet, i likhet med de fleste av elitejuristene den gangen. Faren var engelskmann, spr?kl?rer og oversetter. Moren kom fra gode k?r p? Vestlandet, men etter skilsmissen jobbet hun som renholder p? Stortinget.
Det fins ikke nok kilder til at Graver kunne skrive en tradisjonell biografi om Hazeland, men vi vet at han i studietiden havnet i det som ble oppfattet som d?rlig selskap.
– Han ble med i kretsen rundt, og ble venn med, Hans J?ger.
P? 1880- og 90-tallet var J?ger samfunnsfiende nummer én. Lederen av Kristianiabohemen var beryktet for sin utsvevende livsf?rsel, sine brudd p? borgerskapets normer for anstendighet og for sin skarpe kritikk av urettferdighet og dobbeltmoral.
– Hans J?ger foraktet det borgerlige samfunn og dets hykleri, og skrev senere boken ?Anarkiets bibel?, forteller Graver.
I J?gers b?ker opptrer Hazeland pseudonymt under navnet Holtermann – den karakteren J?ger gikk til da han var ute etter morfin for ? beg? selvmord.
Kanskje ?nsket ikke Hazeland ? bli knyttet til dette, og kanskje ville han ta avstand fra den delen av sin ungdomstid da han trengte morgendosen med morfin for ? f? farge i ansiktet.
– Sikkert er det i alle fall at Hazeland hopper over sin tid i vennekretsen til J?ger i de korte beskrivelsene han senere gir om seg selv.
?Revolusjonens n?dvendigheter?
Det kan ha v?rt gjennom Kristianiabohemen Hazeland f?rst m?tte tankene og skriftene til de ledende, anarkistiske tenkerne, s?rlig russerne Pjotr Kropotkin og Mikhail Bakunin, men ogs? franskmannen Pierre Joseph Proudhon, selv om han senere hevdet at det kom senere i livet.
Hos Kropotkin kunne han lese at samfunnet ?Uten tvil gaar (...) med sterke skridt mot revolutionen. Mot en omveltning som vil bryte ut i et land, og derfra sprede sig, som i 1848, til alle nabolande. Som vil ryste det nuv?rende samfund like til det inderste og fornye livets kilder?.
Bakunin prediket etablering av hemmelige forbund som skulle spre ideen om samfunnsomveltning til folket, og til slutt voldelig revolusjon.
Hazeland var mer teoretisk anlagt.
– Han sto fjernt fra Bakunins tanker om voldsbruk. Han la seg heller ikke n?r Kropotkins idé om f?rst ? styrte regjeringen og makthaverne, og ? la folket selv ta kontroll over matforsyninger og andre n?dvendigheter mens samfunnets strukturer systematisk brytes ned.
I sp?rsm?let om hvordan den anarkistiske sosialismen skulle realiseres, sto Hazeland n?rmere Proudhon.
– Proudhon gikk inn for revolusjon gjennom argumenter og bevisstgj?ring for ? overbevise folk om behovet for ? avskaffe den best?ende samfunnsorden. Slik kunne de danne alternative organisasjoner med rettslige midler og innenfor rammen av legale handlinger.
Hazeland hopper over sin tid i vennekretsen til Hans J?ger i de korte beskrivelsene han senere gir om seg selv.
Proudhon hadde imidlertid lite til overs for systemet Hazeland var i ferd med ? gj?re seg en karriere innen.
– Proudhon forfektet den ?fullstendige og umiddelbare avskaffelsen av alle domstoler, uten noen form for erstatning eller overgangsordning, en av revolusjonens fremste n?dvendigheter?.
– Hva tenkte Hazeland om det?
– Han var nok mer opptatt av hva som kunne gj?res her og n?, enn av hvordan man skulle forholde seg etter revolusjonen. Og han s? muligheter innen rettsapparatet for ? bedre arbeidernes og fattiges k?r og for ? mildne den tvang staten brukte mot politisk opposisjon og mot de mindre privilegerte.
Oppstarten av velferdsstaten
Omtrent samtidig som Hazeland beveget seg i bohemkretsene, og studerte juss, ble Det norske Arbeiderparti stiftet.
Hazeland hadde p? dette tidspunktet blitt en framgangsrik jurist, og i 1885 ble han ansatt som sekret?r for arbeiderkommisjonen, en jobb han hadde i fem ?r. Med i kommisjonen var skipsrederen Gunnar Knudsen, venstremannen, som senere som statsminister skulle utnevne Hazeland til dommer i H?yesterett.
Anarkismen
- Fellesbetegnelse p? et knippe sosiale og politiske teorier som legger til grunn at alle eller de fleste former for bruk av makt og autoritet er u?nsket og b?r bekjempes og avskaffes.
- Tilhengere av anarkismen hevder at alle individer har rett til uinnskrenket ?konomisk, sosial og politisk autonomi eller uavhengighet og selvstendighet, og bekjemper enhver form for herred?mme over andre mennesker.
- Rent praktisk tar tilhengere av en anarkistisk tankegang derfor sikte p? ? oppheve eller avskaffe staten og alle dens maktorganer, og i stedet ? organisere samfunnet gjennom frivillige fellesskap og sammenslutninger.
Kilde: snl.no
– Med dette arbeidet var han med p? ? innlede perioden med bruk av moderne lover for ? begrense kapitalens uhemmede utnyttelse av arbeiderne og for ? fremme sosial rettferdighet. Han var med andre ord med p? oppstarten av velferdsstaten.
Hazeland reiste ?stlandet rundt og holdt foredrag om arbeiderforhold og sosialisme uten betaling. Han ble valgt inn i Kristiania bystyre og i Arbeiderpartiets sentralkomité.
– Det er ikke godt ? si om det var dette arbeidet som puffet ham i retning av Arbeiderpartiet, men han meldte seg i alle fall inn i partiet etter en stund og ble raskt et aktivt medlem.
Sto p? liste til Stortinget. Etter ?rhundreskiftet s?kte Hazeland p? stillingen som dommer i Trondheim. Selv om det allerede var godt kjent at han var anarkist, fikk han jobben.
Han ble p? denne tiden enda tettere knyttet til Arbeiderpartiet, som nettopp hadde bikket ti prosent i oppslutning ved valg, vel ? merke i den delen av befolkningen som hadde retten til ? stemme.
I Trondheim ble Hazeland kjent med den radikale delen av Arbeiderpartiet under ledelse av Martin Tranm?l.
– Tidlig p? 1900-tallet hadde s?rlig ungdomsbevegelsen, men ogs? deler av fagbevegelsen, tilknytningspunkter til anarkismen gjennom syndikalismen – opprinnelig det franske navnet p? fagforeningsbevegelsen, men som internasjonalt ble kjent som en radikal del av arbeiderbevegelsen beslektet med anarkismen (anarkosyndikalismen).
Myndighetene slo hardt ned p? syndikalister, som ble sett p? som revolusjon?re.
– Datidens PST 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et med utenlandske myndigheter, og mange svenske fagforeningsaktivister ble utvist som ?u?nskede? for syndikalistisk aktivitet. Det fantes eksempler p? at syndikalister hadde utf?rt attentater i Frankrike og andre europeiske land.
I et mulig fors?k p? ? nedtone Hazelands anarkistiske tilb?yeligheter beskrev Tranm?l ham som ?(...) ikke det man kaller en farlig mann. Han var for mye filosof til det, for mye teoretiker?.
Andre mente bakgrunnen til Hazeland gjorde ham d?rlig egnet til ? representere arbeiderne.
– Han framsto for mange som i overkant borgerlig. Flere rettet kritikk mot nominasjonen av ham som partiets representant p? Stortinget.
Br?t med Ap etter revolusjonen
Hazeland ble aldri valgt inn i nasjonalforsamlingen, og kom etter hvert p? kollisjonskurs med Arbeiderpartiet, som p? denne tiden hadde tette forbindelser til de revolusjon?re bevegelsene i Europa, inkludert i Russland.
– Han hadde ikke noe til overs for revolusjonen i Russland og bolsjevikstyret som fulgte, og f?rte en krass polemikk mot russiske agitatorer i Norge f?r revolusjonen, og polemikk mot Tranm?l etterp?.
Bruddet med Ap kom i tiden rundt den russiske revolusjonen, p? sp?rsm?let om proletariatets diktatur.
Jeg har selv alltid v?rt skeptisk til autoriteter og har lenge grublet over det paradoksale i mitt eget valg av yrke.
– Arbeiderpartiet st?ttet det i utgangspunktet. Hazeland br?t ut – han mente man bare erstattet ett diktatur med et annet. Fra da av var han ikke lenger arbeiderpartimann, men frittst?ende anarkist.
Han ble beskrevet som arrogant og tidvis ufin i debatter.
– Dette gjaldt i alle fall i borgerpressen, s? kan vi jo lure p? hvor politisk ladet dette kan ha v?rt. Han kan ha v?rt skarp, kanskje arrogant, mot motstandere i debatter. Samtidig beskrives han av andre som vennlig, im?tekommende og en god kamerat. Som de fleste mennesker var han sammensatt.
P? kollisjonskurs med loven
Da hans politiske ambisjoner feilet, s?kte Hazeland p? stillingen som dommer i H?yesterett. Igjen fikk han jobben, mot formodning.
– I H?yesterett tok Hazeland konsekvent parti med de svake i samfunnet. Dette gjaldt s?rlig i straffesaker, men ogs? i konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I farskapssaker d?mte han stort sett i fav?r av kvinnen, der kolleger ofte la vekt p? ?l?saktighet? og sedelighetsmoral, forteller Graver, som har lest alle de over 700 dommene Hazeland var med p? ? avsi i H?yesterett.
Hazeland d?mte blant annet for ? frikjenne en prostituert som politimesteren i Kristiania mente m?tte inn p? tvangsarbeid s? man kunne dressere henne.
– Alle dommerne var enige i dette, bortsett fra Hazeland. Han var her p? kollisjonskurs med loven, likevel b?yde han seg ikke for den.
Hazelands halmstr? var at fastsettelse av reaksjonen alltid er en konkret vurdering. Han hadde dessuten meddommerne i byretten ? st?tte seg p?.
– Mot fagdommerens stemme hadde de nektet ? gi politiet rett til ? anvende tvangsarbeid. Hazeland mente at dette var den folkelige rettsoppfatningen, og at det m?tte tillegges vekt.
? sperre en kvinne, som er tvunget til ? prostituere seg, inne i opptil fire ?r kan lett begrunnes som alvorlig umoralsk.
– Med sitt sosiale engasjement er det i alle fall ikke vanskelig ? forestille seg at Hazeland oppfattet det slik. For ham ville det i s? fall bryte sterkt med hans samvittighet ? v?re med p? ? sperre kvinnen inne.
Hazeland fortsatte likevel sin dommergjerning.
– S? lenge man ikke mener hele systemet er s? umoralsk at man ikke kan medvirke, er det ikke noe i veien for det. Det er en fordel at mennesker med samvittighet sitter i maktposisjoner. Hvis alle med samvittighet forlater posisjonene, sitter de samvittighetsl?se igjen, sier Graver.
– Hva med respekt for loven?
– Mitt syn er at problemet oftere er for stor lydighet. Hvis mitt syn ble allment anvendt og skapte kaos, ville det v?re en annen empirisk situasjon – da kan man diskutere dette p? nytt.
Feiloppfatninger om anarkismen
Vi tenker fort at anarkisme er identisk med kaos. Da har vi misforst?tt.
Hazeland tar selv opp denne misoppfatningen i forordet til sin oversettelse av Kropotkins ?En opr?rers ord? for over 110 ?r siden:
Anarkismen er ennu lite kjent hos oss. Likesom sosialismen engang alminnelig opfattedes som en deling av rikdommen, anser kanskje enda de fleste anarkismen som ensbetydende med uorden, vold og forvirring.
Tidsskriftet Samtiden hadde i 1894 en artikkelserie hvor det betegnet anarkismen som et ?yderst ‘moderne’ fenomen? som f?rst og fremst var forbundet med ?redselsgjerninger? og ?uhyggelige dynamittattentater?.?
De som ut?ver makt, har et moralsk ansvar for konsekvensene av handlingene sine. De kan ikke skjule seg bak loven eller systemet.
Hazeland mener dette er feil, og peker p? at anarkismen er et politisk ideal som forener orden med frihet.
– Han setter friheten som et ideal opp ved siden av sosialismens likhet og solidaritet, og bringer dermed en ny dimensjon inn i sin politiske tenkning. Friheten er ikke bare rettet mot staten, som ?representerer fornektelsen av all frihet?. Den er ogs? rettet mot arbeidets frihet og ?de krefter som har gjort oss til slaver av fabrikken, arbeidsherren og verksmesteren?.
?Trenger flere som Hazeland?
Under arbeidet med boka om Hazeland ble Graver styrket i troen p? betydningen av ? utnytte mulighetene som ligger i rettssystemet.
– Jeg mener folk som Hazeland er et viktig korrektiv. Lov og rett er i siste instans statens mobiliserte tvangsmakt overfor den enkelte. Faren er ikke bare misbruk, men bruk av tvang i situasjoner der det ikke burde benyttes, som eksempelet med ? sette en prostituert i tvangsarbeid i fire ?r, eller, som under pandemien, ? bruke straff for ? f? folk til ? f?lge smittevernr?d.
Samvittigheten b?r sette grense for hva det er forsvarlig ? v?re med p?, ogs? for en dommer som er bundet av loven.
– De som ut?ver makt, har et moralsk ansvar for konsekvensene av handlingene sine. De kan ikke skjule seg bak loven eller systemet. Alle m? gj?re opp med sin samvittighet hva de kan v?re med p? – og la v?re det de ikke kan v?re med p?. Dette synet har jeg utviklet gjennom studier av domstoler i autorit?re samfunn, og i boken ?Jussens helter?, men jeg mener det helt generelt.
?n ting har Graver l?rt av Hazeland.
– Si klart hva du mener om loven, f?lg den, men utnytt spillerommet blant annet til ? gi lavest mulig straff. Man kan arbeide innenfor systemet for ? motvirke autorit?re og undertrykkende trekk, selv om idealet – ? fjerne b?de stat og kapital – ligger langt fremme, kanskje som en utopi.
Graver er ikke snauere enn at han, inspirert av sin nye venn Arnold, formulerer den siste kapitteloverskriften i boka som et imperativ: ?Vi trenger flere anarkister!?
– Det vi trenger, er at jurister som Hazeland ikke er et s?rt unntak, men tvert imot blir vanlig. Hans virke er viktig fordi det viser at anarkisten kan finne b?de en meningsfylt og betydningsfull plass innenfor systemet.