Det har gitt oss en bok som samtidig som den er preget av begge opphavsmennenes fortellerglede, har ambisjoner om ? fortelle et bredere publikum noe om hva som er hva i spenningsfeltet mellom popul?rkulturelle myter og forskningsbasert kunnskap. En sympatisk idé, som i det store og hele er vel gjennomf?rt.
BARKS INSPIRERT AV AVISOPPSLAG. Bokens alibi hentes i to av Carl Barks’, Disneys i s?rklasse beste tegneseriekunstner, mest kjente historier. Barks oppfattet seg som en produsent av underholdning og virkelighetsflukt, men hentet inspirasjon til sine likevel ambisi?se og storslagne, moderne eventyrfortellinger ved ? knytte an til alleh?nde kunnskap han plukket opp. Barks-historiene i den herv?rende boken har begge en mer eller mindre direkte kobling til de mer fantasieggende og myteomspunne delene av v?r egen nasjonale historie: vikingene og deres reiser. Tydeligst er det i ”Gullhjelmen”, som tar utgangspunkt i avisoppslag Barks hadde sett om at vikingene ”oppdaget” Amerika lenge f?r Columbus. Den mest konkrete, faglige koblingen er at eventyret starter i Andeby museum, der Donald dagdr?mmer ved siden av et vikingskip som helt tydelig er modellert etter Osebergskipet, slik det var avbildet i National Geographic i 1938.
V?r helt Donald fremviser ikke det samme pietetsfulle forholdet til uvurderlige oldsaker som denne bokens andre og kanskje egentlige helter: arkeologene og konservatorene som i sin tid var ansvarlige for ? grave ut og konservere Osebergskipet, og reise museet over det. Arkeolog Knut Paasche forteller i bokens faglige halvdel historien om funnet av Osebergskipet, hvordan det nennsomt ble berget for ettertiden og hva vi har l?rt om vikingene fra dette og andre arkeologiske funn.
?PENBAR KJ?RLIGHET. Historien om funnet av Osebergskipet i 1903 og arbeidet med ? restaurere det og de andre funnene fra gravhaugen, er ikke mye mindre eventyrlige enn Barks’ historier. For ikke ? snakke om vikingenes ferd over havet. Paasche forteller med en ?penbar kj?rlighet til b?de faget, funnene og historien. Hele veien er det v?r faktiske kunnskap om denne fortiden, hvordan forst?elsen av den stadig er i endring og til dels hvordan dette forholder seg til popul?rkulturelle og popul?rhistoriske forestillinger, som st?r i sentrum.
Illustrasjonene spiller en sentral rolle ogs? i den faglige fremstillingen. Paasches tekster er gjennomillustrert med fotografier, tegninger, bilder av gjenstander, kart og plansjer, som bidrar til b?de ? underst?tte teksten og ? gj?re boken til en fryd ? bla i. Det virker paradoksalt nok irriterende n?r forlaget noen steder har valgt ? strekke den tross alt ikke altfor sterke koblingen mellom tegneserien og fagteksten ved ? tegne inn Donald og guttene i fotografier fra Osebergfunnet og -skipet. Dette lille irritasjonsmomentet antyder ogs? hvor boken ikke innfrir helt.
FORBILLEDLIG VILJE. B?de Paasches tekst og Barks’ historier st?r godt p? egne ben. I Paasches tekst og i en samlende tabell bakerst i boken skilles korrekt fra galt i Barks’ historier, men samtidig blir det synlig at det er litt lite kj?tt p? benet. P?kostede tegneserieutgaver med faglige, redaksjonelle kommentarer er blitt vanlige, og tilf?rer enkelte tegneseriegenre mye. Barks’ forankring i virkeligheten er imidlertid noe for tilfeldig til ? gi grunnlag for en grundig, historisk analyse som ligger tett p? seriene.
P? den annen side er det kanskje ikke s? farlig. Hvis en bok som denne b?de kan ?pne skeptikeres ?yne for tegneserienes kvaliteter, og ikke minst stimulere interessen for kunnskapen som finnes rundt i v?re fagmilj?er og museer, er det kanskje nok? Stikkordet her er kunnskapsformidling, og en forbilledlig vilje til ? dele kunnskap p? nye arenaer.