Gerd Faltings er en ledende matematiker innen aritmetisk geometri og hans ideer og resultater har omformet feltet. Faltings har l?st historiske matematiske g?ter som lenge stod ul?ste, og etablerte dermed nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Han regnes som en ruvende skikkelse. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel p? dyp matematisk innsikt, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) i pressemeldingen sin. De har delt ut den gjeve matematikkprisen siden 2003. Abelprisen p? 7.5 millioner kroner deles ut av H.K.H. Kronprins Haakon i Universitets Aula i Oslo 26. mai 2026.
L?ste stort matematisk problem
En av de eldste og mest sentrale deler av matematikken er ? l?se ligninger kun ved bruk av heltall. Disse problemene kalles diofantiske ligninger og er oppkalt etter den greske matematikeren Diofantos. Et eksempel er Pytagoras’ l?resetning (x?+y?=z?). Denne ligningen har uendelig mange l?sninger som er heltall. To enkle eksempler er 3?+4?=5? eller 9+16=25 og 5^2+ 12^2 = 13^2 eller 25+144 = 169. Diofantiske ligninger st?r i sentrum av Gerd Faltings’ arbeid innen aritmetisk geometri.
Forbl?ffet ekspertene
Et diofantisk problem kjent som Mordells formodning (1922) fascinerte den matematiske verdenen i 60 ?r. Denne formodningen, eller matematiske g?ten, antar at en vid rekke med ligninger bare kan ha endelig mange rasjonelle l?sninger. Faltings hadde ikke som m?l om ? l?se Mordells formodning da han begynte ? studere den, men h?pet likevel at arbeidet ville f?re til interessante funn. Da han overraskende og br?tt l?ste g?ten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han ber?mt n?rmest over natten. Det matematiske beviset forbl?ffet ekspertene og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem, skriver DNVA.
F?rste pris p? ungdomsskolen
Gerd Faltings ble f?dt i Gelsenkirchen i 1954 i Vest-Tyskland. Allerede p? ungdomsskolen vant han en nasjonal pris i matematikk. Han valgte ? ta utdannelse i matematikk og etter doktorgraden tilbrakte han et ?r p? Harvard som stipendiat.
? Mitt f?rste m?l var ? f? fast ansettelse som professor, s? jeg kunne leve av matematikk, sa Faltings i 2024, sier han til DNVA.
Da han var 28 ?r, ble han professor ved Bergische Universit?t Wuppertal i Tyskland. ?ret etter, i 1983, kunne han presentere beviset for Mordells formodning – og gjorde den til Faltings’ teorem.
Max Planck Institutt
I 1994 ble han ansatt p? Max Planck Instituttet for Matematikk i Bonn. Som ansatt her fikk Faltings en unik frihet til ? fortsette matematikkforskningen. Han har etablert seg som en av de mest prominente matematikere i Tyskland og har bidratt til ? gj?re instituttet i Bonn til et verdenskjent senter for aritmetisk algebraisk geometri.
For tre ?r siden ble Faltings professor emeritus ved samme institusjon.
? Jeg arbeider fremdeles med matematikk, men jeg trenger ikke g? i administrative m?ter lenger, har Faltings uttalt.