P? en talerstol i et auditorium i Oslo st?r to n?rmest identiske personer foran en samling forskere og andre nysgjerrige konferansedeltakere.
Ser vi dobbelt? Nei da. Det er de walisiske tvillingene Rosa og Margie Cheesman som presenterer et prosjekt om en genetisk forskningsmetode som kan gi oss alle en score p? v?re anlegg for en rekke ting, s?rlig sykdommer.
– Polygenisk score har v?rt i bruk en stund innen medisinsk genetikk – for eksempel til ? vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, forteller Rosa fra talerstolen.
Sju prosent av utdanningsvalget forklares av gener.
Vi har alle v?r egen, unike polygeniske score. Det vil si, Rosa og Margie har ikke det. Som tvillinger har de den samme.
De er begge h?yt utdannete forskere, Rosa innen genetikk ved Universitetet i Oslo, mens Margie er antropolog og lektor ved King’s College i London. N? har de sl?tt sine pjalter sammen.
– Denne teknologien sprer seg n? raskt. Til psykiatrisk genetikk, til samfunnsforskning, og til stadig flere typer studier. I dag finnes polygeniske scorer for alt fra utdanningsniv? til hvor mye tid folk tilbringer p? puben, forteller tvillingene.
En halv million individer
Samarbeidet mellom s?strene er et work in progress. Men genetikeren Rosas nyeste, publiserte forskningsartikkel kan kaste lys over ?rsakene til at tvillingene, og alle vi andre, valgte de utdanningsl?pene og yrkesveiene vi gjorde.
I artikkelen ?Genetic associations with educational fields? studerer hun og medforfatterne om det er noe i genene v?re som peker i retning av hva vi velger ? utdanne oss til og jobbe med.
– Alle har en historie om hvorfor de valgte akkurat den utdanningen eller den jobben. Vi er alle rammet av tilfeldighetene og p?virket av n?rmilj?et. Men vi har ogs? ulike personlighetstrekk – for eksempel om en person foretrekker mennesker eller maskiner, forteller Rosa Cheesman.
Polygenisk score
- Et polygenisk score tall sier noe om hvordan mange sm? arvelige forskjeller kan p?virke en egenskap hos et menneske.
- Scoren viser hvor stor genetisk tilb?yelighet en person kan ha for en bestemt egenskap, for eksempel h?yde eller sykdomsrisiko.
- N?r scoren brukes om risiko for sykdom, kalles den ofte polygenisk risikoscore.
- Den bygger kun p? arvede gener og tar ikke hensyn til milj?, livsstil eller andre ytre p?virkninger.
- Scoren regnes ut ved ? legge sammen virkningen av mange arvelige variasjoner knyttet til den aktuelle egenskapen.
Forskerne har ikke studert disse historiene folk forteller om seg selv – de kan inneholde rasjonaliseringer og feiloppfatninger. I stedet kobler de hva folk har falt ned p? av utdanning og yrke, med harde, genetiske data.
Mye genetisk data.
– Vi har unders?kt nesten en halv million, n?rmere bestemt 463 134, ulike mennesker fra Norge, Finland og Nederland, p? tvers av landene og med stor variasjon i livsl?p og bakgrunn.
Interesser framfor vellykkethet
Kilden er noen enorme databaser som er bygd opp de siste ti?rene. Den norske mor, far og barn-unders?kelsen inneholder genetiske data fra 114 000 barn, 95 000 m?dre og 75 000 fedre med form?l ? kartlegge ?rsaker, risikofaktorer, forl?p og konsekvenser av sykdom og helseutfall. Det finske motsvaret, Finngen, er enda st?rre med sine over 500 000 deltakere. ?
Da forskerne hadde skaffet seg data om arvestoffet og kunnskap om utdanningsfelt p? alle disse individene, satte de i gang med det de lurte aller mest p?: Er det noe i genene v?re som gj?r at en blir l?rer, mens en annen blir ingeni?r og en tredje kunstner?
– Det fins en rekke studier som har pekt p? sammenhenger mellom gener og utdanningsniv?, inntekt og s? videre.
Men ingen har hittil unders?kt helt spesifikt om det er noe i genene v?re som indikerer at vi har st?rre sannsynlighet for ? velge den eller den fagretningen.
– Jeg ville se p? interesser snarere enn vellykkethet. Interesser betyr mye for meningen vi f?ler i livene v?re, sier Rosa Cheesman, som har et blikk ogs? utenfor h?yere utdanning.
– Vi har tatt med de som spesialiserer seg i yrkesfag p? videreg?ende niv?. Alle utdanningsl?p i spekteret fra kunstfag til finans krever sv?rt ulike typer kulturelle, ?konomiske, tekniske og kommunikative ferdigheter.
Store steg siden genomet ble kartlagt
Helt konkret studerte forskerne det som kalles enkeltnukleotidpolymorfi, ogs? kjent som SNP, forkortelsen av det engelske begrepet single-nucleotide polymorphism.
I bunnen ligger erkjennelsen av at vi mennesker i det store og hele er helt like. 99,9 prosent av arvestoffet v?rt er helt identisk for oss alle. Det som varierer, er millioner av sm? posisjoner i DNA-koden, i praksis plasseringene av – og her blir det litt teknisk – de fire nitrogenbasene i nukleotidene i DNA-et v?rt, symbolisert med bokstavene A, C, G og T.
En SNP – uttalt snip – er nettopp en slik bokstavforskjell mellom ulike individer.
– Kanskje har du en A p? et bestemt sted i DNA-et, mens jeg har en T. Slike sm? variasjoner finnes i millioner av posisjoner p? tvers av befolkningen, og vi kan analysere m?nstrene i disse forskjellene, forklarer Rosa.
Ingen enkelt SNP har stor effekt. Det er summen av tusenvis av sm?, genetiske bidrag som til sammen kan gi et svakt signal – derfor kalles det ?big data?.
Vi har beveget oss langt forbi ideen om ?ett gen for én egenskap?.
Genetikken har utviklet seg voldsomt siden kartleggingen av genomet p? starten av 2000-tallet. P? den tiden kunne vi stadig lese overskrifter som ?Har funnet genet som gir lungekreft? eller ?Her er genvariasjonen som disponerer deg for alkoholisme?.
Ikke noe av dette stemte.
– Vi har siden beveget oss langt forbi ideen om ?ett gen for én egenskap?. Det finnes ikke et eget ?ingeni?r-gen? eller ?humaniora-gen? – alle mennesker har i utgangspunktet de samme genene. Vi kan aldri forklare hvorfor én enkeltperson tok ett valg. I stedet ser vi p? m?nstre i store befolkningsgrupper.
Sju prosent styres av gener
Etter at forskerne fjernet – kontrollerte for – betydningen av en rekke milj?faktorer, sto sammenhengen mellom gener og fagfelt igjen. De konkluderte til slutt med at rundt sju prosent av variasjonen kan forklares genetisk.
– Det kan kanskje h?res lavt ut, men i samfunnsvitenskapelig forskning er sju prosent ganske mye, sier Rosa og skyter inn:
– Det sier ogs? noe om hvor stor rolle milj?et spiller. Det finnes enormt mange tilfeldigheter i et livsl?p.
Funnet betyr at genene p?virker hva vi studerer, ikke bare hvor lenge.
– Dette er f?rste gang vi kan p?vise at genetiske faktorer spiller en selvstendig rolle i fagvalg, sier Cheesman.
I analysen tr?dte to dimensjoner tydelig fram. Den f?rste skilte mellom tekniske og sosiale fag, den andre mellom praktiske og abstrakte retninger.
– Genetisk ser vi at mennesker som trekkes mot ingeni?rfag, har mer til felles med de som velger ?konomi enn med dem som studerer psykologi eller helse, forteller Cheesman.
Forskerne koblet deretter funnene til personlighetstrekk.
– De som genetisk tenderer mot kunst og humaniora, har oftere h?y grad av ?penhet, mens de som velger mer tekniske felt, viser sterkere systemorienterte egenskaper.
Forskerne h?per studien kan bidra til en dypere forst?else av hvordan interesser, evner og samfunnsstrukturer henger sammen – og hvorfor mennesker tar ulike veier inn i arbeidslivet.
Fagretning viktigere enn tidligere
N?r h?yere utdanning har blitt tilgjengelig for langt flere, har hva vi velger ? studere, blitt viktigere.
– Tidligere var h?yere utdanning et sterkt signal i seg selv, det hadde ikke s? mye ? si om du var lege eller advokat. I et samfunn der stadig flere har mastergrad, f?r det mer ? si hvilket fagfelt en person har valgt ? studere.
Det er nemlig slik at vi mennesker bruker fagspesialisering til ? fortelle andre hvem vi er, for ? f? status, makt, penger og tiltrekke oss venner og partnere.
– Valg av studieretning p?virker ogs? holdninger, nettverk, fruktbarhet og hvem man gifter seg med – og dette kan merkes p? tvers av generasjoner.
Studievalg f?lger klare sosiale m?nstre
Kvinner er i flertall i omsorgsyrker som sykepleie og sosialt arbeid, mens menn dominerer i tekniske fag som ingeni?rfag og finans.
– M?nstrene henger sammen med sosialisering, forventninger, status, kj?nnsnormer og kulturelle stereotyper.
Foreldrenes utdanning spiller ogs? en stor rolle for barnas valg av studieretning, og unge med h?yt utdannete foreldre velger oftere utdanninger med st?rre ?konomisk risiko.
– Ogs? hvor man bor – by eller distrikt – p?virker hvilke studievalg som oppleves som naturlige og hvilke tilbud som faktisk er tilgjengelige.
Human genomprosjektet
- Prosjekt som gikk ut p? ? fullstendig kartlegge rekkef?lgen av de omtrent tre milliarder byggesteinene i menneskets DNA.
- Disse byggesteinene er nukleotider. Hele den avleste rekkef?lgen av nukleotidene i genomet ble fullf?rt i april 2003.
- Hadde over 1000 medlemmer fra mer enn 50 land, deriblant Norge.
Kilde:snl.no
Nyanserer betydningen av gener
Rosa Cheesman er opptatt av at vi ikke g?r i fellen som tidlige formidlere av genetisk forskning gjorde – og konkluderer for bastant om genenes innvirkning p? livene v?re.
– Det viktigste for meg er at genetikk bare er én brikke i puslespillet. Milj?et er avgj?rende.
Funnene fra forskningen skal ikke brukes til genetisk sortering eller karriereveiledning.
– Det er viktig ? understreke at genene ikke bestemmer framtiden din. De p?virker sannsynligheter, ikke skjebner. Milj?, kultur og erfaringer betyr minst like mye.
Folk misforst?r ofte hva genetiske studier egentlig viser.
– Jeg vil bruke genetikk til ? belyse sosial ulikhet p? nye m?ter, ikke til deterministiske forklaringer. Resultatene viser ingen faste sannheter om individer. I stedet viser det hvordan genetiske tendenser virker sammen med sosiale strukturer.
Ble rekruttert til tvillingforskning
I genetikken har tvillingstudier lenge v?rt en slags gullstandard. De har v?rt uvurderlige for blant annet ? finne ut om en egenskap, sykdom eller misdannelse i hovedsak skyldes arv eller milj?.
S?strene Cheesman har f?rsteh?nds erfaring fra ung alder.
– Vi var begge deltakere i den britiske Twins Early Development Study fra f?dselen av – et stort prosjekt som f?lger alle tvillinger f?dt i Storbritannia mellom 1992 og 1995. Det har kommet mange spennende studier, blant annet om l?ring, utvikling og mental helse, ut av det, forteller Rosa.
Jeg vet at s?steren min kommer til ? v?re der og passe p? meg.
Hun fant slik glede i det at hun ble ansatt i prosjektet.
– Jeg ble assistent i ung alder, og jobbet med ? analysere dataene fra denne store unders?kelsen.
S?strene var imidlertid fast bestemt p? ? ikke hele tiden gj?re det samme.
– Vi ble stadig vekk sammenlignet med hverandre, og da var det veldig naturlig for oss ? opps?ke ulike arenaer.
De falt derfor ned p? henholdsvis genetikk og antropologi. To fagfelt som ligger temmelig langt fra hverandre p? det akademiske kartet.
Men i det siste har s?strene n?rmet seg hverandre, ogs? faglig.
– Vi oppdaget etter hvert at vi utviklet overlappende interesser. Det passer med en teori i atferdsgenetikk kalt ?active gene-environment correlation?. Den sier at vi over tid skaper milj?er som passer egne genetiske tendenser. Jeg har orientert meg mer og mer mot forskning p? sosial ulikhet og samfunnssp?rsm?l i genetikk, mens Margie forsker p? bruk av sensitive data – ogs? genetisk data – i samfunnsvitenskap.
Under konferansen i Oslo med tittelen ?Biodata, Surveillance and Society? var det Rosa som var fisken p? land.
– Jeg er omtrent den eneste her som driver med genetisk forskning. S? jeg er litt nerv?s, sa hun f?r foredraget.
Men hun var egentlig ikke bekymret.
– Jeg vet at s?steren min kommer til ? v?re der og passe p? meg.