Artikler - Side 66

Dagens internett bygger p? gammeldags teknologi fra sekstitallet og er blitt en voldsom flaskehals for mobile datasystemer. N? planlegger forskere fremtidens internett. Det nye nettet kan v?re klart om tjue ?r.

Rundt de store byene har den farlige UV-str?lingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang p? ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.

Spiss giftsl?rsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ?rliten bit kan ?delegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller.

Kva er forholdet mellom skj?nnlitteratur og sakprosa? B?r ogs? romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fl?gstad og professor i sakprosa, Johan L. T?nnesson, til ein samtale.

Mange sto i en fortvilende, livstruende og formodentlig ?relang ventesituasjon f?r de kunne komme inn i metadonbehandling. Og s? ?pner forskerne en fristende snarvei ¨C om venterne bare aksepterer ? bli med p? et eksperiment.

¨C Mange tror vi alltid m? ned p? molekyl?rniv? for ? finne ut noe nytt om menneskekroppen. Men slik er det ikke. Ved ? studere samspillet mellom hjerte, blodstr?m, blodtrykk og kroppstemperatur hos friske menneskser, har vi kommet fram til helt ny kunnskap om hvordan kroppen regulerer seg selv, sier Karin Toska.

Popul?re svenske jentebloggere blir lest av hundretusenvis hver uke, og de kan blogge p? heltid gjennom ? tillate annonser p? nettsiden sin. Hva slags verdier er det de forfekter i bloggene sine?

Sex skaper ikke forskjell mellom individene, men tviholder p? de beste egenskapene til dem som parrer seg. Det viser studier av bakteriesex. Den nye erkjennelsen er viktig i jakten p? en vaksine mot hjernehinnebetennelse.

Professor ?ystein Wiig har de siste tjue ?rene merket over 1000 isbj?rn. N? har han nettopp festet satellittsendere p? isbj?rner mellom Gr?nland og Canada, for ? studere om vandringsm?nsteret deres endrer seg n?r isen smelter.

¨C Det er p? teaterscenen kvinner f?rst blir synlige som selvstendige akt?rer, lenge f?r alle andre arenaer i samfunnet, forteller Live Hov. N? studerer hun den aller f?rste danske, svenske og norske Nora ¨C Ibsens mest ber?mte kvinne.

¨C ? sikre de beste forskerne rikelig med penger, godt utstyr og frie hender, er p? ingen m?te nytt. P? sett og vis ble v?rt f?rste senter for fremragende forskning opprettet allerede p? 1930-tallet, sier John Peter Collett.

Enorme mengder av stoffet nitrogen blir p?st ut i naturen. Resultatet er en ny og kunstig situasjon: Helt ferske forskningsresultater tyder p? at det har skjedd en historisk overgang fra at planteveksten i sj?er er begrenset av mangel p? nitrogen, til at veksten begrenses av for lite fosfor. Livet i sj?ene er ikke som f?r.

Kvantekjemikere har avsl?rt at en stor gruppe molekyler f?r n?yaktig den motsatte magnetiske egenskapen n?r magnetfeltet blir sterkt nok. ¨C Resultatet er sv?rt uventet, sier kjemiprofessor.

Faren for flodb?lger er stor hvis steinskred treffer vann. N? har forskere for f?rste gang rangert alle norske innsj?er etter tsunamifaren. Resultatene gir en viktig pekepinn p? hvor geologene b?r unders?ke berggrunnen n?rmere.

'Man er ikke f?dt som kvinne - man blir det', skrev Simone de Beauvoir i Det annet kj?nn i 1949. I v?r tid har oppfatningen at 'kvinnelige' egenskaper, tilb?yeligheter osv., i stor grad bygger p? sosiale konstruksjoner, bred st?tte i offentligheten. Men er det hele sannheten? Gir det mening ? snakke om noe 'spesifikt kvinnelig' i dag, ut over det biologisk selvf?lgelige? Vi har stilt seks forskere fra ulike fagfelt ¨C biologi, sosiologi, lingvistikk, hjerneforskning, filosofi og psykologi ¨C de samme sju sp?rsm?lene.

Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. ¨C Men ved ? gj?re kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ¡±det andre kj?nn¡±, p?peker Gro Hagemann.

Rafflesia arnoldii blomstrer med planterikets st?rste blomst: Den kan bli over ¨¦n meter i diameter og ti-tolv kilo tung. N? er forskere ved UiO i ferd med ? avdekke dens historie.
¨C Ingen har noen gang greid ? dyrke fram den utryddingstruede blomsten fra et fr?. Med nytt hypermoderne veksthus p? T?yen kan vi bli de f?rste. Det blir i s? fall en verdenssensasjon, garanterer Mika Bendiksby.

Fremtidens solceller, som utvikles ved Universitetet i Oslo, skal fange opp tre til fire ganger mer energi enn hva som er mulig i dag. Oppskriften er spesiallagete nanopartikler, oppdeling av lyspartikler og st?rre utnyttelse av lysspekteret.

°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ösinstitusjoner i Norge og Europa f?lger alle den samme matematiske loven: N?r universiteter har tidoblet antall forskere, har de samtidig ansatt tjue ganger flere byr?krater. Alt tyder p? at helseforetakene f?lger den samme trenden.

Tro det eller ei: Du kan glemme oppvaskmaskinen! Bestikk kan n? rense seg selv. Hemmeligheten er et nanolag med beskyttende atomer.

Over 200 nordmenn ble operert p? ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem ?rene. N? har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i ? feste seg p? proteser.

Et hovedform?l med folkeretten, er ? sikre staters og menneskers overlevelse. N? er den samme retten i ferd med ? true menneskehetens eksistens.

Nanoforsker vil bruke sollys til ? fjerne bakterier i drikkevannet p? den afrikanske landsbygda. L?sningen er ? la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosm? defekter.

Ved ? endre p? atomsammensetningen kan forskerne designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. Det kan revolusjonere alt fra energiproduksjon til medisinsk behandling.

Norge satser ikke nok p? forskning p? nanoteknologi og er n? p? jumboplass i Europa.