Anmeldt av Svein Aage Christoffersen
Peter Wessel Zapffe (1899-1990) var forfatter, filosof, jurist, pessimist, humorist, fjellklatrer, naturverner og mere til. Dag O. Hessen rekker faktisk ? komme innom det meste i denne velskrevne og tankevekkende boken. I tillegg tar han interessante avstikkere b?de til fjellklatringens og til milj?bevegelsens historie i Norge.
Den r?de tr?den er likevel det store sp?rsm?let som romsterte rundt i Zapffes liv og forfatterskap fra begynnelse til slutt: "Hva vil det si ? v?re et menneske?"
Zapffe var en eksistensialistisk nihilist. Livet har ingen mening: "Vi kommer fra ingenting og vi g?r til ingenting". For Zapffe var sp?rsm?let om livets mening ikke bare et filosofisk sp?rsm?l. Det var et eksistensielt problem. Liv og tenkning h?rte sammen. Nihilismen, livsangsten og tungsinnet rev og slet i ham, mens han bekjempet det med skriving, fjellklatring og en til tider overd?dig humor.
Hessen vil ikke bare redegj?re for Zapffes liv og tenkning, han vil f?lge med p? ferden og "tenke med Zapffe". Det er dette som gj?r boken s?rlig interessant – og viktig. Selv om Hessen kjenner mye av seg selv igjen i Zapffes sp?rsm?l og tenkning, kommer han p? noen avgj?rende punkter ut med et annet livssyn. Hessen vil ikke bare tenke med, men ogs? mot Zapffe.
En sentral tanke i Zapffes menneskesyn var "overutrustningen". Som mennesker er vi n?rmest ved en evolusjon?r feil blitt utrustet med en overdimensjonert og dysfunksjonell bevissthet. Vi vet og forst?r mer enn vi har godt av. Som et overutrustet vesen med en metafysisk lengsel, krever vi en moralsk og rettferdig verdensorden.
Men det finnes ikke en moralsk verdensorden, og derfor heller ikke en god og allmektig gud. Zapffe var ikke bare ateist, han var som Hessen skriver, anti-teist. Han ville bekjempe troen p? en god gud.
Zapffes anti-teistiske kamp balanserte nok p? kanten av det meningsl?se. Hvis alt er meningsl?st, blir det vel ogs? meningsl?st ? rette sine anklager om mangel p? mening i livet til et meningsl?st univers? Zapffe trengte imidlertid en adressat for ? kunne gi sine skuffede livsforventninger luft. Derfor slynget han sine anklager ut mot en gud han ikke trodde p?.
N?r vi n? en gang har f?tt dette overdimensjonerte intellektet, har vi ogs? plikt til ? bruke det, mente Zapffe. Men siden bruken, n?r den er ?rlig nok, ikke f?rer til annet enn en "kosmisk panikkf?lelse", burde vi ogs? ha plikt til ? si stopp. Zapffe avsto derfor fra ? f? barn. ? f?re menneskeslekten videre, ville bare v?re "et sansel?st s?l med organisk stoff". Her skiller Hessen og Zapffe lag. For Hessen er det en forferdelig tanke at menneskeheten skulle forsvinne. Vissheten om d?den motiverer til innsats i livet.
Troen i religi?s forstand la b?de Hessen og Zapffe bak seg i ung alder, etter rystende m?ter med tilintetgj?relse og d?d. Det har jeg ikke vanskelig for ? forst?. Det jeg har st?rre vanskeligheter med, er at "tro" bare kommer til orde som taler?r for en gudommelig masterplan som skal gi mening til alt som skjer. Den tanken at "det er nok en mening med det" er mer et uttrykk for en folkereligi?s skjebnetro enn kristendom.
N?r det Hessen kaller for en mild s?ndagsskoletro er den eneste formen for religi?s tro som adresseres, og denne troen dessuten stemples som intellektuelt og moralsk uredelig, da blir det sjenerende lettvint. Det er mye tro igjen i denne boken. Zapffe ville kanskje kalt det for en metafysisk lengsel?
Zapffe var tidlig ute med ? lokalisere natur?deleggelsens rot i forbrukskulturen og vekstideologien. Hessen er enig i det, men peker samtidig p? at Zapffes naturvern var drevet av hensynet til menneskets, og s?rlig til Zapffes egne behov. Hessen for sin del har tro p? det grunnleggende prinsippet i Arne N?ss dyp?kologi: Naturen skal vernes for sin egen skyld. Alt liv har en verdi i seg selv.
N?ss innvendte mot Zapffe at vi m? skjelne mellom mening med livet og mening i livet. Hessen er enig med N?ss. At alt er meningsl?st under evighetens perspektiv, utelukker ikke at vi kan finne en mening i det livet vi tross alt lever. Biologien har utstyrt oss med en livsgnist som kan gi mening til livet her og n?.
Hessen tror p? denne livsgnisten, og tenker at har livsgnisten egenverdi, s? har alt liv egenverdi. Dette er ikke en logisk sett n?dvendig tanke, men den er mulig, slik Zapffes nihilisme er et mulig, men slett ikke et n?dvendig syn p? livet.
For egen del tror jeg ikke sp?rsm?let om "mening" prim?rt melder seg i vidl?ftige teorier om meningen med "alt". Mening melder seg f?rst og fremst som en grunnleggende erfaring vi gj?r n?r vi m?ter kj?rlighet eller barmhjertighet, n?r vi tar imot et nytt liv eller f?ler at vi g?r opp i naturen. Men erfaringen av mening melder seg ogs? i protestene mot urett og overgrep.
N?r vi ford?mmer uretten, tror vi ogs? at det finnes verdi og mening som rekker ut over ?yeblikkets tilfeldige innskytelser, noe ubetinget og universelt vi kan appellere til. Hvis livet i det store perspektivet bare er et meningsl?st s?l med organisk stoff, da kan vi vel like godt bare s?le videre?
B?de i livsgleden og i protesten kjenner jeg igjen Hessens tro p? livsgnisten. Men jeg kjenner ogs? igjen b?rende elementer i kristen tro, og ikke minst tenkning.
At vi g?r til ingenting, som Zapffe sa, og som ogs? Hessen tror, det er selvf?lgelig mulig, selv om jeg h?per og tror noe annet. Men at vi kommer fra ingenting, det er vanskeligere. Ingenting kommer av ingenting.
At noe likevel er til, og er til for meg, det er et under. Dette "v?rens-underet" kan jeg ikke forklare, men jeg kan ta imot det i undring. Hvorfor det er lagt i akkurat mine hender, det aner jeg heller ikke, men jeg forst?r at det inneb?rer en forpliktelse til ? ta vare p? det.
Og hvis det virkelig er slik, hva er da et menneske?