Nesten 40 000 nordmenn fikk kreft i fjor. 10 000 d?de av kreft. Nesten 8000 av dem hadde metastase, alts? kreft med spredning. I dag er de vanligste behandlingsformene kirurgi, cellegift og klassisk str?lebehandling. Den knallharde behandlingen tar p?. Mange f?r senskader.
N? er det kommet enda en behandlingsform. Den kalles for nukle?rmedisin og er radioaktiv.
Radioaktive nuklider har stort potensial i kreftbehandlingen.
I motsetning til den klassiske str?lebehandlingen, der svulstene skades ved ? sende str?ling gjennom det friske vevet og inn i kroppen, dreier den nukle?rmedisinske behandlingen seg om ? finne frem til og bestr?le og drepe kreftcellene innenifra samtidig som de friske cellene blir minst mulig skadet. Denne presisjonsmedisinen vil egne seg spesielt godt til ? knuse kreft som har spredt seg.
– Radioaktive nuklider har stort potensial i kreftbehandlingen. De sporer opp og dreper kreftceller. Det er spesielt viktig ved spredning, forteller professor i kjernefysikk, Sunniva Siem. Hun leder Norsk Nukle?rt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分ssenter, som er et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom UiO, NMBU, IFE, OUS og industrien.
Blir viktig i fremtiden
I dag er det vanlig ? bekjempe metastaser med kjemoterapi. Denne behandlingen p?virker hele kroppen og har mange bivirkninger.
– Med radionuklider f?r vi en helt annen mulighet til ? treffe det syke vevet uten at vi i samme grad ?delegger det friske vevet, poengterer Thor Audun Saga, lederen for Norsk medisinsk syklotronsenter, som har som spesiale ? produsere radioaktive nuklider.
P? sp?rsm?l om radioaktive nuklider kan erstatte den klassiske kreftbehandlingen, slik som kirurgi, cellegift og str?leterapi, svarer professor Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, leder av Innovasjonssenteret p? OUS:
– Jeg tror radionuklider vil bli en kjempeviktig behandling i fremtiden og at de vil kunne v?re med p? ? kurere mange kreftformer. Kreftlegene har l?rt oss at vi aldri m? se oss blinde p? bare ett behandlingsregime. Vi m? fortsatt kombinere behandlinger, sier Revheim.
F?rsteamanuensis H?var Gausemel, som er tilknyttet b?de UiO og legemiddelselskapet Bayer p?peker at kreftbehandling best?r av mange ulike behandlingsformer.
– Alle har sine fordeler og ulemper. Kjemoterapien er kommet for ? bli, men poenget vil bli ? finne hvilke behandlingskombinasjoner som fungerer best. Kanskje kan vi kombinere kjemoterapi med radioaktiv behandling, sier H?var Gausemel.
Kreft har dessverre den egenskapen at den er heterogen.
– Selv innenfor den samme svulsten kan det v?re forskjellige typer kreftceller. Det er derfor viktig ? angripe kreften p? flere plan. Vi kan derfor ikke unng? den klassiske kreftbehandlingen, poengterer Thor Audun Saga.
Den radioaktive medisinen kan gis p? flere m?ter.
– Pasientene kan f? medisinen enten ved injeksjon inn i blodbanen, at den drikkes eller at den blir satt direkte inn p? det syke stedet, forklarer Caroline Stokke, f?rsteamanuensis p? UiO og leder av Avdeling for nukle?rmedisinfysikk p? OUS.
Bare fantasien setter grenser
I teorien er det mulig ? behandle hva som helst med radionuklider, s? lenge det finnes et sporstoff som kan s?ke seg frem til sykdomscellene.
– Det er bare fantasien som setter grenser for dette, sier Stokke og legger til:
– Det fascinerende med denne behandlingen er at dette er en blanding av fysikk, medisin, farmasi og kjemi. Alt spiller sammen. S? det handler ikke bare om ? sikte og skyte p? sykdomscellene. Vi m? ogs? forst? hvordan medisinene fungerer i kroppen.
Caroline Stokke peker b?de p? fordeler og ulemper med radionuklideterapi.
– Fordelen er at vi kan sende inn m?lrettete molekyler og behandle syke celler som er spredt rundt omkring i kroppen.
Fakta om nukle?rmedisin
- Nukle?rmedisin brukes b?de for ? oppdage sykdommer og for ? behandle sykdommer.
- Behandlingen vil v?re spesielt egnet til ? behandle metastaser.
- M?ls?kende, radioaktiv medisin som kan s?ke seg frem til kreftceller og drepe dem med minst mulige skader i det friske vevet.
- Medisinen kan best? av tre deler: Et m?ls?kende molekyl som finner frem til kreftcellene, et radioaktivt atom som sender ut str?ling og et limstoff som binder disse to delene sammen. Dette limstoffet kalles for en kelator.
Slikt er vanskelig ? f? til med dagens vanlige str?leterapi, der legen m? sikte seg inn p? de omr?dene som skal bestr?les.
– En begrensning er at vi er n?dt til ? forsikre oss om at minst mulig av den radioaktive medisinen avsettes i friskt vev, forteller Caroline Stokke.
Tredelt medisin
I utgangspunktet er de fleste radioaktive medisinene satt sammen av et m?ls?kende molekyl og en radionuklide, limt sammen med noe som kalles for en kelator.
– Hvilken radionuklide som velges, varierer fra sykdom til sykdom. Det handler b?de om hva som kan kombineres med de m?ls?kende molekylene, den fysiske egenskapen til radionukliden, om nukliden har rett halveringstid og hvor lang tid stoffet bruker for ? komme frem til det rette stedet i kroppen, forteller Stokke.
Det store radionuklide-gjennombruddet kom med behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet. Medisinen heter Xofigo og produseres i dag av Bayer.
Dette er den store oppdagelsen til kjernekjemiker Roy H. Larsen og medisinprofessor ?yvind Bruland. Roy H. Larsen fikk ideen da han var stipendiat p? UiO med professor Per Hoff som veileder. For 11 ?r siden fikk de to gründerne universitetets innovasjonspris.
– Xofigo er en norsk suksesshistorie. Ti ?r senere er mange nye radionuklider p? vei til kliniske studier, poengterer Sunniva Siem.
Asta Juzeniene og forskningsgruppen hennes p? Radiumhospitalet har nylig utviklet en ny m?lrettet, radioaktiv behandling mot prostatakreft. Resultatene er gode.
En snart 100 ?r gammel l?sning er ? bruke jod-131 for ? ta innersvingen p? skjoldbruskkjertelkreft. Dette er likevel ikke verdens eldste, radioaktive behandling. Den eldste kjente, m?ls?kende behandlingen var radioaktivt fosfor mot blodkreft, men denne medisinen er ikke lenger i bruk.
Lutetium-177 brukes p? en sykdom som kalles for nevroendokrine svulster. Dette er kreft som oppst?r i celler som produserer hormoner.
– Det er lurt ? komme inn s? tidlig som mulig med mer optimalisert behandling, f?r pasienten utvikler mer avansert sykdom, sier Rootwelt-Revheim.
En litt annerledes behandling med radionuklider er ? behandle kreft i leveren med noen spesielle kuler p?koblet yttrium-90. Ettersom kreft forsynes med blod fra andre blod?rer enn den friske delen av leveren, settes denne medisinen direkte inn i de rette blod?rene.
Fordelen er at vi kan sende inn m?lrettede molekyler og behandle syke celler som er spredt rundt omkring i kroppen.
Store forh?pninger
P? sp?rsm?l om hvor tidlig den radioaktive behandlingen kan tas i bruk i sykdomsforl?pet, svarer Stokke:
– Den typiske tiln?rmingen er f?rst ? gj?re studier p? pasienter sent i sykdomsforl?pet og deretter tidligere i forl?pet.
Eller for ? si det p? en annen m?te: Ny medisinsk behandling blir vanligvis f?rst testet ut p? pasienter der den eksisterende behandlingen ikke fungerer lenger. Hvis medisinen fungerer bra for denne pasientgruppen, blir medisinen etter hvert testet ut p? pasienter der sykdommen ikke har utviklet seg like langt.
Stokke har store forh?pninger til fremtiden.
– Utviklingen har g?tt ekstremt fort de siste ti ?rene. Vi vil stadig f? flere muligheter til ? behandle sykdommer som vi mangler tilbud p? i dag, og vi vil bedre kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient, sier Stokke.
Det siste nye er ogs? ? bruke kunstig intelligens for at det skal bli lettere ? utvikle nye radionuklider og for ? beregne doseringen.
UiO satser
Professor Sunniva Siem har ansvaret for den nukle?re forskningsinnsatsen p? UiO.
– Mange tror at nukle?r forskning handler om kjernekraft, men brorparten av forskningsinnsatsen v?r p? Norsk nukle?rt forskningssenter dreier seg om medisinske radionuklider.
Viserektor og medisinprofessor Jens Petter Berg p? UiO bekrefter at radionuklider er en viktig nisje, ikke bare for UiO, men for hele den norske helsen?ringen.
