Har du noen gang sett en gallmygg? Nei? Det er kanskje ikke s? rart. Gallmygg er sv?rt sm?. De fleste er bare et par millimeter store. De minste er under én millimeter p? sokkelesten.
Selv om de fleste av oss ikke legger merke til den lille myggen, finnes den overalt. Gallmygg er en av de mest tallrike insektgruppene p? kloden. Ny forskning antyder at hver sjette dyreart p? jorden kan v?re en gallmygg.
– De siste ?rene har vi begynt ? skj?nne hvor artsrik denne familien er, forteller f?rsteamanuensis Hallvard Elven p? Naturhistorisk museum ved UiO. Han er en av museets fremste eksperter p? insekter og har viet store deler av de siste sju ?rene til ? studere gallmygg.
– Jeg kan snakke i timevis om gallmygg. Jo mer jeg l?rer om dem, desto mer fascinerende synes jeg de er.
Avhengig av planter
Gallmygg er en viktig del av ?kosystemet. De aller fleste planter er hjem for en eller flere arter gallmygg.
De lever brorparten av livet sitt i planter. Eggene legges i planter. De mest popul?re stedene er inne i knopper, blader og stengler. N?r larvene klekkes, danner de ofte galler. Derav navnet gallmygg.
Gallene ser ut som unormale utvekster. De fungerer b?de som matpakke og beskyttende hjem for de sm? larvene.
Larven bor i gallen i noen uker. Noen overvintrer. Da kan de ligge der uvirksomme som fullvoksne larver i nesten et ?r.
– Larvene er enkelt oppbygd. I praksis er en larve bare en sekk med en tarm i.
N?r larvene er ferdig utviklet, forpupper de seg og omdannes til voksne mygg. Da kan de omsider sveve rundt p? moder jord. Uheldigvis har de ikke mye tid til ? nyte livet. Voksne gallmygg lever ikke lenge. De overlever sjelden et d?gn.
– Ofte lever de bare i noen f? timer, forteller Hallvard Elven.
Selv om de voksne myggene har munn, spiser de sv?rt lite i den korte tiden de har igjen av livet.
– Da har de andre ting ? tenke p?!
Voksenlivet deres best?r av ? pare seg og legge egg.
Myggene er utrolig skj?re. Det skal lite til f?r de rives i biter. De er likevel robuste nok til ? kunne formere seg og bringe genene sine videre.
– Det er rart at naturen har skapt s? vakre kunstverk som bare skal leve i noen f? timer. Den aller vakreste arten jeg har sett, er fra Venabygd i Gudbrandsdalen. Den er staselig med lange antenner og svart, hvit og r?dspraglete kropp.
Store m?rketall
Det store sp?rsm?let er hvor mange arter gallmygg som finnes. I dag kjenner forskere til 6000 ulike arter verden over.
Uheldigvis er det sv?rt vanskelig ? skille gallmygg fra hverandre.
– De fleste artene er beskrevet s? d?rlig, at vi ikke klarer ? identifisere dem bare ut ifra utseendet. Mange er beskrevet ut ifra hvordan gallene og larvene ser ut, men dette er til lite hjelp n?r vi skal artsbestemme voksne mygg.
Da Hallvard Elven i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med Artsdatabanken kartla gallmygg for noen ?r siden, fant han 93 nye arter i Norge.
– Vi har fortsatt et uhorvelig stort materiale som vi ikke har rukket ? g? igjennom.
Dette er store mengder mygg som Naturhistorisk museum har samlet inn fra plantepr?ver de sju siste ?rene.
– I Norge kjenner vi n? til rundt 350 arter, men det er sannsynligvis bare toppen av isfjellet.
I en studie i Canada i 2016 brukte forskere DNA-strekkoding for ? kartlegge flygende insekter. Da analyseres et spesielt gen som gir en unik identifikasjon av hver enkelt art.
Resultatet var oppsiktsvekkende. Fra f?r av kjente de canadiske forskerne bare til hundre gallmyggarter i Canada. Da de samlet inn gallmygg i feller fra en rekke ulike omr?der i Canada og DNA-testet hele fangsten, fant de 9000 nye arter. Du leste rett: Ni tusen nye arter!
Forskerne ansl?r n? at Canada alene kan ha over 20 000 arter, og at det kanskje finnes s? mange som 1,8 millioner arter p? jorden.
– Det betyr at gallmygg kan v?re blant de mest artsrike dyregruppene p? jorden, sier Elven.
Finske forskere er n? i gang med den samme studien som i Canada. De har allerede funnet minst halvannet tusen arter gallmygg i hjemlandet sitt.
S? sannsynligheten er absolutt til stede for at det ogs? finnes tusener av ukjente arter i Norge.
Biologisk bekjempelse
Det finnes gallmygg p? nesten alle planter som vi mennesker er interessert i. Vi moderne mennesker importerer mange fremmede planter til Norge.
– Her f?lger det med nye arter gallmygg, men disse artene g?r sjelden p? ville norske planter. De er som oftest trofaste til en bestemt plante eller noen f? plantearter innen samme slekt.
Gallmygg p?virker utviklingen av b?de fr? og blader. Noen arter kan f?re til store skader p? nyttevekster i jordbruket.
– Det gjelder s?rlig de gallmyggene som angriper korn og fruktbusker.
Noen gallmygg kan v?re plagsomme for skogbruket. De legger eggene sine i kongler. Det er uheldig. Larvene kan skade fr?ene.
Hallvard Elven skal n? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e med Norsk institutt for bio?konomi (Nibio) for ? unders?ke hvilke arter gallmygg som skader landbruket. Artsdatabanken st?tter dette forskningsprosjektet med tre og en halv million kroner.
Nibio er spesielt interessert i ? vite hvordan de skadelige gallmyggene kan bekjempes. En l?sning kan v?re ? bekjempe dem med en predator. Denne predatoren kan v?re en annen gallmygg. For selv om alle gallmygg er i slekt med hverandre, kan noen av dem angripe slektningene sine med stor vellyst.
Denne tanken er ikke ny. Det er kjent at gallmygg kan brukes som biologisk v?pen. I dag er det sv?rt vanlig verden over ? bekjempe bladlus med gallmyggen Aphidoletes aphidimyza. Dette er en brutal aff?re. Gallmygglarven tar tak i beinet p? bladlusen og suger den tom for blod. Da m? bladlusen gi tapt.
Hallvard Elven ?nsker ? presisere at de f?rreste gallmygg er skadedyr.
– Gallmygg har mange viktige funksjoner i naturen og er viktig n?ring for b?de fugler og rovinsekter.
Mygglarvene er herlig snadder. De er rike p? proteiner.
– Mange larver ligger gjemt i gallene om vinteren. Det vet fuglene.
Et eksempel er de oransje mygglarvene i s?kalte ?vierroser?, som er de store og roseformede gallene p? selje og vier.
– Fuglene hakker opp vierrosene og f?r tak i godbitene.
Klekker dem ut hjemme
For ? kunne studere voksne gallmygg ?dyrker? Hallvard Elven gallmygg i klekkebegre. Han f?lger nitid med gjennom hele klekkesesongen.
– Det er et kappl?p med tiden. Klekkebegrene m? sjekkes hver dag.
Ettersom han ikke kan v?re p? jobb 24 timer i d?gnet sju dager i uken, har han alle klekkebegrene hjemme. Det synes familien hans er helt ok.
– Hvis jeg ikke f?r sjekket klekkebegrene en dag, m? jeg dessverre kaste alt som er klekket den dagen, beklager Elven.
Han pr?ver ? ta bilder av alle artene, b?de n?r de er larver og n?r de er blitt fullvoksne hunner og hanner. Han s?rger ogs? for at mange av artene blir DNA-strekkodet.
– Alt dette er viktig for fremtidige artsbestemmelser av gallmygg.