Forholdet mellom politikk og religion utgj?r et av statsvitenskapens, filosofiens, idéhistoriens, religionshistoriens og teologiens – og flere andre fags – mest spennende og brennbare temaer. Til alle tider har religi?sitet v?rt med p? ? forme politikk, lovgivning og samfunnssyn. Sett fra et liberal-demokratisk st?sted anno 2012 har religionene v?rt en kraft p? b?de godt og ondt. Tanker om enkeltmenneskets grunnleggende verdighet, om en lov som st?r over staten, og om behovet for maktspredning har uten tvil religi?se r?tter innenfor v?r kultur, og i den forstand er religion ogs? den dag i dag en viktig bidragsyter mange steder i verden i kampen for menneskets rettigheter og verdighet. Tanker om at rettigheter skal underlegges dogmatiske sannheter, om voldsbruk i h?yere ideers navn eller om ensretting av det offentlige rom er imidlertid ogs? tanker som har v?rt drevet frem av religi?se mennesker og institusjoner. Aller farligst – telt i antall menneskeliv og konsentrasjon av makt – har det v?rt n?r religi?s tro har g?tt fra ? v?re en tolkning og organisering av menneskets erfaring av virkeligheten til ? bli en monolittisk l?re som skal spres og sikres gjennom institusjonell, politisk makt – og, om n?dvendig, voldsmakt.
Det 20. ?rhundret har vist oss en ny side ved forholdet mellom religion og politikk (om enn med r?tter flere ?rhundrer tilbake i tid): den sekul?re religion. Det handler om den altomfattende sannhet som ikke viser til en hinsidig Gud eller en mening utenfor historien. Det handler snarere om partiet, f?reren eller bevegelsen som skal erstatte de tradisjonelle religionene, og som skal styre verden til det jordiske paradis. Det er et fenomen som er blitt kjent under navnet ?politiske religioner?, og som satte sitt skremmende preg p? det 20. ?rhundret.
POLITISKE RELIGIONER. Artikkelsamlingen ?Politikk og religion. En farlig kombinasjon?? handler aller mest om de politiske religioner, og noe mindre om religionenes rolle i politikken, selv om ogs? det er et tema som ber?res flere steder. I en viktig artikkel om islamisme tolker s?ledes Bassam Tibi, professor emeritus i Tübingen, islamismen som en politisk religion, som p? viktige m?ter skiller seg klart fra tradisjonell islam, og som i stedet b?rer mange av de totalit?re politiske bevegelsenes kjennetegn.
Boken favner over b?de norsk og internasjonal ekspertise, hvilket bidrar til at den er blitt mangfoldig og nyansert. Tonen settes godt av ?ystein S?rensens engasjerte og konsise innledning, der han trekker tr?dene tilbake til Eric Voegelins viktige bok om politiske religioner fra 1938 (en bok og en filosof som boken med fordel kunne ha kommet mer tilbake til). Juan J. Linz, professor emeritus ved Yale, f?lger godt opp med en b?de personlig og analytisk beskrivelse av livet under politiske religioner og om den politiske bruk av religion (og vice versa). Han kan huske ? ha v?rt tilstede, 10 ?r gammel, hos en familie i Berlin der man ba bordb?nn til Adolf Hitler, og han skriver med innlevelse om det komplekse forholdet mellom katolisisme og fascisme i Francos Spania.
TATT P? ALVOR. En av bokens fremste styrker at dens forfattere tar sitt tema p? alvor – ikke bare politikken, men ogs? religionen. Der statsviteres og andre samfunnsforskeres omtale av religi?sitet noen ganger henfaller til det rent sosiologisk beskrivende eller det psykologiserende, viser bokens forfattere en eminent vilje til ? forst? p? nyansert vis hva religi?sitet er, hva som skiller det ?ndelige fra det dennesidige – eller hva som forener dem – og hva som har v?rt forskjellige menneskers faktiske motivasjoner i m?tet mellom politikk og religion, p? godt og ondt. Selv med meningssterke forfattere, og med en tydelig og beundringsverdig moralsk indignasjon stilt overfor de millioner av mennesker som har lidd under totalit?re og politisk-religi?se bevegelsers fremmarsj, er tonen analytisk og klar. Viktige bidrag til denne analytiske klarhet og brodd er Gunnar Skirbekks innlegg om religionskritikk og Emilio Gentiles behandling av italiensk fascisme som en politisk religion. Flere eksempler kunne nevnes.
Oversettelsene er i hovedsak gode, og spr?ket er jevnt over klart og forst?elig. Den avsluttende artikkelen, Farhat Tajs engasjerte kritikk av skandinavisk forskning rundt pashtunstammene i grenseomr?dene mellom Pakistan og Afghanistan, er den eneste artikkelen som f?les noe malplassert i denne konteksten. Debatten som reises, er viktig: En bedre forst?else av al-Qaidas rolle i denne delen av verden er en n?kkel til ? forst? en av v?r tids fremste politiske konflikter med religi?st tilsnitt. Men debatten blir likevel for intern. Kanskje kunne man heller ha ?nsket seg en teolog eller religionshistoriker som kunne ha oppsummert debatten ved bokens avslutning, som en utfylling til de samfunnsvitenskapelige innsikter?
Det er uansett et viktig, velredigert og nyansert bidrag til debatten som her er avgitt. Boken b?r v?re av interesse for studenter og forskere innenfor flere fag enn statsvitenskapen.