Professor Trond Vidar Hansen p? Farmas?ytisk institutt er av det ambisi?se slaget. Han forsker p? opphavet til all sykdom.
– Betennelse kan f?re til sykdommer, slik som kreft. Hvis vi klarer ? l?se opp betennelsen, kan vi hindre at sykdommen utvikles. De siste 25 ?rene er det kommet ny forskning som viser at dette er mulig, forklarer Trond Vidar Hansen.
Her 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er han med Harvard Medical School i USA for ? finne ut av hva som skal til for ? l?se opp betennelsen slik at den ikke skal l?pe l?psk.
Og f?r vi g?r videre, er det greit ? definere begrepet betennelse. Betennelse er et upresist begrep som ikke skiller mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon handler om alle reaksjoner i kroppen for?rsaket av skadelig stimuli, mens infeksjon bare er det som er for?rsaket av virus og bakterier. I denne saken definerer vi betennelse som inflammasjon.
Finner betennelse i hjernen
Takket v?re PET-analyse med radioaktiv fluor er det mulig ? sende inn m?ls?kende stoffer med blodet gjennom hjernebarrieren for ? finne spesifikke omr?der med betennelse i hjernen.
– Det betyr at vi kan visualisere betennelsen i hjernen.
Poenget til Trond Vidar Hansen er ? finne reseptorene til betennelse. Han har d?pt disse reseptorene for resolusjonsreseptorer. Ulike typer celler har ulike reseptorer.
Sammen med forskningsgruppen han leder, er Hansen ekspert i ? lage m?ls?kende molekyler som virker p? resolusjonsreseptorer og l?ser opp betennelse.
Positron Emission Tomography (PET)
- Medisinsk avbildning av visse funksjoner i kroppen.
- Bruker radioaktive sporstoffer i sv?rt sm? mengder.
- Avbildningen er et tredimensjonalt bilde.
– Det er spennende. For ? f? dette til m? vi kjenne til mange fagfelt og strukturen til molekylene og de biologiske m?lstedene der vi ?nsker ? levere fremtidens medisiner.
De m?ls?kende molekylene kan lete etter reseptorer eller bestemte overflater p? celler, eller som befinner seg i et spesielt, fysiologisk milj?.
Trond Vidar Hansen konsentrerer seg akkurat n? om reseptorene.
Mange krav til medisinen
Professoren har en rekke krav til den nye medisinen, som kan gis som injeksjon, tablett eller mikstur. Den m? ikke skade kroppen p? vei til m?let. B?restoffene m? ikke v?re skadelige. Medisinen m? kunne finne frem til celler med helt spesielle reseptorer og binde seg fast til dem. Der skal det radioaktive anhenget sende ut str?ling. Det skal gj?re det mulig ? visualisere hvor i kroppen m?let er.
Det er viktig at den fremtidige medisinen balanserer mellom vannl?selige og fettl?selige egenskaper. Hvis vannl?seligheten er for stor, skilles medisinen for raskt ut av kroppen. Hvis fettl?seligheten er for stor, blir medisinen lagret i fettvev. Da kommer ikke medisinen frem som den skal.
– Vi m? ta hensyn til mye, b?de n?r det gjelder det kjemiske, biologiske og medisinske.
Betennelse i tidlig fase
Han ser p? betennelse i tidlig fase.
– Hvis vi klarer ? stoppe betennelsen tidlig, vil kroppen etter hvert starte sitt eget immunforsvar mot betennelsen.
Det er derfor viktig ? diagnostisere betennelsen s? tidlig som mulig.
Betennelse
- Inflammasjon handler om alle reaksjonene i kroppen for?rsaket av skadelige stimuli.
- Infeksjon handler om alle reaksjonene i kroppen som er for?rsaket av virus og bakterier.
- I denne saken er begrepene inflammasjon og betennelse synonymer.
– Vi vil bruke PET-teknologi for ? oppdage de spesielle reseptorene. Hvis pasienten har disse reseptorene i det omr?det der sykdommen har oppst?tt, kan pasienten f? medisiner som l?ser opp betennelsen.
I f?rste omgang skal han bruke PET-analyser for ? p?vise reseptorene i sykdomscellene i mus og bruke denne kunnskapen til ? utvikle molekyl?r medisin som kan l?se opp betennelse.
Dette er forskjellig fra dagens behandling. I stedet for ? gi pasienter medisiner som skal hemme betennelsen, skal den nye medisinen aktivere reseptorene slik at kroppen selv l?ser opp betennelsen.
– Dette er et paradigmeskifte. Og ambisi?st.
– N?r kan medisinen v?re klar?
– Ikke glem at legemiddelutvikling tar 10 til 20 ?r. Vi er n? i ferd med ? kartlegge de kjemiske strukturene til kroppens egne resolusjonsreseptorer.
H?p
Hansen forteller at han fikk spennende resultater i sommer.
– Ved ? bruke denne teknikken p? mus overlevde musene d?delig betennelse for?rsaket av stafylokokker og E.coli-bakterier.
Han ?nsker ogs? ? teste ut medisinen p? mus som er infisert av resistente bakterier.
– Verden har i dag et stort problem med resistente bakterier.
I h?st setter han skikkelig i gang.
– Dr?mmen v?r er ? teste medisinen p? mennesker. F?rst m? vi se om det fungerer p? mus, men vi er trygge p? at dette lar seg videreutvikle.
Kunstig intelligens
I 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med f?rsteamanuensis Osman Gani p? Farmas?ytisk institutt bruker Hansen tunge beregninger og kunstig intelligens for ? finne strukturen p? reseptoren.
De har lastet 4 400 000 molekyler inn i et databeregningsprogram og gjort beregninger p? alle sammen. De fant 20 molekyler som hadde gode bindinger til de s?kalte resolusjonsreseptorene. De har fremstilt fire av dem p? laboratoriet.
– Disse molekylene skal n? testes i celler.
Uten kunstig intelligens hadde de aldri klart ? komme s? raskt i m?l.
– Det er spennende og motiverende.
Smerte
De har ogs?, i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med Duke University, unders?kt hvordan resolusjonsmolekyler kan brukes til ? t?le smerten fra nevroinflammasjon, som er en betennelsesreaksjon i nervene og hjernen.
Det viser seg at hunkj?nnsmus t?ler mer smerte ved aktivering av en reseptor enn hannkj?nnsmus. Sp?rsm?let til Hansen er om den spesielle resolusjonsreseptoren er mindre uttrykt hos hunkj?nn enn hankj?nn.
For ? teste smertegrensene for mus f?r musene h?ye konsentrasjoner av antimalariamidler og kreftmedisin. De blir ogs? utsatt for varme.
– Vi trenger nye strategier for ? behandle smerte i fremtiden. ?nsket v?rt er ? redusere nevroinflammasjon i b?de hjernen og sentralnervesystemet.
Poenget med denne smerteforskningen er ? l?se et av de store problemene i verden og s?rlig i USA: Syntetiske, narkotiske stoffer. Misbruket er stort. Folk g?r rundt som zoombier.
– Det finnes ingen god behandling mot denne giften i dag. Kongstanken v?r er ? aktivere reseptorene slik at de stoffavhengige lettere kan komme tilbake til normal funksjon.
Reseptor
- Ulike typer celler har ulike reseptorer.
- Cellene bruker reseptorene til ? kommunisere.
- En reseptor kan motta og gjenkjenne kjemiske signaler.
- Reseptorer er viktige for at kroppen skal kunne reagere p? signaler fra omgivelsene.
For ? komme i m?l m? Trond Vidar Hansen 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e tett med kjernefysikere og kjernekjemikere. Kjernefysikerne er opptatt av fysikken til atomkjernen. De ser p? hvilke typer str?ler som dannes og hva slags partikler som blir dannet gjennom kjernefysiske prosesser. Kjernekjemikerne er opptatt av anvendelsen og studerer det medisinske.
– Den store utfordringen er at vi fagfolk f?r et felles spr?k og en felles forst?else. Det er viktig at kjemien mellom alle forskerne stemmer b?de i og utenfor laboratoriet.