I flere ti?r var han – for det var oftest en han – selve innbegrepet p? den norske etterkrigstidens suksesshistorie. Fagl?rt, velorganisert og arbeidsvillig ble han sett p? som selve grunnlaget for v?r nasjonale stolthet og rikdom.
– Det ble lenge investert mye i en heltefortelling om oljearbeideren, sier David Jordhus-Lier, professor p? Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Oljearbeideren temmet naturen og tok stor risiko p? v?re vegne.
Da Phillips petroleum fant olje for staten Norge p? slutten av 1960-tallet, ble oljearbeideren raskt skrevet inn i den nasjonale fortellingen om hvordan vi bygde landet.
– Det ble tegnet et bilde av en gruppe arbeidere som ofret liv og helse for Norges oljerikdom.
Instrumentaliseringen av oljearbeideren
Siden midten av 1930-tallet hadde det s?kalte treparts澳门皇冠体育,皇冠足球比分et tjent den norske ?konomien godt. Kompaniskapet av staten, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene gjorde at b?de NHO og LO fikk en h?nd p? rattet i styringen av samfunnsutviklingen.
De fikk derfor ogs? sin andel i fortellingen om den stolte oljearbeideren.
Mange oljearbeidere s? p? dette som et dobbelt svik.
– Oljearbeideren ble det vi i samfunnsvitenskapen kaller et boundary object – noe flere ulike akt?rer har felles eierskap til og ?nsker ? definere p? sin m?te.
Arbeidstaker- og arbeidsgiverforeningene formet de oljeansatte i sitt bilde.
– Det var ikke opp til dem som jobbet i bransjen selv. De ansatte ble instrumentalisert og brukt av ulike akt?rer. Etter hvert ble det koblet til begrepet ?oljearbeider?. Det var ikke vanlig ? si tidligere. Da ?jobbet man i olja?. Oljearbeider er et konstruert begrep som brukes aktivt i fortellingen om oljealderen.
Reaksjoner fra oljebransjen
Etter hvert som klimaendringene ble tydeligere, oppsto en spenning mellom klimanasjonen og oljenasjonen Norge. Oljearbeideren havnet i kryssilden.
– I det nye ?rtusenet begynte det ? sirkulere en annen historie om oljearbeideren. I denne ble han en del av problemet – en representant for ?karbon?konomien? som m?tte fases ut, sier Jordhus-Lier som sammen med kolleger, blant annet fra Fafo, har intervjuet oljearbeidere om arbeidshverdagen deres.
I 2018 vedtok AUF ?r 2035 som slutt?r for norsk petroleumsvirksomhet. Kort tid etter spilte ungdomspartiet en n?kkelrolle da Arbeiderpartiets landsm?te skrotet planene om ? konsekvensutrede oljeboring utenfor Lofoten, Vester?len og Senja – snedig forkortet med assosiasjoner til kj?rlighet til havet – LoVeSe.
– Mange oljearbeidere s? p? dette som et dobbelt svik. Ikke bare fra partiet de lenge hadde sett p? som sin viktigste politiske st?ttespiller, men ogs? fra den oppvoksende generasjonen.
Oljearbeiderne fortalte forskerne at de ble provosert av arrogansen som ble vist overfor arbeidsplassene i industrien.
– Dels uttrykte de frustrasjon over hvordan politiske vedtak ble fattet p? geografisk og f?lelsesmessig avstand fra arbeidsplassene. Formuleringer som ?de sitter p? Ut?ya og vedtar en avvikling innen 2035? er typiske.
En tillitsvalgt i Fellesforbundet sa det slik: ?Noen har jo til og med programfesta at vi skal vedta 100 000 nye fornybare arbeidsplasser. Jeg holdt p? ? si, hvorfor ikke 200 000? S? har du et dobbelt s? godt vedtak. (latter). Neida. Men det forteller jo hva som er seri?siteten i tiln?rmingen.?
Politikerne kan gj?re lite
Den norske modellen tjente landet godt i bygging av felles velferd.
Men den viste seg mindre egnet til ? takle klimakrisen.
– Den amerikanske statsviteren Matto Mildenberger peker i boka ?Carbon Captured – How Business and Labor Control Climate Politics? p? at selv om Norge var tidlig ute med tiltak som karbonskatt, har vi et politisk system som systematisk skjermer karbonintensive industrier fra reelle kostnader og kutt.
Mildenberger bruker nettopp 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger i Norge som et eksempel p? hovedtesen i boka.
Vi er ogs? foreldre og besteforeldre som er opptatt av v?re barn og barnebarns framtid.
– Hans p?stand er derfor at politikere i virkeligheten har begrenset handlingsrom n?r de lager klima- og milj?politikk. Resultatet er sm? reformer som i navnet bevarer Norges omd?mme som klimanasjon, samtidig som de beskytter karbonintensiv kapital og arbeidsplasser, sier Jordhus-Lier.
Politikk som truer forankrede interesser, har en tendens til ? mislykkes.
– Olje- og gassbransjen er ofte dobbelt representert. De har politisk allierte b?de i arbeidstakersiden og p? arbeidsgiversiden, b?de til venstre og h?yre. Klimakampen har drevet katten og hunden inn i samme hj?rne.
Den mystiske oljelobbyen
Innimellom kan vi lese om oljelobbyen og dens store makt. Men hva er det egentlig vi snakker om n?r vi snakker om oljelobbyen?
– Det er en litt diffus st?rrelse som konstitueres noe ulikt hver gang n?ringen er truet, forteller Jordhus-Lier.
En sentral akt?r i denne maktut?velsen er uansett organisasjonen KonKraft, som p? sin egen nettside presenterer seg som ?en 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, N?ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Styrke.?
Lobbyforsker Ketil Raknes ved H?yskolen Kristiania skrev i 2020 i Aftenposten at de tette b?ndene mellom LO og Arbeiderpartiet p? arbeidstakersiden og H?yre og NHO p? arbeidsgiversiden ?holder energi- og milj?politikken i et jerngrep, og effektivt forhindrer milj?tiltak som p?f?rer industrien kostnader s? lenge H?yre eller Arbeiderpartiet er representert i en regjeringskoalisjon?.
Leder i LO Oslo, Ingunn Gjerstad, hevdet overfor forskerne i rapporten ?Polarisering i klimadebatten? (2021) at KonKraft har v?rt med p? ? ?viske ut konflikten mellom arbeid og kapital? i oljebransjen.
– Mens kritikere hevder at Industri Energi og Fellesforbundet gjennom KonKraft har et sterkt interessefellesskap med olje- og gassindustrien, noe som effektivt blokkerer et klimavennlig retningsvalg i LO, legger de tillitsvalgte heller vekt p? at det bare er KonKraft som er i stand til ? ?framsnakke bransjen? i m?te med en medievant milj?bevegelse.
Denne troen p? de institusjonelle kanalene er stor ogs? utenfor LO-forbundene.
?Jeg tror i mange tilfeller at fagforeningene har vel s? godt nettverk mot sentrale myndigheter for eksempel, regjering og storting [som bedriftene selv].? sa en tillitsvalgt i Norges Ingeni?r- og teknologorganisasjon (NITO) til forskerne.
Stemmene fra plattformen
Selv om de har hatt mektige krefter i sitt hj?rne, har oljearbeiderne ofte f?lt seg temmelig maktesl?se i m?te med milj?bevegelsens dominans i det offentlige ordskiftet, s?rlig i massemedier og p? sosiale medier.
– Kort oppsummert finner vi st?tte for antakelsen om at klimadebatten har skapt en affektiv polarisering mellom oljearbeidere og milj?bevegelsen, alts? at gruppene st?r langt fra hverandre og er f?lelsesmessig investert i uenigheten, sier Jordhus-Lier.
Med ordene til en tillitsvalgt i Fellesforbundet:
?Frustrasjonen ute hos oss som er i bransjen og jobber kontinuerlig med dette, er jo at vi er opptatt av realpolitikk, mens det er noen som er opptatt av symbolpolitikk?
En f?ler jo at en har milj?bevegelse og en del politikere som mener at en skal omstille seg til arbeidsledighet
Oljearbeiderne selv gir gjerne uttrykk for at de kommer til kort mot milj?bevegelsen:
?Den gr?nne bevegelsen, de har v?rt knallflinke. De har v?rt dyktige til ? bruke media, de n?r fram med budskapet sitt. Men v?r bransje, Norsk Olje og Gass (i dag Offshore Norge red.anm.), som egentlig er v?r interesseorganisasjon, har sittet p? gjerdet og egentlig bare sett toget kj?re forbi.?, fortalte en tillitsvalgt i forbundet Industri Energi, dagens Styrke, til forskerne.
– At forholdet til milj?bevegelsen er anspent, er ikke det samme som at de tillitsvalgte avfeier selve klimasaken. De ansatte i oljebransjen godtar nemlig ikke at andre skal ha monopol p? klimaengasjementet, forteller Jordhus-Lier og illustrerer med et sitat fra en tillitsvalgt i Fellesforbundet:
?Vi er ogs? foreldre og besteforeldre som er opptatt av v?re barn og barnebarns framtid og vil at det skal v?re en levedyktig klode. Men vi har kanskje en litt annen tiln?rming til disse problemstillingene.?
Kamp mellom klima og arbeid
Arbeidslivsforskerne Norah R?thzel og David Uzzell kaller dette ?the jobs versus environment dilemma?.
– Det peker nettopp p? spenningen mellom behovet for arbeidsplasser og kravet om milj?tiltak. For mange arbeidere oppleves klimadebatten som et valg der enten jobben eller naturen m? ofres.
Olje- og gassn?ringen sysselsetter direkte og indirekte over 100 000 mennesker.
– Den er b?rebjelken i lokalsamfunn langs vestlandskysten og ringvirkningene strekker seg langt inn i leverand?rindustri, serviceyrker og transport.
Forslag fra milj?aktivister eller politikere som ikke samtidig gir troverdige svar p? hvordan arbeidsplassene skal bevares eller erstattes, m?ter derfor rask motstand.
– De blir avfeid som kunnskapsl?se og virkelighetsfjerne, og som uttrykk for manglende forst?else for hva som faktisk st?r p? spill. Det er en sterk enighet blant oljearbeiderne vi snakket med om at milj?bevegelsen ikke tar arbeidsplassene deres p? alvor.
Som en tillitsvalgt i Fellesforbundet sa det:
?En f?ler jo at en har milj?bevegelse og en del politikere som mener at en skal omstille seg til arbeidsledighet.?
Oljearbeiderne reiser seg
P? den tiden da Greta Thunberg hadde inspirert tusenvis av ungdommer til ? klimabr?le foran Stortinget, hadde oljearbeiderne f?tt nok.
Raskt fikk gruppa ?Oljebr?let? over 200 000 medlemmer p? Facebook. De bak sa at den var ?startet for ? gi en plattform for de som ikke st?tter Klimabr?let.? I sosiale medier skrev tusenvis av mennesker ordene ?stolt oljearbeider? p? profilbildet sitt.
Ogs? her spilte nok den noe diffuse oljelobbyen en rolle.
– Men vi skal v?re varsomme med ? tenke at alt er orkestrert av bransjen. Det er helt reelle frustrasjoner hos de mange ansatte i oljen?ringa som kommer til uttrykk i slike bevegelser.
Kampanjene lyktes, i noen grad.
– Milj?bevegelsen har siden f?lt at de har m?ttet m?te oljearbeiderne i ?yeh?yde. Ikke bransjen, men arbeiderne. De holder fortsatt et kritisk blikk p? Equinor og selskapene.
De ansatte ble instrumentalisert og brukt av ulike akt?rer.
Klimaforkjemperne tonet ned kritikken.
– De forstod at det var klokt ? anerkjenne at dette er viktige arbeidsplasser, hvis ikke ville de bli oppfattet som elitistiske.
Ogs? oljearbeidere tar til orde for forsoning med milj?bevegelsen.
En tillitsvalgt i Fellesforbundet sa det slik:
?Vi skal ikke demonisere milj?bevegelsen heller, og i mitt hode s? m? vi jo fors?ke ? finne en eller annen form for tiln?rming der vi ikke prim?rt blir opptatt av ? skyte hverandre ned.?