En fjerdedel av sommerfuglene v?re st?r p? dagens r?dliste. Sommerfuglene er ikke alene. Sv?rt mange insekter er truet, beklager f?rsteamanuensis Hallvard Elven p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Han har nylig jobbet med ? kartlegge tilstanden for alle landets 2300 sommerfuglarter, for ? se p? hvem av dem som b?r defineres som truet i neste r?dliste. Det er Artsdatabanken som publiserer r?dlisten. Den blir klar neste ?r.
At insektmangfoldet g?r sterkt tilbake, overrasker ikke Hallvard Elven.
– Dette skyldes f?rst og fremst tap av leveomr?der. I Norge er dette et st?rre problem enn milj?gifter. Derimot er spr?ytemidler en langt viktigere ?rsak i mange andre deler av verden.
F?rre blomsterenger
Mange insekter liker seg best i blomsterrike kulturlandskap. Her er fluer, bier og sommerfugler viktige insekter.
– De har f?tt d?rligere k?r etter at det norske jordbruket ble industrialisert.
– Hvor var disse insektene f?r mennesket startet med husdyr og sl?tteng?
– Insektene i dagens kulturlandskap eksisterte lenge f?r jordbruket. Blomsterrike enger fantes ogs? f?r menneskets tid. Ikke glem at ullh?ret nesehorn og mammut har beitet her.
Andre viktige ?kosystemer med mye blomster er rasmarkenger, strandenger og brannflater etter naturlige skogbranner.
Industrialisert skogbruk
Mange insekter er avhengige av gammel skog. Dette er skog med naturlig foreldelse og mye d?dt vev. Billene er den klart viktigste artsgruppen i skogen.
– Tr?r har et nytt liv etter d?den. Da vrimler det av insekter og sopp.
Det moderne skogbruket ?delegger for insekt-ene. Det er nettopp de syke, svekkete og d?de tr?rne som er de viktigste biotopene for insekter. Slikt er det lite av i plantasjeskog.
Utbygging og klimapress
Mange norske sommerfugler trives bare langs kysten av Oslofjorden og S?rlandet.
Uheldigvis er disse omr?dene ogs? popul?re for oss mennesker. Det bygges mye. Samtidig f?r insektene drahjelp av klimaendringene.
– N?r klimaet blir varmere, trekker sommerfuglene nordover.
Klimaendringene f?rer faktisk til at hele Europas fauna trekker nordover.
– Mange norske arter vil tape p? at klimaet blir varmere. De artene som sitter igjen med svarteper, er de som lever langt mot nord og h?yt til fjells. De har ingen steder ? flykte til.
Hallvard Elven forsker p? hvordan klimaendringene p?virker de nordligste artene.
– Jo lenger nord vi kommer, desto sterkere er klimaeffekten. Det g?r derfor hardest ut over de arktiske artene.
Desimeres
Selv om landets s?rligste arter brer seg nordover, betyr ikke det n?dvendigvis at de blir mer tallrike.
– Lokalt vil artene fortsatt g? tilbake fordi leveomr?dene forsvinner. Det gjelder s?rlig de insektene som er avhengige av blomsterenger og gammel skog.
Hallvard Elven beklager at han ikke har gode nok tall til ? kunne gi eksakte svar.
– Ett av problemene v?re er mangelen p? langtidsoverv?king. Vi har mye data om hvor insektene finnes i dag og hvor de fantes f?r. Vi kan se om antall lokaliteter g?r tilbake, men antall individer p? de enkelte stedene har vi lite kunnskap om.
Store konsekvenser
Hallvard Elven advarer om store ringvirkninger n?r insektbestanden g?r tilbake. Insektene er langt nede i n?ringskjeden og er sv?rt viktige brikker i ?kosystemet. De har spist planter s? lenge de har eksistert. De fleste fugler spiser insekter. Mange insekter er dessuten viktige pollinatorer.
– De viktigste pollinatorene v?re er bier og fluer. Alle snakker om bier, men totalt sett mistenker jeg at fluer er enda viktigere. Forklaringen er at det er uhorvelig mange flere av dem enn bier. Spesielt i nord.
Dessuten er det mange blomster som bare tiltrekker seg fluer. Et eksempel er kakaoplanten. Den trenger en helt spesiell sviknott til pollineringen sin.
– Uten sviknotten hadde vi ikke hatt sjokolade.
Manglende pollinering kan koste oss dyrt.
– Den ?rlige, globale verdiskapingen av pollinatorer er beregnet til 5,5 billioner kroner. Pollinatorene er derfor sv?rt viktige for jordbruket, poengterer Hallvard Elven – og legger til noen alvorsord:
– Insektene m? reddes for sin egen del og ikke bare for rollen sin i matproduksjonen. Jorden blir et fattig sted om vi ikke tar vare p? naturen. Det er en tendens til at folk fremstiller naturen som et maskineri der hver enkelt art har sin rolle de skal oppfylle. De sp?r hva hensikten er med den enkelte art. Dette sp?rsm?let er feil. Hensikten til alle artene er bare ? spise, formere seg og f?re genene sine videre til neste generasjon. Sammen skaper de den naturen som vi er avhengige av.