Artikler - Side 71

Senter for utvikling og milj? (SUM) feirer sitt ti?rsjubileum, og fokuset er tilbake til utgangspunktet: Verdens fattigdom.

Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge f?r skjebne?ret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker

Norge har i mange ti?r fremst?tt som et foregangsland n?r det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk ? v?re god, men hvor gode er vi egentlig n?r det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri f?r over emnet.

Kosovo-krigen v?ren 1999 flyttet temaet ?humanit?r intervensjon? h?yt opp p? den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles ?humanit?r okkupasjon?. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om frav?ret av et FN-mandat. Men er slike ?humanit?re? aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?

Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av l?se lufta: ? De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,

- Vi har lett for ? skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet p? den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse p? den andre siden, som om det skulle v?re umulig ? oppn? begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig ? skape en skole som tar vare p? helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er ? ta vare p? barns nysgjerrighet og glede ved ? l?re, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):

?Norsk geologisk forskning er av god standard sammenlignet med tilsvarende forskning i land med samme st?rrelse og ?konomi. Norge har flere vitenskapsfolk innen geologi pr innbygger enn b?de USA og samtlige EU-land. De geologiske milj?ene har godt °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med olje- og gassindustrien i landet og har stor betydning for denne.?

D? Knut Kristiansen br?tt gjekk bort tidleg i juli, var det ein fargerik, vidtfemnande og inspirerande personlegdom som forl¨¦t oss. Han var m?lgranskar og kulturforskar. Han var ein stor kunnskapsformidlar og ein glitrande forteljar. Han var blant dei sv?rt f? eg till¨¨t meg ? kalle danna ? men han ville ha fnyst om han h?yrde meg seie det.

I Apollons klimadebatt er det ingen som f?r siste ordet n?r vi n? avslutter debatten med tre innlegg og en sterkt kritisk bokanmeldelse.

Vi viser til artikkelen ?Kritisk sollys p? klimadebatten? av astrofysikerne P?l Brekke og Oddbj?rn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne v?re mer spesifikke p? noen punkter.

I boken Klima for alle pengene! etterlyser ?ystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til ? mistenkeliggj?re sentrale akt?rer i klimadebatten vanskeliggj?r imidlertid en saklig debatt.

Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette f?rte oss over i nye og spennende fagomr?der, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter S?tre.

Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er ?stor allmenn interesse for den s?kalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi?.

Professor Dagfinn F?llesdal og hans medarbeidere har i Apollon nr. 3/1998 gitt velformulerte og leseverdige innlegg om dagens etikkforskning. Det er imidlertid et aspekt som mangler - det onde.

I v?r gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til ? avdekke nye deler av utviklingshistorien. °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öen har ogs? resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen sp?rsm?l som pirrer v?r nysgjerrighet.

Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom de trange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas i Velferdsbygningen p? Blindern og tok med oss v?rens utgaver av avisen.

- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet ogs? etter fleire ?r som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det st?r i festtalane, merkar ein ofte ikkje s? mykje til.

Knut Inge Riksen disputerte v?ren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til ? rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har f?tt atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for f?rste gang sine synspunkter p? norsk. Tidvis blir dette ?rhundre omtalt som skaml?shetens ?rhundre. Det er n? b?de tid for ? skamme seg og ? erkjenne at skammen virker siviliserende p? oss.

N?r vi diskuterer formidling av vitenskap, snakker vi nesten alltid om massemediene.

- Det er en nesten fullstendig mangel p? samtale over kulturgrensene p? Universitetet i Oslo. Apollon burde bli en arena for slik samtale. Men f?r dialogen kan komme i gang, m? samfunnsvitere og humanister slutte ? kokettere med sin uvitenhet om hva vi matematikere og naturvitere driver med.

Ved den f?rste jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-?ra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville v?re med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som n? lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men v?re grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og n? kommer Verdikommisjonen.

Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redakt?r Johan Laurits T?nnesson 21.08.98

Idet jeg er i ferd med ? pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsunders?kelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet ?Fargerik urokr?ke?, en presentasjon av liv og l?re formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redakt?r ?nsker debatt, og han ante at synet p? hva biologisk forskning er og b?r v?re, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets st?rste institutt. Han hadde p? forh?nd spurt meg om jeg ville lese intervjuet f?r det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.

Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de p? en nostalgisk oppfatning av hvordan ting b?r v?re. De tar en erindring fra da de selv var unge og opph?yer den til moralsk m?lestokk, uten s?rlig kritisk omtanke.